uten vakre
øyne ingen
vakre ting
det er
ikke sånn. det bare er
sånn
ansiktet
søker
ansiktet, mykt
Godmorgen
Hver dag som klinker lys i rutene: Lys
det er når jeg prøver lukke
drømmen omkring meg selv
Men blikket slår plutselig vingene ut
og omslutter rommet!
Jeg våkner, naken som et dyr
i min egne kropp, naken mot din
Jeg stryker søvnen
bort fra ditt ansikt
og kjenner fingrene blomstre!
Gjennom dugg og sove-tårer
smiler du lys -
våkne kjenner vi blomstenes smak
av frukt og solgylne ord:
Godmorgen, elskede, godmorgen alle ting!
Hver dag sønderslites Vietnam
Men vi våkner, elskede
til hverandre, til alle ting
Et under, elskede, vidunderlig og ondt
Godmorgen galskap, godmorgen, verden!
Vi taler vårt språk, og tingene sitt
Lykkelig er vi bare i et nu forenet
nu, da synlig og usynlig møtes, dikt
er spor etter slike øyeblikk, språk
er farbare veier av slike spor. Ord.
Barndom eller en skog
Snur du deg, er den bare et billede
du har forlatt
Men et øye er igjen der inne
Og ser
Døden
Døden er alltid nær oss
Det er som den bare har vendt
en annen side mot livet
og rører ved oss
Den svøper seg inn i et fravær
så mørkt at det blender deg
Utvendt mot livet - kanskje å dø
er å snu seg en annen vei
FRED
Nokre gonger er fred ganske enkelt berre fred.
Men når roen får rom i eit opprive sinn, då er fred
noko endå meir.
Mons Leidvin Takle
I flere av Bojer sine bøker skriver han om menneskeskjebner, så også i denne boka.
Her følger vi en ung lege og han hustru som flytter til Paris for han skal studere ved Pasteur instituttet.
Resten av historien handler om hans legevirksomhet på et hospital i Norge og menneskene i "den lille by".
Boka er skrevet med en slik varme og ekthet og Bojer forteller oss bl.a. om all den urett som mennesker begår, ofte på bekostning av andre. Om lengsler, rastløshet og gode gjerninger.
Han skriver så velformulert og poetisk at det er en fryd for øyet.
Av og til er det godt, og ikke minst sjarmerende å lese slike gamle bøkene, min bok er fra 1917
Karl Ove Knausgård (f. 1968) debuterte med romanen "Ute av verden" i 1998, en bok han mottok Kritikerprisen for, og senere også Bjørnsonstipendet. Senere har han utgitt bøker som "En tid for alt" (2004) og "Min kamp"-bøkene (2009 - 2011). Felles for samtlige bøker han har skrevet, er at han hele tiden har blitt møtt med mye begeistring - inntil kritiske røster tok til motmæle da Min kamp-suksessen tok av.
Nå har jeg omsider fått lest "Ute av verden", en bok jeg har hatt stående i mine bokhyller i et par års tid - kanskje mest av alt fordi Min kamp-bøkene trengte denne til side. Da jeg fant lydbokutgaven på biblioteket, bestemte jeg meg for at nå måtte jeg omsider få lest den!
Boka handler om den 26 år gamle Henrik Vankel som i 1996 reiser til Nord-Norge for å jobbe som lærervikar. Planen er at han skal bli der i ett år. Han bor på hybel i førsteetasje hos et lærerektepar, og vi forstår i grunnen nokså snart at det ikke er mye som skjer mellom ektefellene som Henrik ikke får med seg. Ekteparet kan ikke få barn, og dette går på forholdet løs.
Henrik holder seg stort sett for seg selv. Han har ikke lett for å komme i kontakt med andre voksenpersoner. Sånn sett trives han best blant sine 13 år gamle elever. Kanskje er han litt umoden selv, der han må innta store mengder alkohol på fest for å føle at han kan slappe av og være seg selv? Da er han til gjengjeld veldig med, og noen ganger også litt for mye. Etter hvert begynner han å føle en dragning mot en av elevene sine. 13 år gamle Miriam er så vakker i all sin uskyld, så deilig og uimotståelig, og henne blir Henrik så forelsket i at han ikke lenger klarer å skille mellom hva som er rett og hva som er galt. Det han imidlertid skjønner er at han må være forsiktig, fordi det vil vekke vemmelse hos bygdas folk dersom de skulle få greie på dette. Han forstår også at dette kan få ham opp i seriøse problemer.
Det viser seg at også Miriam er forelsket i Henrik. Og når hun begynner å komme på besøk hos Henrik, trenger vi vel ikke så mye fantasi for å skjønne hvilken vei det bærer hen ... uten at jeg skal røpe så veldig mye mer av handlingen. I tilbakeblikk får vi vite hvordan Henriks mor og far traff hverandre, og hvilke vilkår han vokste opp under. Her beskrives en barndom så fylt med skam og skyldfølelse - for å sitere teksten på bokas smussomslag - at de siste brikkene faller på plass, som viser hvorfor Henrik er den han er.
"Ute av verden" er en historie som det er ekstraordinært interessant å lese i lys av "Min kamp 4" og debatten rundt forfatterens innrømmelse av at han kysset en av sine 13 år gamle elever mens han selv som ung mann var lærervikar i Nord-Norge. Og spekulasjonene rundt hva som er selvopplevd og hva som er fiksjon, har vel egentlig aldri stilnet, selv om forfatteren selv insisterer på at selve handlingene i boka "Ute av verden" ikke har hatt noe å gjøre med hans egne opplevelser. I dette tilfellet kan man vel si at i den grad man alltid lurer på hvor mye en forfatter bruker av seg selv i sine bøker, så sitter vi på en måte med "fasiten" i dette tilfellet. Kanskje er boka et uttrykk for tanker rundt hvordan det kunne ha gått dersom han hadde levd ut sine egne følelser den gangen han selv befant seg i en lignende situasjon med fascinasjon for en av sine mindreårige elever.
I "Ute av verden" møter vi en ung mann som må drikke seg til mot for å våge å nærme seg kvinner på sin egen alder, han har et anstrengt forhold til sin far, som også er lærer, og han kommer fra Kristiansand. Som forfatteren har Henrik en eldre bror, moren bor utenbys et halvt års tid for å studere og faren ber ham som 16 åring flytte ut til et hus han disponerer i mellomtiden. Det er i det hele tatt så mange likhetstrekk mellom forfatterens egne levde liv og det han skriver om at det er nærliggende å tenke på Agnar Mykle. Mykle var en forfatter med gudegaver hva gjaldt skrivekunsten, men som var ute av stand til å dikte og lage fiksjon. I stedet hentet han inspirasjon fra sitt eget liv og menneskene rundt ham - noen ganger så gjenkjennelig at dette vakte avsky i hans samtid. Knausgård går aldri så langt, men parallellene til Min kamp og reaksjonene fra en del av familien og også nærstående, er slående. Men der Mykle ikke var ærlig om hva han gjorde, har Knausgård stått for det han har gjort og ikke dekket noe til - i Min kamp-bøkene, vel og merke. I "Ute av verden" er det annerledes, men i så måte er det kun ham selv han utleverer.
Jeg likte del I i boka, den som handlet om den unge Henrik Vankel i Nord-Norge, aller best. Dette utgjorde den første tredjedelen av boka. Deretter følger del II om foreldrene hans - Ingrid og Harald - og om hans oppvekst, mens del III (den siste halvparten av boka) er noe mer forvirrende og frem og tilbake i tid. Jeg opplevde også mange av preferansene til litteraturen, som noe forstyrrende - i motsetning til i Min kamp-bøkene hvor dette nettopp var noe jeg satte ekstraordinært stor pris på. Det er imidlertid mulig at det hadde vært lettere å forholde seg til disse tekstene dersom jeg hadde lest papirutgaven av boka og ikke lydboka. For øvrig vil jeg understreke at denne boka ikke handler om pedofili, selv om det er tale om forelskelse mellom en 13 årig jente og en 26 år gammel gutt/mann. Jeg har tenkt litt på hva det er som gjør at jeg aldri følte at det var noen dybde i de følelsene disse to hadde for hverandre. Kanskje hadde det rett og slett å gjøre med at forholdet var og ble umodent, og dermed ikke kunne ha noen dybde? Eller at Knausgård ikke har klart å dechiffrere hva som kan tenkes å skje mellom to mennesker når aldersforskjellen er så stor? En annen ting jeg hadde forventet var en mer ung fortellerstemme. I stedet fikk jeg en følelse av at det var en godt voksen, litt eldre mann som formulerte tankene sine, slik jeg-personen i boka gjør. Antakelig er det dette som i sin tid fikk en del kritikere til å rose boka opp i skyene - mens altså jeg føler at jeg-personen ville ha blitt mer levende og autentisk dersom han ikke hadde vært fullt så stiv og formell. På tross av mine innvendinger er dette en imponerende debut-bok både hva gjelder det litterære og det innholdsmessige. Når jeg likevel ikke gir mer enn terningkast fem, er dette pga. del III, som jeg synes haltet noe i helheten. Dessuten kunne boka med fordel ha vært kortet noe ned, særlig i del III.
Husker godt denne grusomme borgerkrigen på midten av 1990 tallet. Thorvald Stoltenberg hadde en tøff jobb som fredsmegler.
SARAJEVO
Krig - er det
mennesker i uniform
med gevær?.
--
eller
mennesler uten uniform
som utøver ondskap i det skjulte
og dreper mennesker innenfra?.
Kanskje er et smell
og en kule
bedre
enn å leve videre
i mørket sin kalde hule
og
langsomt
langsomt
altfor langsomt dø
dag for dag
og blø
fordi mennesker
svikter
lar deg bli alene.
--
Rundt deg er det natt-
for ditt rop om hjelp
rørte ikke mennesker
og ingen kom
de bare satt.
--
Krig-
uten uniform og gevær
er vi
soldater der?.
--
Sarajevo
mellom oss
rett her.
Mons Leidvin Takle
Til ei kvinne som elskar
Nei,tvil aldri på kreftene i kjærleiken!
Også i dag har dei gjort ein person vakrare:
deg sjølv.
~ Marie Takvam
Vi avvikler hverandre,
ord for ord,
slukker øynene og avlyser;
ansiktet, kroppen
og ordet
som sto lys levende
forsvinner i en liten skrift
Så er alle netter grå
~ Cathrine Grøndahl
Norsk kjærleikssong
Eg er grana, mørk og stur.
Du er bjørka. Du er brur
under fager himmel.
Båe er vi norsk natur.
Eg er molda, djup og svart.
Du er såkorn, blankt og bjart.
Du ber alle voner.
Båe er vi det vi vart.
Eg er berg og naken li.
Du er tjørn med himmel i.
Båe er vi landet.
Evig, evig er du mi.
~ Tor Jonsson
Amitav Ghosh var på Litteraturhuset i går, og jeg har skrevet om arrangementet på min blogg. Her er linken.
Den lille baat duvet op og ned mot bakskotten ute i sjøen, fyret derute under himlen skjøt endnu sine blink, og paa hver sin side av baalet laa de to mænd utstrakt, med lukkede øine over hver sin tankeverden, vugget av havets sugende rytme i den blide nat.
Når vi spør etter meningen med livet, spør vi samtidig om i hvilken sammenheng vår menneskelige virkelighet skal innordnes. Meningen peker mot et mål som er større, mer forståelig og helt enn de sammenhenger som finnes her, akkurat nå. Når vi spør om lidelsens mening uttrykker vi vårt behov for å plassere lidelsen inn i en større helhet, vi vil se det fra et perspektiv som skulle kunne gi lidelsen den mening den nå mangler. Hva er meningen med at en to år gammel jente omkommer i en brann?. Hva er meningen med at noen menneskers liv i hovedsak består av sult og nød, mens andre lever i overflod og rikdom ?. Vi bærer alle disse spørsmål i oss, i vårt vesen. Hva er meningen med menneskets liv?
Forutsetningen for all vokster og forandring er at man tør å ta risker. Når et menneske tar risker, avstår det fra det sikre, det forlater den gamle tryggheten bak seg. Bare slik kan det virkelig forandres, bare slik kan det skape noe nytt.
Å beruse seg med kunnskap innebærer at man overvurderer den lineære tenkningen på bekostning av kreativiteten og intuisjonen. Det innebærer at man hever den rasjonelle og objektive kunnskapen opp til et nivå der den ikke hører hjemme. Det fører til at mennesket som helhet forminskes til bare å inneholde kunnskap og tankevirksomhet. En slik person intellektualiserer alt. I verste fall kan han være helt blind for alt som ikke får plass i hans fornuftsmessige verden, slikt som tro, intuisjon kreativitet, drømmer. poesi, kunst, naturens fred og skjønnhet.