Bokelskere.no

Her var det flere gode noveller, men også noen midt på treet, som det oftest er.
Roy Jacobsen viser sin storhet ved skildringer av mennesker i ulike faser i livet, på godt og vondt og mennesker imellom.
Bare tittelen på novellesamlingen gir et godt bilde på innholdet.
Her er ikke enkle løsninger eller svar, underfundighet og tolkninger. En god bok med gode skildringer.

Du har helt rett. Jeg ble første gang kjent med dette diktet i forbindelse med etikkundervisningen på vernepleierutdanningen.

Hva ser du søster?

Hva ser du søster her på din stue ?

En gammel, sur og besværlig frue.

Du snakker høyt, men hun hører deg ikke,

hun sikler og hoster, har snue og hikke.

Hun takker deg ikke for alt det du gjør,

men klager syter, har dårlig humør.

Er det hva du tenker?. Er det hva du ser?.

Lukk øynene opp og se - det er mer!

Nå skal jeg fortelle deg hvem jeg er,

den gamle damen som ligger her.

Jeg er pike på ti i et lykkelig hjem

med foreldre og søsken, jeg elsker dem !

Jeg er ungmø på seksten med hjerte som banker

av håp og drøm og romantiske tanker.

Jeg er brud på tyve med blussende kinn

i mitt eget hjem går jeg lykkelig inn.

Jeg er mor med små barn, jeg bygger et hjem -

mot alt som er vondt, vil jeg verne dem.

Og barna vokser, med gråt og latter.

Så blir de store, og så er vi atter

to voksne alene som nyter freden

og trøster hverandre og deler gleden

når vi blir femti og barnebarn kommer

og bringer uro og latter hver sommer.

Så dør min mann, jeg blir ensom med sorgen

og sitter alene fra kveld til morgen,

for barna har egne barn og hjem -

det er så mye som opptar dem.

Borte er alle de gode år,

de trygge glade og vante kår.

Nå plukker alderen fjærene av meg.

Min styrke, mitt mot blir snart tatt fra meg.

Ryggen blir bøyd og synet svikter,

jeg har ikke krefter til dagens plikter.

Mitt hjerte er tungt og mitt hår er grått.

Med hørselen skranter det også så smått.

Men inne blant skrøpelighetene finnes

det ennå så meget vakkert å minnes;

barndom, ungdom,sorger og gleder,

samliv, mennesker, tider og steder.

Når alderdomsbyrdene tynger meg ned,

så synger likevel minnene med.

Men det som er aller mest tungt å bære

er at evig kan ingenting være.

Hva ser du søster? - En tung og senil

og trett og gammel skrott? Nei prøv en gang til.

Se bedre etter - se om du kan finne

et barn en brud, en mor, en kvinne !

Se meg som sitter der innerst inne.

Det er meg du må prøve å se - og finne !

Anonym dikter - oversatt fra dansk av Oddny Reitan

ET VERN OG EN BYRDE

Og skyggene til de unge som

hørte hjemme her en gang, de

kommer til å være der alltid,

alltid som de blå skyggene av

skyer som flytter seg over vidda,

Alle sammen måtte de jo videre.

Hun selv måtte det også.

Selv om hun skulle bli ved

å leve i sin sorg - bære den

med seg som snilen sitt hus,

på en gang et hjem, et vern

og en byrde.

Sigrid Undset

Gi meg et tegn

på at jeg lever

og ikke bare går omkring

som en skygge.

Strekk hånden din ut

og ta på meg

slik at jeg kan kjenne

kroppen min

Hvisk navnet mitt sakte

igjen og igjen

så jeg ikke helt skal glemme

hvem jeg er.

Finn Carling

ETIK

Når

du lar

dit ansvar ligge,

tror

du

vist,

du har det ikke.

Piet Hein

Og jeg er halvt bergenser, så ... Men du som er fullt bergenser kjenner sikkert til formuleringen til Lillebjørn Nilsen: "Jeg trenger ikke dra til Bergen, jeg sparer en del på det. Jeg kan bare rope "Gå mann!", så høljer regnet ned !".

Spørsmål er intelligensens kreative virksomhet.

F.Kingdom

Hvis det finnes en hemmelighet bak suksess, så ligger den i evnen til å se saken fra andres sider, å se deres side like vel som din egen.

Henry Ford

Jo større kunnskapens øy er, jo lengre er forundringens strandlinje.

R.Sockman

Vennskap er en sjel i to legemer.

Aristoteles

En trofast venn er et sterkt forsvar, og den som har funnet en slik, har funnet en skatt.

Apokryfene

Den som forsømmer sine gamle venner for nye, risikerer å miste dem begge.

Æsop

Mine latinkunnskaper er ganske så små, så sitatene jeg har gjengitt her, er nok funnet på nettet. Men et latinkurs en gang i fremtiden utelukkes ikke ;-)

To haner synger ikke i samme hønsehus.

Spansk ordtak

Claude os, aperi oculos - lukk munnen, -åpne øynene !

Latinsk ordtak

sitat

Jeg vandret rundt på måfå på biblioteket da jeg så denne boken. Navnet Annie Proulx virket kjent, men jeg kunne ikke komme på fra hvor, og dessuten tiltrakk omslaget meg, et bilde av en bilvei i ørkenen som bare går og går, som forsvinner et sted i horisonten, hvor det også ligger noen fjell som man aldri kommer til, og over den er himmelen klar blå, du har aldri sett den så blå før, et landskap som gjorde dypt inntrykk på meg den ene gangen i mitt liv jeg reiste gjennom det. Under tittelen leste jeg dessuten undertittelen Nye historier fra Wyoming, og på omslaget leste jeg: «Annie Proulx er en mester i å skildre Amerika utenfor byene, utenfor mainstream. Hun viste det i novellesamlingen Brokeback-fjellet, og viser det igjen i Ville veier, med nye historier fra Wyoming.» Aha, det er der jeg har navnet hennes fra, det er hun som har skrevet novellen filmen Brokeback Mountain er basert på. Og Amerika utenfor byene, det vil jeg gjerne lese om. For jeg vet ikke hvor mange bøker jeg har lest om vellykkede amerikanske middelklassefamilier fra New York, østkysten generelt eller Midwest den siste tiden. Sikkert er at det har vært mange. Å lese Ville veier (Bad Dirt på originalspråket) var et befriende avbrekk. Ville veier handler om trailer trash, rancheiere, cowboyer, indianere, bartendere, viltvoktere, trailersjåfører og svorne republikanere med gevær under armen. Ville veier handler om high school drop outs som tar seg småjobber og flytter inn i bobiler og får fire unger før de er tjue; om rancheiere som får det til (jeg begynner med en gang å tenke på Bush og en dokumentar jeg en gang så hvor han gikk rundt på ranchen sin i cowboyhatt og støvler, eller muligens det var i filmen W) og rancheiere som ikke får det til; om indianere som flykter langt fra et alkoholisert liv i reservatene; om fraskilte menn som gror skjegg og henger ved bardisken; om viltvoktere som ikke er nådige mot noen som skyter et dyr for mye; om folk som sliter for livets opphold; om gleden av å kjøre rundt i dette golde landskapet; og om sand og døende kveg.

Det er et tøft landkskap, det er beinhardt, det går ikke bra med alle, det går bra for noen; jeg har lyst til å bruke ordet realisme, samtidig skjer det underfundige ting, ting som ikke er særlig realistisk i det hele tatt, som f.eks. historien om hun som ønsker seg en grevlingkåpe. Det skjer også svært overraskende ting; jeg skal ikke røpe noe, men det har noe med et kveg på ville (av)veier å gjøre, og så skjer det fæle ting som beskrives på en nøktern måte, som om det bare var noe som måtte skje, hadde vi lesere forventet noe annet, kanskje? Jeg tror ikke de var en eneste novelle jeg ikke likte, men jeg vil gjerne trekke fram 'Dominoeffekten', 'Hva slags møbler ville Jesus valgt?' og 'Mann kryper fram fra trærne.' Ja, det er sant, helt fri for middelklasseamerikanere fra østkysten er denne boka ikke, sistnevnte novelle handler faktisk om et newyorker-par som bestemmer seg for å flytte til Wyoming, til livet i vest. Livene deres blir naturlig nok helt annerledes etter det.

Annie Proulx hopper fra generasjon til generasjon, og mange av personene møter vi flere ganger. Noen av hovedpersonene dukker opp som bipersoner i andre noveller senere, og motsatt. Og alle sammen husker jeg. Jeg tenker ikke «Hvem var nå det igjen», jeg husker hvem de er, alle sammen. Spesielt Deb Sipple, spesielt han.

Da jeg bare hadde én novelle igjen av boka, gikk jeg for å spise lunsj med en venninne. Hun kunne fortelle om en annen venninne, en felles venninne av oss begge, som snart skulle dra til USA for å treffe en fyr, ja, de hadde noe på gang, en amerikaner, og jeg spurte hvorhen da. Hun kunne ikke svare på det, det var i en by hun ikke kunne huske navnet på, men det var stress å komme seg dit, det var ikke bare å sette seg på et fly. Og jeg sa: å, jeg vil også dra til USA, jeg vil bo i en campingbil i Texas og jobbe på en ranch! Hvorpå hun ristet på hodet, hva skal man med det. Jeg mente selvsagt ikke evigvarende, jeg hadde sikkert blitt lei, det hadde sikkert blitt et kulturkrasj uten like, om ikke med en gang, så etterhvert; noen tøffing er jeg heller ikke, og i et avsnitt i en av novellene i Ville veier beskriver Annie Proulx hvordan han som har et bibliotek hjemme blir sett på, ja, ikke at de ikke liker han, men at det er så fremmed for dem at noen kan ha en hylle med bøker hjemme hos seg, hvordan i helvete har han dessuten fått tak i alle disse bøkene? Og de setter jo pris på den ene boka som kommer fra samlingen, den som bartenderen går for å finne for å få slutt på alle spørsmålene om et visst emne som florerer i baren under et veddemål, et veddemål som jeg faktisk ikke husker hvem som vinner, men nå er det jo ikke det som er det viktigste, det er det veddemålet i seg selv som er. Og det er også livene til menneskene i Ville veier, det er det som skjer på veien dit de kommer fram som er det viktigste, hva som skjer senere kan Annie Proulx finne på å bare nevne i to setninger, som om: å, det er så lenge til, det trenger vi ikke bry oss om nå. Selv om de runger der, de få setningene, nesten som en slags skjebne.

Alea iacta est - Terningene er blitt kastet.

Julius Cæsar

Cibi condimentum est fames - Sult er et krydder til ethvert måltid.

Latinsk ordtak

Audere est facere - å våge er å gjøre.

Latinsk ordtak