Bokelskere.no

Naar jeg længes

Naar jeg længes efter Regnen,
er det dig, jeg længes efter,
naar jeg længes efter Solen
er det dine Øjnes Sol,
naar jeg gruer for at dø,
er det Døden uden dig.

~ Birthe Arnbak

Indian Summer

Som ung - da gjorde jeg til lags
hver mann som kom forbi.
Jeg jenket meg og passet straks
til mannens teori.

Nu er jeg - mer erfaringsrik -
min egen rettesnor,
og liker du meg ikke slik,
så dra dit peppern gror!

~ Dorothy Parker

[...]
Det er en ny dag i dag, og en krig er forbi,
hvis jeg er her i morgen, er jeg endelig fri,
men kan jeg tro hva jeg hører meg si,
for uten deg, er jeg ennå forlatt,
å, hvor er du inatt?
[...]

Hvor er du i natt? (Dylan)
Norsk tekst:Kjell Ivar sandvik

[...]
Er du så blind at du ikke ser at jeg må ha ensomhet?
Når jeg er i mitt skyggeland, kom ikke her og let.
Ser du hvem jeg er, vet du hva jeg vil,
hvor mye må jeg si?
Får jeg lov å være meg selv,
med alt jeg har å gi?
[...]

Er du den jeg tror? (Dylan)
Norsk tekst: Kjell Ivar Sandvik

[...]

I et veikryss foran huset
går tankene i spinn,
når jeg vender meg mot rommet vårt
der hvor du en gang ble min.
Så snur jeg meg mot gata,
mot skiltet og en sti,
for jeg satsa altfor mye,
og har ikke mer å gi.

[...]

Satsa altfor mye (Dylan)
Norsk tekst: Kjell Ivar Sandvik

Jeg vil vende tilbage

Jeg vil vende tilbage til markerne
for at oppsøge tabte spor,
jeg vil standse og lytte til fuglene,
mens min fod synker ned i jord,
for jeg føler en længsel, saa klar og stærk,
at den sprænger min hverdags ring,
jeg maa hjem til de steder, jeg kommer fra,
til de første, de sande ting.
Jeg vil sidde saa stille hos blomsterne,
at de ved, jeg er deres ven,
under himlen, hos regnen og træerne,
skal jeg finde mig selv igen.

~ Grethe Risbjerg Thomsen

Vårkveld i mars

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn.
- Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.

~ Inger Hagerup

I solskinnet

Vi møttes ute i skogen
du løste på mine klær
du ga meg ikke tid til å puste
så var du der

så pent av deg at du nettopp da
ikke spurte om lov
men visste at skogen
var grønn i solen
at ingen var redde
den dagen.

~ Magli Elster

Vals

Kast dine ben
omkring min hals
det blir en yndig vals -
kom med ditt hode
i mitt fang
det blir en nydelig
salmesang

~ Magli Elster

Den hvite skjorten

Ennå har jeg ikke
strøket over ditt kne
ennå har jeg ikke
holdt om din ankel

ennå har jeg ikke
sovet på din arm
ennå har jeg ikke
knappet opp din skjorte

ennå har jeg ikke
kysset dine øyne

hvordan kan jeg vite
det jeg vet?

~ Magli Elster

Man kunne kanskje si at han hadde et forsvinnende vesen, ikke før hadde man sett ham, så hadde man glemt ham.

Hvem skriver du for?
For elementene som vil opp i diktet og rope over ordløshetens avgrunn, rope: Jeg!
For et jeg som blir mer levende av å skrive diktet, av å kjenne verden og elementene, kjenne friheten og bevisstheten vokse frem i seg.
Slik skriver jeg diktet, først og fremst skriver jeg det til en annen, den ukjente leser, han som jeg kan stige inn i og rope jeg i, bli gjenkjent i. Jeg skriver diktet til én som tar mitt bilde av verden opp i seg og gjør den enda større.

"La oss operere," .... "La oss skjære ham opp og en gang for alle se hva som er inni ham. Han klager stadig vekk over leveren sin. Leveren hans ser temmelig liten ut på røntgenbildet her."

"Det er milten hans, din tosk. Dette er leveren."

"Nei, det er det ikke. Det er hjertet. Jeg skal vedde på at dette er leveren. Men det skal vi nok finne ut når jeg bare begynner å operere. Synes du jeg skal vaske hendene først?"

Det historien om Josef Mengele kan lære oss, må derfor være å verne om den enkeltes autonomi og integritet, uansett kjønn, rase, handikap, religiøs eller politisk overbevisning, som et forpliktende prinsipp også i fremtiden.

Til slutt har vi spørsmålet om aktiv dødshjelp eller eutanasi. I Nederland og Belgia har det gjennom flere år vært helt lovlig, hvis den døende selv har valgt at hans eller hennes liv skal stanses, i tilfeller med uhelbredelig sykdom. Men hvem definerer hva uhelbredelig sykdom er, og når livet skal opphøre ?. Er det en avgjørelse som styres av våre egne følelser, de pårørende, legens faglige vurdering eller samfunnets ?. Og hvem skal skru av apparatene som holder liv i vedkommende ?.

Vi må spørre oss om den medisinske vitenskapen og det etiske regelsettet i dag er blitt mer opplyst eller avklart, eller om den fremdeles i større eller mindre grader påvirket av ideologiske eller religiøse grunnholdninger. Generelt synes det, i et samfunn som det danske, å være en nærmest blind tillit til legestanden og den medisinske forskningen. Likevel er det grunn til å være tilbakeholden. Forsøk med mennesker, hvor det ffrivillig inngås avtaler, noen ganger med tilbud om økonomisk gevinst til forsøkspersonene, stiller generelt spørsmål om den etiske verdien av å gjennomføre kommersielle medisinske eksperimenter eller tester av forskjellige medisinske preparater bare for å fremme interessen til forskningen, eller enkelte forskere.

Han uttalte ofte at hvis de folkene som arbeidet under ham, møtte ham på halvveien, ville han gjerne møte dem på mer enn halvveien - så kunne man iallefall være sikker på at man aldri møttes, tilføyde han alltid med en skarpsindig liten latter.

Upptäckt

Din kärlek förmörkar min stjärna -
månen går upp i mitt liv.
Min hand är ej hemma i din.
Din hand är lusta -
min hand är längtan.

~ Edith Södergran

"De har da ikke tenkt å sende en sinnssyk mann ut for å bli drept?"

"Hvem ellers tror De vil."