Bokelskere.no

Kanskje det er det som trengs, en gjennomlesning til. For jeg følte at det var så mye som lå under overflata og som jeg fikk tak i, men jeg likte den allikevel. Så da liker jeg den nok enda bedre andre gangen.

Nå har jeg ikke lest alle bøkene til Hamsun, men Pan er den boka som jeg liker best hittil. Det var noe med denne boka som fanget meg fullstendig. Beskrivelsene av forholdet mellom menneske og natur og den irrasjonelle kjærligheten er nydelige.

En journalist fra Dagens Næringsliv skal visstnok ha kalt "Doppler" for årets farligste bok. I og med at han var fra Dagens Næringsliv skjønner jeg at han mener det.

Da jeg leste boka kjente jeg at jeg hadde en liten Doppler inni meg, han var en person som jeg kunne identifisere meg med.

Det er ikke noe tullete med å ha et forfatterfrø som spirer og gror inne i seg. Samtlige av de bøkene vi leser og kommenterer her inne er et resultat av at et slikt frø har fått blomstre.

Av og til, når jeg leser en bok, kan jeg der og da eller senere ønske det var jeg som hadde skrevet boken. Det er nesten irriterende, hvor gode enkelte setninger kan være, hvordan de nøyaktig beskriver det jeg føler for noe eller akkuat det jeg mener. Jeg må ikke nødvendigvis være enig i alt forfatteren skriver, men teksten, selve boken føles så bra og så god at det er et eller annet i meg som kunne ønske at jeg selv hadde skrevet den.

Et eksempel jeg har hørt når det gjelder dette er Naiv. Super av Erlend Loe, det er mange som har svart den når jeg har spurt. Et eksempel fra min side er at jeg kunne ønske at jeg hadde skrevet Johan Harstads Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? fordi den rører meg på alle områder, ved at den er full av vakre og skjøre mennesker som samles i en god historie samt skrevet med akkurat de spesielle setningene som får det til å krible i kroppen når man leser dem.

På den annen side trenger det ikke å være slik at man ønsker at man har skrevet favorittbøkene sine, nettopp fordi de er favoritter. Jeg for min del har et veldig sterkt forhold til f.eks Mannen som elsket Yngve og i grunn hele forfatterskapet til Tore Renberg, men jeg kunne likevel ikke ønske at jeg hadde skrevet bøkene hans, fordi jeg har blitt såpass glad i forfatteren selv og hans univers. Det handler heller ikke om å tro at man kunne skrevet boken bedre, eller å forandre den på noen som helst måte. Det jeg mener er at jeg av og til kan få følelsen av å ville skrevet en bok, akkurat slik den er.

Det ble kanskje litt merkelig dette her, og vanskelig å forklare, men jeg prøver: Har noen av dere opplevd dette? Hvilken bok eller bøker kunne du i så fall ønske at du hadde skrevet?

(Det burde kanskje nevnes at dette er skrevet av en ung og tullete forfatterspire). :)

Det burde vært strenge straffer for grønnkoking av egg, grr.

Som en fotnote ser jeg at Microsofts Nathan Myrvold holder på med en bok som skal overgå denne - en foreløpig 1500 siders høyteknologisk matbibel.

Her er en lenke til en New York Times -artikkel i forgårs: After Microsoft, Bringing a High-Tech Eye to Professional Kitchens

Akkurat ferdig med denne. Boka hakker litt i komposisjonen: Det tar for lang tid før det skjer noe, og så skjer alt på en gang og boka er slutt. 197 sider er rett og slett for lite til å yte rettferdighet til så mange personer.

Ja, jeg liker å lese nynorsk, blant annet fordi også jeg syns nynorsk er vakkert og poetisk. Om det er grunnen til at det er mange diktsamlinger på nynorsk, tør jeg derimot ikke uttale meg om:)

Jeg skriver under på alt som Jan sier. Jeg er også skikkelig fan av Gert!

Hvis du begynner på serien om Fredric Drum/Skarphedin Olsen (JA, Gert liker relativt sære navn...), så råder jeg deg til å begynne på begynnelsen og så lese alle 10 bøkene. Det er bare WOW!

Klokkemakeren, hans nyeste bok, er også en fryd! Lun og kjærlig, humoristisk og samfunnskritisk på typisk Gertsk vis. Anbefales!

Jeg liker egentlig det. I denne boka, og i denne sammenhengen syns jeg gjentakelsene er et poeng i seg selv:)

Sinnsykt høye forventninger. Og når den endelig kommer så er jeg jammen ikke sikker på at jeg tør å se den. Boken var noe helt for seg selv. Jeg er veldig redd for å ødelegge noe av den følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest den. Jeg er også spent på om filmen skal greie å forbidle far/sønn forholdet på en like god måte. Når denne boken visualiseres så kan det kjapt tippe over i horror.

I boken var det så utrolig mye som foregikk mellom linjene. Det blir nok ikke en film med overdreven dialog.

Hurra hurra hurra!!!

Utrolig bra jobba! Flott å ha en slik liste liggende. Og den kan jo utvides etter hvert som du også gjør dine egne erfaringer som lydbok-lytter. :)

Lest den på nytt nå. Holder mål fremdeles.

Takk for at du tok initiativ til denne diskusjonen! Her fikk jeg mange gode tips.

Jeg trengte en liste som jeg kunne ta med på biblioteket, og dermed laget jeg en liste som alle kunne ha glede av:

Lydbøker anbefalt av bokelskere

Ikke akkurat noen lettvektere! Jeg ser at du liker de lange fortellingene. Imponerende utvalg. :)

Noen bøker har en viss tiltrekningskraft. Jeg liker gamle og slitte bøker og elsker å gå i antikvariater og snoke. For meg skal den boka jeg kjøper ha en viss materiell struktur, den skal være god å holde i. Så skal de første linjene i første avsnitt være lokkende. Om forfatteren er kjent eller ukjent spiller mindre rolle. Hvis jeg ikke er på jakt etter en spesiell bok, da. Men spørsmålet var om det "tilfeldige" bokvalget, ikke sant?