Tusen porter fører ut i verden
du ser
bare én
Det røde løvet
har lagt sommeren
på bakken
Musikken i trærne
er bladene
som hilser våren
Hvem avgjør hva som er det beste og verste i livet? Skal min smerte veies opp mot andres smerte?. Og hvis jeg har opplevd det verste, hva gjør det med andres kamp og sorg ?
Folk er forskjellige. Det finnes ingen fasit. Det som passer den ene, passer ikke nødvendigvis den andre. Hver og en må tråkke sin egen sti gjennom sorgen og smerten.
Hvordan skulle hun kunne dø i fred hvis jeg sa at vi ikke ville klare oss uten henne ?
Hvorfor oss ? Hva har vi gjort for å fortjene dette ?
Tør vi gi livet en reell sjanse?. Hele livet, ikke bare de lyse sidene, men hele skalaen -fra det glitrende lyse til det beksvarte mørke?
Det ser ut som om vi i dagens samfunn, tror at det normale er å være lykkelig, frisk og vellykket. Det er jo ikke det. Det er ikke mulig å være sprenglykkelig hele tiden eller å lykkes med alt vi gjør. Eller alltid å være fornøyd med foreldre, partner,barn, venner og naboer, og ikke minst oss selv. Det normale er ikke å smile 24 timer i døgnet, syv dager i uken gjennom hele livet, selv om det ser ut som om naboen og alle andre gjør det.
Hahahahaha!
Gå alltid i andres begravelser, ellers vil de ikke komme i din.
Yogi Berra
Vi går ut og varmer opp i rektangulære sirkler.
Christer Abrahamsson
I have a little vision
of the world.
It isn`t much.
But in it, beauty shines
whenever earth
and people touch.
There`s laughter
and there`s music,
and the trees
are standing tall
and the creatures
whisper stories
of the one
who made us all.
And no one`s lost
or hungry,
every life`s
of equal worth
and the angles
scatter snowflakes
like a dream of
peace on earth.
J.Howard
Nei, det er ikke lenge til jul, tiden fra august til desember går alltid fort ;-)
Tror dette er en sangtittel, men kommer ikke på hvem som har den..
Det er en biografi, og jeg var nok aldri så lite bevisstløs i gjerningsøyeblikket da jeg sorterte boka i utgangspunktet. ;-)
Nei, definitivt ikke. Jeg regnet ut 40 x 365 på kalkulator, og fikk tallet nevnt ovenfor, nemlig 14 600. Så Charley glemte noe der...
Det fins ingen begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke mine. De går liksom i ring, og noen ganger ikke det engang, de bare står på stedet hvil. Og jeg lurer: Hva skal man med en fortelling som gjentar seg på samme sted.
Ja det var noe å tenke på! :) Det har ikke jeg, faktisk.
Din omtale får meg til å glede meg veldig! ;-)