Akkurat som jeg setter på ulik musikk etter humør, plukker jeg opp en bok. Jeg synes at Harry Hole gir det den utgir seg for. En hovedpreson, en sak og en løsning. Ingenting er vel mer deilig å pløye gjennom en krimbok,ikke for store krav til konsentrasjon..
Grundig dokumentarisk framstilling av David Toska og ranslaget som slo til mot NOKAS påsken 2004. Forfatterne har gjort en ryddig jobb med et stort materiale, best synes jeg de to første delene fungerer, som skildrer tiden før ranet og selve ranet, mens siste del, som omhandler tiden på flukt, ikke er like tett og spennende.
Det er magne fascinerende, mindre historier inne i den store her, og på tross av at bøker som denne, hvor det mangler en personlig stemme, hvor man kan risikere en opphopning av hendelsesrekker uten analytisk nivå, uten seleksjon av detaljer, lykkes forfatterne i det de har satt seg fore: Å gi en saklig, dokumentarisk framstilling av hendelsene før og etter ranet, samt portrettere noen av de viktigste personene som deltok den dagen på Domkirkeplassen, først og fremst David Toska og KJell Alrich Schumann.
Ja, jeg vet at det sies at disse tre bøkene hører sammen. For meg gjorde de ikke det. Jeg har en mistanke om at dette er noe forlaget har funnet på som et salgstriks for å selge alle tre bøkene til dem som leser en av dem. Det er mulig at det er sammenhenger mellom bøkene, jeg ikke har funnet, men bortsett fra at alle tre på sett og vis er erkjennelsesromaner, der en person står i sentrum, så ser jeg svært få likheter mellom de tre.
Dersom du ikke har sans for det makabre, vil jeg absolutt fraråde deg å lese Nullpluss, som handler om en person som spiser opp seg selv. Her er det ikke nødvendig med Spoiler Alert, for dette står klart beskrevet i bokas vaskeseddel. Selv har jeg sansen for det absurde i både Nullpluss og Søthjerte, men jeg er usikker på om du (som førstegangs Nygårdshaug-leser) vil like det.
Som tidligere sagt: Jeg ville lest Dverghesten først. Liker du den, så les Prost Gotvins Geometri og Afrodites Basseng eller en av krimbøkene hans (dersom du liker krim). Dette er min anbefaling. :)
Tusen takk!
Dukker de ikke opp under treet, så kan du låne av meg. Hva gjør man ikke for Kjærstad-fans?
Kjenner du våren i skogane i nord? Det er der det er vår. Enda han kjem ikkje med brask og bram, han smyg på tå som ein lørdagsfriar. Han kviskrer stilt og smeikande og kakker lint på ruta. Han ber berre om ein liten prat gjennom dørsprekken. Men han banker snart sterkare, noe snur på seg og puster søvntungt der inne. Og våren blir meir og meir høgmælt, han nynner, plystrer, syng - til slutt knasar han ruta, stormer inn og tek henne i fang. Henne - skogens vaknande jord. Han er strid og mjuk, han er overmodig og vill og glad, og samstundes græt han saman med henne tårer av lengt og letting. Jorda blir varm i fangtaket hans. Og livet bobler, i strupen på orrhanen som danser med raue bryn, i tiuren med det frodande og knepprande nebbet, i brestande knoppar og susande sava, i det englekvite mylder av kvitveis og i hestehovens overmodige solfarge. Bån skulle komma til om våren. Alle bån skulle bli fødde til stigande verme og veksande lys.
Så kjekt Jan! Lykke til!
Jeg har ikke lest så altfor mye krim, og det er heller ikke den sjangeren jeg liker best, men jeg liker Millennium-triologien til Stieg Larsson som består av "Menn som hater kvinner", "Jenta som lekte med ilden" og "Luftslottet som sprengtes". Det er kanskje en klisjé å si det, ettersom resten av landet åpenbart også har lagt sin elsk på bøkene, men de er godt skrevet og jeg liker karakterene og handlingen i bøkene. Det er synd at han er død, for jeg kunne godt tenkt meg bok nummer fire, fem og seks.. Det er ennå mye vi ikke vet om både Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist.
Svårt val, men det måste nog bli Min kamp (ettan) av Knausgård.
Montenegro ... vakkert og spennende. Et glemt land? Takk for påminnelsen.
Montenegrinerne ... herlige, avslappede mennesker, glad i sin vin og lange lunsjer. :)
Gräset sjunger är bra! Det kan du önska dig.
Och vill du provläsa först kan du göra det här: http://www.bokus.com/newsletters/Pdf/9789146218975.pdf
Haha. En blodfan av Kjærstad som ikke har lest Kongen av Europa og Jeg er brødrene Walker? Har du vurdert terapi?
En skøytefest her ved aftenstid i fullmåneskinn, med kulørte lykter, med en brusende militærmusikk, med alle de praktfulle farver og vakre mennesker, med alt det fantastiske, eventyrlige og poetiske, som er spesielt for Montenegro, hører til mine vakreste idrettsminner.
Savner Molde bibliotek, Kristiansund bibliotek og Elverum bibliotek
Lagt til, lagt til og lagt til! :-)
Jeg noterer meg dette for framtida. Jeg håper også framtida vil bringe meg en fancy mobil :-)
Dverghesten kommer du garantert til å kose deg med. Nullpluss kan være litt tung å svelge. Og Søthjerte er nok noe av det særeste han har skrevet, men siden den handler om enslige folk i fjellheimen og jeg selv ofte vandrer i fjellet alene om sommeren, fant jeg stor glede i boka.
Enig, denne er fin. En noe annerledes Kjærstad, men absolutt ikke noe dårligere. Språket er nydelig. Har diskutert den med flere, som syns den ble for platt og enkel, men der er jeg uenig:)
Bra! Jeg liker den jeg også!
Nå har jeg lest dette lille heftet om dikterkunsten på din anbefaling og angrer ikke. Enkelt og vakkert om samarbeid mellom leser og forfatter, om hvor nødvendig det er å lese, om hvordan vi leser, om å lese bøker flere ganger, om å lære utenat, om metaforer og bildets kraft, om dikterens ensomhet, om biografien og litt om livet og døden. Alt krydret med eksempler fra verdenslitteraturen. Anbefalingen sendes videre.
Veien frem til døden synes å være like lang hvor enn man befinner seg i livet.