Bokelskere.no

En av bøkene jeg gleder meg til i høst, er Erika Fatlands om det portugisiske imperiet, "Sjøfareren". I den forbindelse kom jeg over denne tynne saken: Ei dagbok av en ukjent forfatter (trolig Álvaro Velho) som var med da Vasco da Gama seilte rundt Afrika til India i 1497-99.

Boka er mest interessant som tidsbilde. Vi har lett for å tro at diplomati er et nytt påfunn, men det må vel være menneskehetens nest eldste aktivitet sånn cirka. De sjøfarende portugiserne må vurdere risikoen for hvert folkeslag og hver havn de er innom, med en effektiv "stålneve i silkehanske"-strategi i bunn. De deler ut krimskrams og middels gode gaver som tegn på velvilje, og fyrer av noen kanoner her og der når det trengs, uten at det blir virkelige konfrontasjoner av det. Så var de jo også i mindretall og langt hjemmefra, og mest på oppdagerferd. Og de kom hjem til slutt (men boka slutter en gang rundt Sierra Leone på hjemturen).

Boka skildrer hendelser, ikke tanker. Det er ingen problematisering eller psykologisering av det som skjer. At folk piskes og tortureres blir registrert på linje med andre hverdagslige hendelser, og mannskap som dør av sykdom var også en naturlig del av livet til sjøs.

Tørr, men interessant appetittvekker før høstens Fatland-bok.

SOMMERBILDE

Den grønne soldag har vinket
til vinden med luftige hender
og sjøen smilte til stranden
med skarpe kritthvite tenner.
Nå sitter urørlige måker
på holmen som barnevakt
og gjøken prøver for siste gang
å si det den aldri får sagt.
Et lykkelig andepar riper
bortover vikens silke
to snorrette gledesstriper
mens solen går ned i rav.
Men fjellet luter sitt hode
rolig mot fjærskyens vifte
og drømmer sin store ensomme drøm
om himmelens stjernehav.

Inger Hagerup, Samlede dikt, 1976 (Publisert i Dagbladet 8.7.1961)

Tusen takk for at du skriver dette til meg. Og jeg takker for at du deler. Den esken med bøker som ble så viktig for meg. Det var og en arv. Men ikke er alle så heldige! Så derfor må jeg si at du skal være glad for at din sønn "raider" dine bokhyller, både det du arvet og det som kom til. Ikke alle er så heldige som jeg, du og din sønn. Ikke alle har økonomi til eie bøker. Og de må vi ikke glemme. Så derfor er jeg glad for at vi har våre biblioteker ! Det viktigste er å lese. Min boksamling , hvorav det av betydning ligger på min profil, er bygget opp av arv fra far ( mer kom til siden av bøker fra ham), etter hvert kjøp gjennom Den norske Bokklubben, så kjøp ettersom jeg hadde råd, (mye på avbetaling!), og i mange mange år nå: Gaver ! Til jul og fødselsdager , fra min kone, mine fire barn og etterhvert barnebarn også. Og, merkelig nok jeg har til gode å få en bok jeg ikke hadde fra før. (En viss interesse for mine bokhyller må ha festet seg!). Takk igjen. Jeg er en av de heldige, og jeg passer på å vite det!

Jeg takker så mye for gode ord.

Jeg takker for at du ser det slik.

Tusen takk for stjerne,og hjerte! Jeg var i stek tvil om å være så personlig. Og i det hele tatt skrive noe som helst. Men jeg angrer ikke.For i og med ditt svar budskapet om lesing av bøker virkelig KAN bedre sykdom ,plager og lidelser nå ut til trengende, er mye gjort. Så er håp tent! Og: Veldig flott av deg og stå frem med ditt her! Takk nok en gang.

Tittelen kan kanskje virke som en selvhjelpsbok, men det er en roman med en liten dose humor.

Uvanlig valg?
Inga mister broren sin og etter tolv år som journalist, velger hun å slutte. Hun møter en ny hverdag som er noe rar å venne seg til og begynner å besøke en pub, hvor hun treffer nye bekjente. Hun blir oppslukt av skriving. Vil skrivingen føre til en slags selvhjelpsbok, eller skriver hun på måfå? Hun opplever en slags ny frihet gjennom skrivingen. Vil hun finne en ny retning i livet?

Fortell om deg selv med hell er en liten roman som byr på både alvor og humor. Man blir helt aldri klok på denne Inga, og det er kanskje meningen også? Hun er både sårbar og prøver å være morsom, og har all slags tanker. Hun går i en slags retningsløs tilstand etter noen alvorlige hendelser og avgjørelser.

Når livet føles retningsløs
Forfatteren er god på å beskrive følelsen av dagene som glir inn i hverandre, og Inga som føler seg rastløs da hun ikke har noe fast i livet. Men bortsett fra det opplevdes fortellerstemmen som noe masete og tungtrødd. Selv om dette var en bok på litt over to hundre sider, var den svært seig å komme seg gjennom. Både på grunn av ingen connection til hovedkarakteren, og handlingen ble en smule tørr. Så dermed ble det noen få sider av gangen.

Noen vil nok like boka og syns den er småmorsom, selv om det ikke er humor boka legger vekt på. Selv er jeg ikke glad i humorbøker da de sjeldent er morsomme. Men som sagt, dette er ikke en humorbok, men en blanding av alvor og humor. Så noen vil nok kanskje like den stilen, men selv satt jeg igjen med en følelse av å ikke bry meg om hva jeg nettopp leste. Jeg kom aldri helt inn i handlingen. Fortell om deg selv med hell var bare for rar for min del.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Rolf Ingemundsen, jeg kan kun gi deg en stjerne. Hadde det vært mulig skulle jeg gitt deg et hjerte for din kommentar.
Akkurat som deg var det tider der bøkene betydde utrolig mye for meg. En tid med sykdom. Når man ikke er diagnosert riktig iht stoffskiftesykdom og B12 mangel går man rundt i en evig døs/hjernetåke (influensa lignende tilstand). DET forsvant når jeg leste, fordi da var jeg konsentrert - her & nå tilstand. Den ene boken etter den andre - fortløpende i flere år. Når man leser så er der så mange ord og uttrykk som inspirerer en - bevisst & ubevisst og ordforrådet øker.

BØKER SOM MEDISIN ** Jeg innrømmer at jeg har hatt tanken inne men å si det rett ut , se; det har jeg ikke hatt mot til. Som den gamle mann jeg etter hvert er blitt , er der uvegerlig stunder jeg ser på mine -etter hvert- alt for fyldige bokhyller. Og tenker, hva skal jeg nå med alt dette ? Det samme har jeg tenkt -år etter år- på som noe negativt i mitt livsløp. Så faller mine øyne på dette innlegget av Kirsten Lund - i det som var en sen nattetime i min ungdom , nå i nokå voksen alder en tidlig morgentime- og jeg våkner , jeg blir våken ! For jeg innser noe som har ulmet i bakhodet en stund; og ordet er: "MEDISINSKAPET" **. Da går det opp for meg, da rulles et gardin opp fra mine øyne. Og det gir mening!
Og assiasjonen går mange år tilbake. Til et gammelt sår i en dårlg brukt ungdom. Jeg sitter en dag der alene i verden, på gulvet- foreldreløs med ett , forferdelig ensom og svært redd og nedfor -for å si det på en mld og pyntelig måte. Sitter der med det eneste jeg på en måte eier her i verden, en stor kartong bøker. Fra min fars samling. Hva har jeg annet å gjøre ; åpner esken og husker hver eneste tittel enda. For jeg leste dem , hver og en, og nå går det opp for meg at jeg tok den medisn jeg hadde for hånden. I dag mener jeg ut fra situasjonen og tidsbildet i mitt liv, at innholdet , medisinen var så god , ga meg på en måte noe livseleksir , som fikk meg til å reise meg, gå videre i livet , tross så mye vondt på den tiden, den sårbare tiden i et ungt liv.
Bøkene var ( for spesilt interesserte, kan være noen , så må de være her på dette nettstedet, ? ) : Tolstois "Anna Karenina ", Videre "Raskolnikov" av Dostojevkij ,("Forbrytelse og straff" heter den visst nå). VIdere ( i den rekkefølge jeg den gang mener å ha lest dem, ivrigere og ivrigere, mer og mer sulten på å lese disse , skattene, som de straks ble for meg- der og da!.: Therese Raqueng ", av Zola, Lord Jim" av Joseph Conrad, og da uunngålig; "Don Quiote" av Cervantes , videre uten nølen, heldigvis: " Fedre og sønner, av nok en klassisk russer, Ivan Turgenev ! Ikke å forglemme "En amerikansk tragedie" av Teodore Dreiser. Og; Thackerays herlige perle hvor emneordet ligger så foreffelig i selve tittelen " Forfengelifghetens marked "! Så nok et sprang; " Selveste Goethe med "Wilhelm Meister" . Og sannelig , jeg var så i siget at jeg også leste "Jøden Süss" av Feuchtwanger ( tror jeg han het). Flere av romanene var i to , ja til og med i tre bind så hyllen virker mer "fyldig"/rik enn man kan tro. Jeg trenger ikke stusse på noe, for bøkene , ser dere, er det bare å gå gjennom noen dører i huset fpr å finne, de har en solid og fremtredende plass i mine hyller, med sine flotte rygger i skinn , noen litt slitt i ryggene , bruk setter spor, særlig når bøkene er gjenbrukt gang på gang videre i slektsleddene . Senere finner jeg ut at disse bøkene ble utgitt i 1937 av Gyldendal som kalte dem " Verdenslitteraturens mesterromaner" 18 bind! som min far tok seg råd til å abbonnere på, han måtte være bitt av samme basillen som meg . Men på den lille hybelen, nesten uten møbler fordi hybelen var leid møblert, var denne esken , malplassert i en kartong midt på gulvet , ( noen hylle fantes dog ikke) OG! disse bøkene ble , ganske riktig det jeg leste her i dag ; Ren og skjær medisin. Sårt tiltrengt til og med . Og nå går jeg inn i "biblioteket" og ser , noen dager etter fylte 80 år, : sannelig blir jeg beroliget av at ennå er medisnbeholdningen stor nok.; Ingen er gått ut på dato. For littertur har ingen slutt. Ingen grense . Ikke en gang for alder .
Nå er dagen her! Søndag morgen, klokken på veggen sier 0525. Og jeg er våken, og mer enn det. Tenk det, Kirsten Lund !

Hei alle sammen. På vestlandet var det meldt styrtregn på torsdag noe jeg ikke så noe av og min pytt ute var tørr. Fredag var jeg på handletur og da kom det noe regn en skvett nå og da.
Været viste hensyn og regnet de små skvettene bare når jeg innendørs. Ser at pytten min ute er fylt til randen nå, men opphold er det.

På handleturen min måtte jeg kikke på bøker som var plassert like utenfor den lokale bokhandleren min og der fant jeg :
Bunnfall av Jørn Lier Horst, kjøpt i går. Den begynte jeg å lese like etterpå etter å ha kjøpt kaffelatte & noe å spise. Den fortsetter jeg med nå.

Ellers så fant jeg der:
En dag vil vi le av det + Hvis det skulle komme et menneske av Thomas Korsgaard til NOK 199 per/stk.

På posten hentet jeg pakken fra Geir Uthaug som inneholdt de tre bøkene jeg bestilte +
Uthaug sendte meg en bok i gave Obelisk alle med en hilsen. En liten diktbok.

Jeg kom over en bok ++ på nettet som var kraftig nedsatt og som jeg tror blir interessant å lese:
Vold og islam : samtaler med Houria Abdelouahed av Adonis --> Liten omtale av forfatteren som mottok Bjørnsonprisen i 2007 på NrK)
Pesten av Albert Camus -->Anmeldelse NRK
Ti myter om Israel av Ilan Pappé -->Anmeldelse av JAN-ERIK ØSTLIE på FriFagbevegelse

Takk for tips. Har satt den på min ønskeliste

Det jeg har erfart er faktisk å søke via google. Da pleier boken dukke opp under Bokelskere som er listet opp blant alle som kommer opp under søkingen.

Denne er til salgs. Den virker å være veldig interessant & aktuell og kjøpte den i dag på Solum Forlag:

Vold og islam, samtaler med Houria Abdelouahed av Adonis (forfatter), Houria Abdelouahed (medforfatter) og Tom Lotherington (oversetter).

«Jeg har oppdaget at hele vår historie var forfalsket, fabrikkert fra ende til annen, og at de som skapte den arabiske sivilisasjonen og dens storhet, ble bannlyst, fordømt, forkastet, fengslet, om ikke korsfestet. Denne sivilisasjonen må leses om igjen og ses på en ny måte, med et nytt blikk og en ny humanisme» (Adonis)

Hvis du legger inn ISBN nummer, så er boka søkbar på nummeret, men dessverre ikke på tittel eller forfatter.

Boken er skrevet i en form som kan være vanskelig tilgjengelig. Jeg oppfatter at det er bruddstykker og tanker fra livet til en prostituert, som gjenspeiler kapitalismens skyggesider. Referansen til Scandinavian Star er forholdsvis perifer, og fungerer kanskje mer som symbol på det som er galt i det kapitalistiske samfunnet. Boken skiller seg fra mye annet og er interessant å lese.

UAFHÆNGIG

Jeg trykker på en knap
og den hvide lampe blir gul og moden
Jeg åbner skuffen hvori jeg opbevarer
min bevidsthed
i små bundter med elastik om.
Jeg er herre i dette værelse.
Egen fod under eget bord.
Jeg kan lægge tegnstifter på en stol
og trygt sætte mig i en anden.
I vindueskarmen
tager plantere hverandre i hænderne
og danner kæde
så jeg ikke kan falde ud af vinduet.

Men når jeg lukker øjnene
ser jeg ansigter
ansigter
ansigter.

Benny Andersen, Man burde burde, 1969

En populær oppvekstroman om vennskap og gaming. Noen grunn til at denne boka er så populær som den er?

Uventet vennskap
Sam og Sadie møter hverendre i ung alder på sykehus. Sam er pasient, men det er ikke Sadie. Etter en alvorlig bilulykke har ikke Sam snakket med noen, og Sadie og foreldrene er mye på sykehus fordi søsteren hennes er alvorlig syk. Sam og Sadie kommer i snakk mens de gamer. Underveis hoppes det i tid da de både ikke har så mye kontakt med hverandre, og når de har et nært vennskap. Sammen med en kompis, Marx, oppretter de et gaming firma og sammen designer de og utgir spill.

Man blir kjent med denne trioen gjennom oppturer og nedturer. Gjennom krangling, gjennom jobb, og sorger og gleder. Kommer de til å være venner for bestandig, og er det så lurt å kombinere vennskap og jobb?

Tung bok å komme seg gjennom
Må innrømme at det ble et ork å komme seg gjennom denne boka, spesielt de siste to hundre sidene. Boka er på nesten fem hundre sider, og personlig har jeg ikke noe i mot store bøker, men syntes denne var noe unødvendig stor. Jeg likte vennskapet mellom Sam og Sadie. Det er ogå imponerende at de klarer å være venner oppgjennom årene, i hvert fall stort sett. Selv ville jeg lese boka på grunn av at det handlet delvis om gaming siden jeg gamer en del selv. Så den delen var det lett å kjenne seg igjen i.

Dette er ingen romantisk bok, men heller en oppvekstroman. Handlingen hopper veldig mye frem og tilbake og personlig fikk jeg ikke noen bånd til noen av karakterene, egentlig. Jeg har i det minste lest boka, og jeg ville lese den litt på måfå siden det er kanskje boka jeg hørte mest om på YouTube i fjor.

Konklusjonen er nok at jeg sitter igjen med at på en måte forstår jeg hvorfor boka er populær og samtidig ikke. Men det har hendt før. Ofte styrer jeg unna bøker som er hyperpopulære, og venter med å lese den senere hvis interessen for boka fremdeles er der. Men som regel ender jeg opp med å få et lunkent forhold til dem. Noe som også skjedde denne gang. Problemet mitt med denne boka var nok fortellerstemmen som var svært tørr og syntes at handlingen var en smule kjedelig. Jeg liker egentlig ikke å bruke ordet kjedelig, men det er det mest dekkende ordet denne gang. Beklageligvis var ikke I morgen, og i morgen, og i morgen en bok for meg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

Verden 1 & Verden 2 er nå å få kjøpt på Cappelendamm NOK 250 pr/stk - SALG

Særlig når den andre forfatteren (Sara Gunnerud, "Ord er makt") blir usynliggjort. Har søkt på hennes navn og får opp Kristin Fridtun, kanskje "Kjønn og ukjønn" .

Ingen av bøkene har samme IBSN nr. De to forfatterne/forskjellige navn har utgitt bøker fra forskjellige forlag.

Det virker som om Kjønn og ukjønn er hovedboken. For når jeg søker på "Norsk etymologisk oppkok" så er det den andre boken som kommer opp.

Ord er makt av Sara Gunnerud kommer ikke opp > det gjør derimot Kjønn og ukjønn

Bøker det snakk om:
Kjønn og ukjønn, Kristin Fridtun, ISBN: 9788252188196, Forlag - Samlaget
Norsk etymologisk oppkok, Kristin Fridtun, ISBN: 9788252181296, Forlag - Samlaget
Ord er makt, Sara Gunnerud, ISBN: 9788282260596, Forlag - Res publica

Du kan kontakte admin - admin@bokelskere.no. Om noe blir gjort det er en annen sak.
Jeg har tidligere sendt email angående en bok som hadde andre utgaver - ikke samme bok/annen tittel + annen forfatter med egen boktittel. Noe svar fikk jeg ikke. Når det er sagt så har jeg ikke undersøkt om de var utgitt fra samme forlaget og at feilen ligger der.
(f.eks. Norsk etymologisk oppkok : du veit ikkje kva du snakkar om by Kristin Fridtun)