Bokelskere.no

Jeg skjønner hvordan du føler det men vil allikevel oppfordre deg til å gi boken et forsøk :) Her er deler av det jeg skrev etter å ha lest boken:

"Hvis du ikke bruker nynorsk i det daglig ikke, syntes du kanskje det kan virke avskrekkende å lese en bok på nynorsk?

Ikke la målformen skremme deg fra å lese boken! Det er ikke ofte jeg leser bøker på nynorsk(uten at jeg egentlig har noen god grunn til at det har blitt slik), det er 10 år siden jeg sist leste en bok på nynorsk. Den gangen leste jeg Grensejegerar av Torvald Sund i forbindelse med sidemålsundervisningen på grunnskolen. Allikevel gikk det lett som en lek, et og annet vanskelig ord var det men ikke noe som var uoverkommelig. Språket i Song for Eirabu kan beskrives med ett ord: VAKKERT!"

Norsk fantasy selger dessverre dårlig og nå er det opp til oss bokelskere å redde Norges beste fantasy; nemlig Song for Eirabu av Kristine Tofte! Har du ikke lest den enda? Hva venter du på? :) En av landets beste bloggere, Ida Jackson, har skrevet en flott bloggpost som jeg anbefaler alle å lese. "...Og jeg vet at jeg ikke er den eneste som er opptatt av at det skal skrives god fantasy i Norge. Herregud, alle jeg kjenner er fortapt i Game of Thrones om dagen, og den er mye, mye dårligere enn Song for Eirabu.

Derfor tenkte jeg at vi fantasylesende, nerdete folk som bor på Internett, er nødt til å gjøre noe med de dårlige salgstallene. Det holder ikke å elske boka, vi må faktisk elske den med penger."

Selv har jeg forhåndsbestilt to eksemplarer av den nye boka og blogget om saken. Oppfordrer selvsagt alle andre til å gjøre noe lignende!

Veldig hyggelig å ha deg med, Natalie :)

Mange smakebiter og nye blogger med på dagens "En smakebit på søndag".

Mai Lene fra Once Upon a Time var gjesten i gårsdagens spalte.

Finn din neste bok blant søndagens smakebiter.

I dag: Synne Lesehesten fra Sørlandet.

Oppfølgeren gis ut på engelsk i mai så jeg vil tippe at den kanskje kommer ut på norsk til høsten en gang :)

Da jeg skrev bitteliten overdrev jeg voldsomt, den var rundt to hundre sider hvis jeg ikke husker helt feil. Lita rød/brun ei i skinn.

Hva synes dere andre bokelskere om at seriøse verk gis ut i slike "leservennlige" utgaver?

Nei nei nei! Jeg liker det ikke. Jeg lånte To byer av Charles Dickens på biblioteket og den er bitteliten! Jeg følte meg snurt, endte opp med å levere den tilbake før jeg hadde begynt på den. Amputerte var helt riktig ord å bruke, Det er akkurat det de er. De mangler en bit eller flere. Da jeg først leser en bok, vil jeg lese hele boka.

Velkommen på en smakebit!

Jeg gleder meg sånn til å lese den! Fikk nesten lyst til å se om den kunne forhåndsbestilles.

Jeg synes vel ikke denne boka skryter for å være skrytete..?

Der har du det. Der er forskjellen vår da. Jeg synes til tider det ble slik. Men konklusjonen er og blir at det er derfor den er så bra, og jeg har gitt den en sekser også. Den er ærlig. Likevel måtte jeg nevne det i min omtalelse for det var en følelse i meg som stadig dukket opp underveis og som er en stor del av leseopplevelsen min. Ingen er like, og som Dan Michael Heggø skrev lengre ned "Men nei, det er ikke en bok om «de bipolare» – det er en bok om Ann Heberlein". Og det er greit. Det er flott. Jeg føler jeg er ærlig i omtalen min jeg også, skrevet rett etter ferdig lest og smittet av boka.

Sirkelen er en ungdomsbok i fantasy sjangeren som har fått stor internasjonal oppmerksomhet(filmrettighetene er allerede solgt i Sverige og Hollywood snuser også på) og det er med glede jeg kan melde om at ikke er uten grunn. De to svenske forfatterne Mats Strandberg og Sara B. Elfgren har sammen skrevet en skikkelig pageturner. Det er lenge siden jeg har lest en bok som har holdt meg oppe til både 1 og 2 om natten fordi den har vært umulig å legge fra seg.

*Hva handler boken om? Det er natt i lille Engelsfors i Sverige og under en blodrød måne i den nedlagt folkeparken føres seks svært forskjellige jenter sammen. De er alle Utvalgte i kampen mellom det gode og det onde, men de vet ikke hvorfor. Ikke har de noe til felles heller, et dårlig utgangspunkt når de må stå samlet for å kunne redde hverandre, for å ikke snakke om hele verden fra ondskapen.

*Mine tanker om boken? Sirkelen har fått så mye skryt at det nesten var skummelt å begynne på den, i 2011 har de aller fleste bøkene som har vært hypet opp til de grader endt opp som en skuffelse for meg. Heldigvis kan jeg melde om at Sirkelen nesten var en altoppslukende leseropplevelse for meg, det har vært svært vanskelig å rive seg løs for å gjøre andre ting. Jeg var hektet fra den noe skumle og veldig dramatiske begynnelsen på boken, gutten Elias begår selvmord(eller gjør han egentlig det?).

Forfatterne har lykkes med å skape en god historie(med enkelte "den så jeg ikke komme"-øyeblikk) og ikke minst et veldig interessant persongalleri hvor hver og en har fått sine unike magiske krefter. Det er duket for drama når en gjeng så forskjellige personer føres sammen mot sin vilje. Historien er til tider rent hjerteskjærende, når man først skriver inn en så alvorlig hendelse som selvmord er det naturlig, selv i en fantasyroman, at sorgen får en plass i handlingen. Det er både godt og vondt å få innsikt i tankene til alle jentene. Jeg har vekslet mellom en rekke følelser, blant annet medfølelse og sinne(vi møter for eksempel både mobber og offer i samme gruppe). Mer enn en gang har jeg tatt meg selv i å tørke et par tårer fra overfylte øyne.

Heldigvis ender historien med en slags løsning, jeg sier heldigvis for Sirkelen er første bok i en trilogi og det gir noe ro i sjelen mens man venter på oppfølgeren Ild som kommer ut på norsk først i 2013.

Jeg bør kanskje legge til at boken kanskje passer best til litt eldre ungdom; her er det sex(ingen veldig grafiske beskrivelser), dop og drikking.

Dette er en bok som ganske sikkert vil få mange fans både blant ungdom, som er målgruppen, og hos de noe eldre leserene. Jeg har mottatt et leseeksemplar av boken mot en ærlig anmeldelse.

Hvilken bok skal du ta fatt på neste gang? Sjekk ut søndagens smakebiter.