ja!

Jeg kommer ingen vei ved å trykke på coverene (I-phone).

Ser dette er et problem.

Du kan holde fingeren i ro et sekund eller to på omslaget og så velge "Åpne i nytt vindu", eller "Åpne i ny fane". Skal se om dette kan fikses.

En roman om ondskap

Carl-Johan Vallgren (f. 1964) er en veletablert og kjent forfatter i Sverige, som etter hvert har gjort stor suksess også i Norge. I følge Wikipedia har han utgitt 10 bøker i årenes løp. Den første utkom allerede i 1987. Kun fire av bøkene hans er oversatt til norsk - bl.a. "Kunzelmann & Kunzelmann" (2009) og "Den vidunderlige kjærlighetens historie" (2002).

I "Havmannen" møter vi barna Nella og Robert, som vokser opp under helt tragiske forhold. Faren sitter i fengsel, og etter hvert skjønner vi at det er like greit. Moren går stort sett på fylla. Kjøleskapet hjemme er stort sett tomt, og hadde det ikke vært for at Nella av og til stikker unna litt penger og det faktum at de får mat på skolen, ville de ha sultet ihjel. Moren er overhode ikke til stede i livet deres, og de eneste gangene hun dukker opp fra alkoholtåken er når hun desperat endevender Nellas rom på jakt etter penger.

Barna går i uvaskede klær de for lengst har vokst ut av, og de lukter. Dermed er de opplagte ofre for mobbing. Nella beskytter broren sin så godt hun kan, men det forhindrer ikke at han får gjennomgå så snart hun snur ryggen til. Brillene hans får stadig gjennomgå, og de er stort sett teipet sammen - noe som ikke akkurat bedrer hans rolle som et "naturlig" mobbeoffer. Barna kunne i og for seg ha tålt all mobbingen, men det er før den ondskapsfulle Gerard kommer inn i bildet. Gerards ondskap kjenner nemlig ingen grenser. Helt i starten av boka blir vi vitne til at han piner ihjel en liten kattunge - så ufølsomt, så bestialsk at jeg faktisk hadde problemer med å lese teksten. Gerard har åpenbart ingen empati med noen - verken med mennesker eller dyr skal det etter hvert vise seg. Han forpester nærmiljøet fullstendig, for ingen tør å ta igjen med ham. Og da han bestemmer seg for at Nella og Robert er hans neste ofre, skjønner vi at dette kommer til å bli riktig ille.

"Jeg hadde blodsmak i munnen nå. Noen lo av meg; en jente fra Morup som også ble kalt Fjøla, akkurat som meg ... Overalt løv på asfalten. Fargene ble liksom sugd inn i øynene. Uken før hadde det vært storm, trørne hadde mistet de siste bladene. Røde. Gule. Som blod og slintrer av innvoller ... Flere ansikter rant forbi som væske, noen fra kullet til bruttern, de som vanligvis pleide å være ekle mot ham, kalle ham OBS-idiot og tilbakestående, eller "pissenisse" fordi han ikke klarte å holde seg av bare skrekk, men ute i andre ærender nå, på vei til oppholdsrommene for å henge av seg klærne og gå til neste time. Lenger borte ved parkeringsplassen sto en frøken og snakket med en forelder. Men jeg hadde ikke engang tid til å rope på dem, og forresten var avstanden så stor at de ikke ville hørt det." (side 20)

Om det kan bli verre enn dette? Javisst! I Vallgrens univers kan det absolutt det! For så slipper faren til Nella og Robert ut av fengsel, og med seg har han en kamerat som skal bo i huset deres. Nella får beskjed om å flytte ut av sitt rom, for det trengs til andre formål.

Midt oppi all begredeligheten skjer det plutselig gledelige ting, som gjør at situasjonen utvikler seg i en annen retning enn forventet. Havmannen dukker nemlig opp ... Kanskje det likevel er håp om at det gode skal seire til slutt?

Som vanlig skriver Vallgren helt fantastisk. I "Havmannen" er det ondskapen og dens natur samt ofrene omkring som er det store temaet. Dette beskriver han med så sterkt innlevelse at det gjorde fysisk vondt å lese dette. Uten å røpe for mye om havmannen må jeg imidlertid si at denne delen av romanen ikke helt falt i smak hos meg. Det ble et noe kunstig element i en roman jeg synes hadde stått helt greit på egne ben uten dette. På den annen side - om man bare aksepterer historien på dens egne premisser og anser dette eventyrlige preget som en del av et forsøk på å skape en roman preget av litt magisk realisme, så er den meget original og slående.

Beskrivelsen av mobbingens karakter, der ingen tør å gripe inn pga. frykt for represaliser, og der man ikke sladrer fordi også dette blir slått hardt ned på - den er uovertruffen. Gang på gang oppfordres Nella til å snakke om det som skjer med lærerne på skolen. Men hvorfor skulle hun stole på dem når hun ikke har noen erfaring med at voksne er til å stole på? Dessuten har hun en stor frykt: at barnevernet skal komme og skille henne og broren. For hva som enn skjer, må hun ikke svikte sin overnervøse bror som rett og slett ikke klarer seg uten henne. Det tipper tidvis litt over med all denne elendebeskrivelsen, men like fullt må jeg si at dette er en roman som tok tak i meg, filleristet meg og ikke etterlot meg uberørt etter at siste side var vendt. Denne boka kommer til å fortsette å virke i meg i lang tid fremover. Derfor kan det i grunnen ikke bli noe annet enn terningkast fem denne gangen.

Problemet er nå omgått, om ikke fikset.

Problemet er med iphone/ipad i samspill med kodebiblioteket vi bruker til nedtrekksmenyene.
Utlogging er nå ikke lenger i en undermeny, som du sikkert ser.

fikset!

Ja, nå gir deg en, så er dine tilbake også.

I går kveld vart eg veldig skuffa då eg logga inn på bokelskere, det var rett og slett for mykje nytt."

Beklager at du ble skuffet, jeg kjenner igjen denne følelsen fra samtlige redesign av nettsteder jeg selv bruker. Jeg liker dem sjelden.

Kvifor endre på noko som fungerte i så stor grad?

Godt spørsmål. Nettstedet har gjenomgått massive tekniske endringer i tillegg til designendring og grensesnittendring.

De tekniske endringene er delvis tvunget fram av underliggende kodebiblioteker, samt et behov for å endre datastrukturene vi har nå som datamengden vår har økt dramatisk siden oppstart.

Designendringen har kommet fordi jeg ville øke lesbarheten på nettstedet.

Grensesnittendringene har vært lagd for å gjøre det enklere for brukere å administrere sitt digitale bibliotek.

No har eg brukt litt tid på å sette meg inn i det nye, og skal prøve å kome med ei konstruktiv tilbakemelding.

Det setter jeg stor pris på!

Eg likar det som er gjort med profilsidene, men synes informasjonsbaren (Bokhyller/Vis/Leseår) burde flyttast tilbake til høgre side av estiske (og sikkert konservative) grunner.

Ok, her er vi uenige, jeg liker godt venstre side.

Eg sakner også dei koselege terningane.

Dette er jeg enig med deg i. Vi har tidligere vist terningkastet en bruker har gitt på bokens omslag.

Problemstillingen å ta hensyn til når det gjelder disse bokomslagene, er at de har fem potensielt interessante ting med seg:

• Eventuelt terningkast
• Er bok satt som favoritt?
• Bokhylle
• Lesetilstand
• Har bruker skrevet en omtale av boka?

Disse tingene er alle interessant når vi kikker i egen eller andres boksamling.
Nå kan man holde musepekeren over et omslag, og all denne informasjonen kommer da tilsyne på alle bokomslag på sida.

Når jeg skulle sy sammen dette, ble det viktigere å gjøre plass til disse fem informasjonselementene enn å bevare den gamle terningen.

Eg lurer også på om menyen med "Vis" (altså kor mange bøker ein har lese, mengde med favoritter osb..) burde vore flytta til profilsida.

"Vis"- menyen er en meny vi bruker til å bla gjennom boksamlingen, så den burde i alle fall være der. Mulig vi også burde hatt den på profilsiden, men instinktivt føler jeg at den ikke hører hjemme der.

Det var også litt kronglete å kome inn på sjølve boksamlinga.

Det er nå to klikk inn til boksamlingen; først ett klikk på "Min side", deretter på "Boksamling". Dette er en dobling av antall klikk i forhold til før.

Nå er det imidlertid mulig å få fram undermenyene på dingser som nettbrett osv. som ikke har støtte for musovereffekten vi brukte til å lukke opp disse før.

Artig med eigendefinerte sektordiagram. Er det mogleg å få den til å tilbakestille til standarfargar etter at ein har endra dei?

Ja, ved å fjerne fargevalgene og lagre på nytt.

Ja også var det litt dumt at ein ikkje kan endre fargen på usorterte bøker.

Enig. Det ville imidlertid krevd svært mye ekstraarbeid å lage den muligheten, så det ble ofret.

"Finn bøker": Eg likte det betre når dette berre førte deg til boksøk.

Skjønner forsåvidt dette. På den annen side er det søkefelt for bøker på absolutt alle sider, dermed blir boksøket den mest tilgjengelige funksjonen vi har.

Eg likar ikkje layouten til sidene med "bokvisning". Problemet her er at Bokdetaljene, som etter mitt syn er den viktigaste informasjonen som skal visast har vike plass for "Bokelskeres terningkast" som er lite nyttig informasjon.

Slike tilbakemeldinger liker jeg godt; konkrete og med forslag til løsning!

Vurderingen min har vært at bokdata var langt mindre interessant enn brukererfaringer. Kanskje dette er en feilvurdering.

Andre bokelskeres terningkast har, slik eg ser det, liten verdi.

Personlig liker jeg godt å se detaljert informasjon om dette.

Sidan sitat er viktigare og meir meiningsfulle enn listene, bør desse flyttast lengre opp på sida. Sitat bør også kome lengre opp på sida enn bileta av dei som "følger" boka. Sitat er viktig.

Dette er jeg også enig i.

Dette med følg boka skjønte eg heller ikkje heilt vitsen med.

Nei, det er du ikke alene om.

Tidligere sto det "Legg til" på den knappen. Knappen brukes til å markere en type interesse for en bok, og legger den til din digitale boksamling.

Jeg synes det var mer riktig å kalle knappen for "Følg boka" enn "Legg til". Nå brukes disse bøkene til å følge en aktivitetsstrøm i tillegg til å legge den til en boksamling.

Når det kjem til startsida ("hjem") er eg usikker. Eg likar at det er kome ein ny kategori - nemleg bokomtale. Endeleg kan ein skilje seriøse innlegg frå kose(tøv)praten til husmødrene (og matronetoppen). Dette er veldig bra! Men hadde det vore mogleg å få alle 4 kolonnene på same linje?

Det kunne vært mulig med tre, men ikke med fire.

Det er, som andre har nemnt før meg, mykje luft og marg på desse sidene. Eg trur ikkje det hadde skada om det vart litt meir tettpakka.

Jeg liker godt at skriftstørrelsen nå er større. Jeg liker også godt lufta rundt. Ser det er mange som misliker både lufta og skriftstørrelsen, men jeg er ikke overbevist om at det er bra å gå ned igjen på skriftstørrelse. Jeg fyller imidlertid straks 40 år, så dette kan ha innvirkning på meningene mine her :-)

"Nylig sette bokelskere" - eg synes dette høyres litt rart ut,

Ja, du er ikke den første til å kommentere dette.

kvifor ikkje berre "Aktive bokelskere" (sjølv om dette kanskje kan vere misvisande).

De bokelskerne som dukker opp der er dem som gjennomfører en aktivitet, som f.eks å gi en stjerne. Og de må ha et profilbilde.

Tror jeg kalte dette "Aktive bokelskere" før, og skiftet. Kanskje det er bedre å skifte igjen?

Denne kolonna kunne vel også vore plasert i margen, som før?

Tenker du på venstre side? Her synes jeg det er bedre å ha den på høyre, faktisk. Det vil også komme en annonseplass der som vil dytte ned de nylig sette aktive bokelskerne.

Eg likar at det no står forfattarnamn etter boka som er sitert, men denne skrifta er for lys. Litt meir kontrast så er det topp!

Skal ta en titt på dette!

Eg har ikkje merka noko til det sjølv, men i diskusjon med ei veninne vart det påpeika at lastetida på bokelskere var blitt raskare, om dette er tilfelle er det bra (det kan også kome av at ho nyleg fekk fiber..).

Jamt over går veldig mange ting raskere etter omlegging.

Det er imidlertid enkelte sider som går senere, fordi vi i øyeblikket cacher færre sideelementer enn før.

Eg er veldig nøgd med at ein no kan søkje i listene =)

:-)

Noko som i lang tid har irritert meg på bokelskere er "sitat og liste spamming." Eg lurer derfor på om det hadde vore mogleg å gjort det slik at når ein leggjer inn ei ny liste eller eit nytt sitat, så vil det dekke det gamle (slik det er i vanlig diskusjon).

Dette er en god idé. Hvis jeg kunne trykket på en knapp for å få dette til, ville jeg trykket. Det er imidlertid 18-20 timers arbeid for meg å implementere dette, og det er for tidkrevende nå.

Før oppdateringa hadde eg også tenkt å høyre om det var mogleg å få undergrupper i bokhyllene. På den måten kan ein generalisere slik at ein ikkje får for mange bokhyller, samtidig som ein kan spesifisere, for å ungå rot. Eg veit ikkje om dette lar seg gjere, men eg trur det hadde vore godt motteke.

Jeg eksperimenterte endel med dette mens jeg holdt på med fargekoden på hyllene. Det verste hinderet her er det grafiske grensesnittet som skal til både for å administrere hyllehierarkiet og navigasjonsmenyen du trenger for å bla i boksamlingen. Dette er ikke lavthengende frukt.

Det virker forresten som om kakediagrammet og bokhyllene mine ikke blir oppdatert når jeg legger til bøker. Bøkene ligger der, men antallet bøker stemmer ikke.

Skal undersøke dette nærmere, takk for at du sa fra.

Av umiddelbare utviklingsønsker så kunne jeg tenke meg at kakediagrammet hadde vert klikkbart, slik at en kom direkte til bokhylla.

Helt enig i dette. Er redd dette er vanskelig å få til, vi bruker et kodebibliotek for kakebaking som ikke støtter klikkbare områder.

Dette skal fikses! :-)

Takk for at du ga beskjed, og også sa hvilken nettleser du bruker! Det er veldig nyttig.

Problemet er fikset!

Problemet er registrert, men ikke fikset.

Fikset!

Om en familie på randen av stupet

Den svenske forfatteren Anne Swärd debuterte med romanen "Polarsommer" i 2003. Totalt har hun utgitt tre bøker, blant annet "Til siste åndedrag" som utkom i 2010. Både "Polarsommer" og "Til siste åndedrag" kan betegnes som oppvekstromaner. "Polarsommer" utkom på norsk i 2012, i første omgang i papirutgave fra Dinamo forlag og i neste omgang som lydbok fra Lydbokforlaget. Jeg har "lest" den som lydbok.

I bokas åpningsscene er Kristian på vei hjem for første gang på et par års tid for å passe på familiens problembarn nr. 1, Kaj, mens moren og broren Jens er på vei til USA for å feriere. Kaj er 22 år, og hun ankom i sin tid familien som baby - et resultatet av et sidesprang faren hadde foretatt i sin tid. Faren, en notorisk utro og ustabil mann, har for lengst forlatt familien.

Allerede da Kaj var liten bidro hun til splittelse i den lille familien. Om det var det faktum at faren hennes aldri klarte å elske henne som gjorde hennes behov for anerkjennelse helt umettelig, eller om det er hennes status nærmest som "hittebarn", et barn som ble forstøtt av hennes egen mor, eller en kombinasjon av alt dette, skal være usagt. Hun spiller i alle fall alle ut mot hverandre - en gang og bestandig.

Vi følger familiemedlemmene gjennom en sommer, og de veksler alle på å være jeg-personer. På den måten kommer vi svært tett på dem alle, og det som fremstår som sant og ekte for en, er alt annet for en annen. Vi beveger oss frem og tilbake i tid. Plutselig er vi tilbake til den gangen faren kom hjem med lille Kaj, i en annen scene er vi vitne til moren Ingrid og faren Jacks eksplosive start på sitt forhold. En start som grunnet en het elskovsscene i et dusjkabinett på det hotellet der de begge jobbet, som resulterte i unnfangelsen av Kristian, også fikk som konsekvens at de begge fikk sparken fordi de ble oppdaget ... Etter dette var de nærmest skjebnebestemt for hverandre, uansett hvor lite forholdet hadde livets rett.

Under overflaten denne selsomme sommeren er det meste alt annet enn rolig. Mye gammelt agg påvirker forholdet mellom de tre søsknene, og at det til slutt går riktig galt ligger liksom i korten ...

Jeg likte "Til siste åndedrag" svært godt, og var derfor meget spent på "Polarsommer". Først i ettertid ble jeg oppmerksom på at dette var hennes debutbok, og at den slett ikke - slik jeg trodde - var skrevet etter "Til siste åndedrag". Det er mulig at det hadde med lydbokformatet å gjøre, men tidvis opplevde jeg hoppingen i tid og de ulike stemmene som noe forvirrende. Sånn sett tror jeg det ville vært lettere å følge tråden dersom jeg hadde lest papirutgaven. Jeg opplevde for øvrig "Polarsommer" som bitte litt svakere enn "Til siste åndedrag", hvor forfatteren graver mye dypere i persongalleriet. Når det er sagt fant jeg også mye av det samme i begge romanene, særlig beskrivelsen av dette såre som de fleste på et eller annet vis bærer med seg fra barndommen, men som noen likevel har mer av enn andre.

Barna i Anne Svärds bøker er annerledes enn de fleste, uten å være veldig outrerte. Her blir vi vitne til både overgrep, utroskap, søskensjalusi, rivalisering og svik, og alt er fremstilt på en måte som gjør at det meste glir nesten umerkelig forbi dersom man ikke er 100 % til stede i teksten. Nettopp av den grunn ble jeg ofte sittende og høre lange avsnitt om igjen for å være sikker på at jeg ikke hadde gått glipp av noen detaljer, uten at så var tilfelle når det kom til stykket. Alt i alt en roman jeg vil gi et svakt terningkast fem, og som jeg altså vil anbefale varmt! Og helt til slutt: hvorfor i all verden er det ingen som har anmeldt denne boka? Jeg har i alle fall ikke klart å finne noen anmeldelse på nettet ...

Dette nettstedet består nå av mange bevegelige deler, og det er ikke så enkelt å feilsøke problemene som oppstår.

Informasjon som kan hjelpe er:
Hvilken side stod du på når dette skjedde?
Bruker du en spesiell nettleser, et nettbrett eller en mobiltelefon?
Hva mener du med "Den bare forsvant"; ble du kastet til en ny side, eller forsvant boka mens du sto på samme side?

Du får tapte stjerner tilbake neste gang noen gir deg en stjerne, eller tar en fra deg.

Hva kan jeg gjøre for å gjenskape problemet?

God idé! Iverksatt! :-)

Ah - der ble det også en kræsj. Må tenke litt på dette.