Bokelskere.no

Den traff i alle fall meg i mellomgulvet! ;-)

"Hvor er den menneskelige natur svakere enn i en bokhandel?"

Henry Ward Beecher - Star Papers

Absolutt! Jeg følte så med mølleren hele tiden under lesingen, og var aldri i tvil om at dette var forfatterens hensikt.

Louis Severin Hogganvik, en mann i slutten av 50-årene, ble arrestert av Gestapo 10. januar 1945, mistenkt for kommunistisk virksomhet. Ni dager senere var han død. Han var da så ødelagt av tortur at han ikke orket mer og begikk selvmord. Hvem var denne mannen, som bodde i Sjølingstad i Sør-Audnedal, og som etterlot seg kona Theodora og døtrene Birgit og Anna? Alt familien visste var at han ble anbrakt på Arkivet, et av landets mest fryktede Gestapo-hovedkvarterer. I tiden etter Louis´forsvinning levde familien i håp om at ektemannen og faren en dag skulle komme hjem. Ingen fortalte dem om at han allerede var død ... Var Hogganvik den motstandsmannen som tyskerne mente at han var? Dette og mye mer forsøker Gaute Heivoll å finne svar på.

Denne boka handler vel så mye om de utfordringer forfatteren Gaute Heivoll støtte på underveis i skriveprosessen, som den handler om Louis S. Hogganvik selv. Sånn sett er den et interessant dokument mht. hvilke utfordringer en forfatter støter på når han/hun skal rekonstruere fortiden flere tiår tilbake. Og det er i lys av dette denne boka må leses, kom jeg til mens jeg midtveis i den lurte på hva forfatteren egentlig kom til å finne ut til slutt. For når alt interessant arkivmateriale fra tyskerne selv ble ødelagt i og med kapitulasjonen, så var det jammen ingen enkel oppgave Heivoll hadde mens han jobbet med å nøste opp trådene i historien. For det var ikke alle dører som var mulige å åpne ...

Min interesse for å lese mer av hva Heivoll har skrevet, våknet da jeg holdt på med hans siste bok "Før jeg brenner ned". Og nok en gang erkjenner jeg at denne mannen kan skrive! Han har riktignok en noe særegen måte å skrive på, som jeg underveis i lesingen var litt usikker på om passet helt i en dokumentarisk bok. Men i og med at han selv har insistert på at dette er en roman og ikke en dokumentar, er det enkelt å tilgi ham dette fortellergrepet som altså er repeterende i stilen. (Liten diggresjon: jeg synes nesten alle lovende norske forfattere skriver på den samme repeterende, lett manende måten for tiden. Har de gått på samme skrivekurs?)

Alt i alt har jeg stor beundring for den vanskelige oppgaven Heivoll har hatt med å rekonstruere hva som skjedde med Hogganvik de siste dagene av hans liv, til tross for at det bare forelå noen få linjer med skriftlig materiale om ham. Jeg er spesielt interessert i alt som har å gjøre med andre verdenskrig, så sånn sett bare måtte jeg lese denne boka. Terningkast fem fra meg.

(Innlegget er stilet til flere enn Bente på denne tråden.)

Så forskjellig vi oppfatter denne boka! Jeg følte at det var samfunnet rundt mølleren som ble latterliggjort, og ikke mølleren. Hvorfor kunne han ikke få lov til å ule litt i fred når han hadde behov for det? Hvem plaget han egentlig?

Bygda rundt mølleren klarte ikke å se hvilket flott, dyktig og driftig menneske mølleren var. Kanskje trengte han en dæsj av litt galskap for å våge å gå i gang å restaurere den gamle møllen!? Og som ingen andre før ham, klarte han det!

Jeg synes boka handler om maktmisbruk fra mennesker som midt oppe i jakten på mølleren hadde opp til flere personlige agendaer. Det ble en prestisje å ta ham. Og dette handler dypest sett om å slå ned på alle utløp av annerledeshet.

Nei, jeg lo virkelig ikke mye AV mølleren da jeg leste denne boka. Som alltid opplevde jeg at Paasilinna behandlet temaet galskap med nennsom hånd, og hvor de som tråkket over var dem som fikk sitt pass påskrevet i denne boka! I god Paasillinna-stil ... ;-)

Lykke til!

Tanken har streifet meg mer enn en gang, men jeg har heller aldri gjort det! Æres ord! Tenke det, ønske det ... men gjøre det ... nei! Antikvariat.net er supert, men selv der er det enkelte ganger vanskelig.

"Å være forfatter vil si å ha 3 % talent for å skrive og 97 % talent for ikke å la seg distrahere av internett."

Ukjent

He-he .... Jeg har det på akkurat samme måten! Og disse Bokelskersidene får meg også til å bli oppmerksom på bøker jeg en gang har kjøpt og siden glemt at jeg har. ;-)

Jeg har lest "Mitt navn er Asher Lev". Det er en av mine favoritter! I tillegg til "Davitas harpe", har jeg også lånt "Asher Levs gave" på biblioteket. Etter lang tids jakt på disse bøkene, som jeg selvsagt helst ville eie selv, kapitulerte jeg. Men ære være at vi har biblioteket!

Det kommer alltid en bokomtale fra meg når jeg har lest en bok! ;-)

Jeg gleder meg til at flere får øynene opp for Dave Eggers selvbiografiske bok! Den er helt ubetalelig! ;-)

Jeg har nettopp lånt "Davitas harpe" på biblioteket, og skjønner at jeg virkelig har noe å "glede" meg til! ;-)

Jeg har sjelden ledd så mye som da jeg leste Dave Eggers "Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk"! At ikke flere har oppdaget denne boka, er meg en stor gåte!

Og jeg kan ikke huske at jeg i godt voksen alder har grått så mye som da jeg leste "En søndag ved bassenget i KIgali" av Gil Courtemanche (som barn var det utvilsomt "Onkel Toms hytte" - jeg klarte knapt å lese gjennom snørr og tårer). Denne boka forteller en svært rystende historie fra virkeligheten og jeg kommer aldri til å glemme den!

Den boka som har fått meg til å tenke veldig dype tanker må være "Broen over Drina" av Ivo Andric. Den satte det som skjedde i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet i et helt nytt lys!

Jeg har heller ikke lest noe annet enn "Før jeg brenner ned", men jeg tipper at dette bare er den første prisen av MANGE den boka får!

Det gjenstår å se! Jeg har ikke begynt på den enda. Akkurat nå synes jeg det er interessant å høre hva andre mener og hvorfor! ;-)

Du er inne på noe der ja! Det er rundt 25 år siden jeg leste bøkene, men i mellomtiden har jeg sett stykket på teater (med Gjertrud Gynge i hovedrollen som Anna - må vel være nesten 15 år siden det også nå) samt på film. Har visst en utgave liggende med Greta Garbo også - i tillegg til en med Vivian Leigh. Jeg kjøpte forresten en lydbokutgave av boka for en tid tilbake nettopp med tanke på gjenlesing. Jeg blir aldri ferdig med dette dramaet!

Det var kanskje ikke så mye lys og varme den gangen? Sånn sett en veldig autentisk miljøskildring! ;-)

Jeg takker og bukker! ;-D

Jeg synes filmen er meget lovende. For meg stemte i grunnen skuespillerne - med unntak av Vronskij. Han ble for grunn synes jeg, og det så pass at det påvirker min tro på hans og Annas kjærlighet. Jeg håper han kommer seg etter hvert!

Jeg har tidligere sett en filmatisering med Vivian Leigh i hovedrollen som Anna Karenina. Hun ble for melodramatisk etter min smak. Og han som spilte grev Vronskij stemte heller ikke da for mitt vedkommende.

Spoiler

I denne lille fabelen fortelles historien om franskmannen Hervé Joncour, som driver med kjøp og salg av silkeormer. Det er en lønnsom geskjeft som kan gjøre mange mennesker rike dersom alt går som forventet. Men så rammes silkeormindustrien av silkeormpest, og da er gode råd dyre.

Dette blir starten på Joncours reiser til Østen, nærmere bestemt til Japan, for å skaffe silkeormegg i bytte mot gull. I og med at Japan har vært så lukket mot omverdenen, har deres silkeormer unngått pesten som herjer over alt ellers. Som en årlig foreteelse foretar Jancour disse reisene fra 1861 og frem til 1865. Det er av største viktighet å rekke hjem før høymessen, dvs. før eggen klekkes og han risikerer at silkeormene dør.

Under reisene i Japan treffer Jancour en vakker, ung kvinne med vestlige trekk. Selv om Jancour elsker sin hustru Helene, klarer han ikke å la være å bli fascinert av denne mystiske kvinnen, som sender ham hemmelige kjærlighetsbudskap.

Etter som årene går, rammes Japan av borgerkrig, og det å komme til Japan som utlending er et risikoprosjekt. Spørsmålet er imidlertid om Jancour klarer å la være å reise likevel, og hvilken virkning hans drøm om den uoppnåelige kjærligheten til den mystiske kvinnen får for det livet han tross alt lever sammen med Helene ...

Denne lille boka var totalt annerledes enn hva jeg hadde forestilt meg på forhånd. Historien fortelles på en nokså lavmælt måte i en nokså enkel språkdrakt, og uten at jeg vil si at det er brukt særlig avanserte litterære virkemidler. Etter å ha vendt den siste siden, ble jeg sittende og fundere over hva som egentlig er forfatterens budskap med boka. Jeg er fremdeles ikke helt sikker på akkurat det. Kanskje den er en påminnelse om å leve det livet man tross alt har, mer intenst? Samtidig virket det ikke som om hovedpersonen led særlig etter at han fant ut at han kanskje hadde basert for mye av sitt liv på en uvirkelig drøm. Eller er det rett og slett slik at kjærligheten er sterkest når man drømmer om den eller den er akkurat utenfor ens egen rekkevidde, enn i det virkelige liv?

Jeg tror vel ikke akkurat at denne boka kommer til å bli sittende veldig lenge i kroppen, selv om den var ganske så skjønn å lese. Terningkast fire synes jeg den fortjener.

Så sant, så sant!! I neste innlegg nedenfor har jeg laget en bokomtale. Jeg kunne imidlertid godt tenke meg å diskutere slutten, eller hvordan dere andre som har lest denne boka, oppfatter den. Hva var f.eks mest sannsynlig forfatterens tanke med boka? Kan man oppsummere en slags moral eller lignende? Fordi jeg er innom slutten, har jeg lagt inn en spoiler.