Bokelskere.no

Denne boka er en perle for deg som liker det kort.
Og jamen har den bare en eier denne også!

Skal vi se.. Jeg elsker PS, I love you, griner alltid av den (OG jeg liker filmen!!!).. Var ikke like glad i If you could see me now, som jeg synes var litt kjedelig. Derfor var jeg negativ fra starten av da jeg skulle begynne på A place called here, som jeg bare leste 10 sider av, men som selvfølgelig skal startes på nytt om jeg bare husker på det. Boka står i hylla her. Hmm.. Det er vel de jeg har lest.

Er mer intenst fan av Marian Keyes i denne sjangeren, har lest 90% av alt hun har gitt ut. :))

Jah, teit oversettelse. Fun Home har jo i det minste noe med handlingen å gjøre. :P Lurer på om jeg har hatt denne diskusjonen med noen på Røa før..

At Hodejegerne fikk Den Norske Leserprisen for 2008 var en stor overraskelse for meg. Den er hans desidert svakeste. Men de andre bøkene hans liker jeg godt, real spenningslitteratur med driv, fantasi og fortellerglede. Det som fra et kvalitetssynspunkt oppleves som forutsigbarhet, kan nok av mange lesere oppleves som gjensynsglede. Og Nesbø har vel aldri hatt andre ambisjoner enn å underholde. At han greier det, viser både salgstallene og det at han blir oversatt i så stor grad. Og vel også den famøse prisen i 2008. Jeg synes forøvrig det er ganske dumt å bli frustrert over at andre har en annen smak enn en sjøl.

Muligheten til å gi terningkast på bøkene gir meg lyst til å blande meg inn i denne diskusjonen. Jan Fongen har selvsagt rett når han påpeker at det vi liker ikke nødvendigvis faller sammen med det vi ser er god litteratur. Hva skal følgen bli for terningkastet? Jeg har valgt å la det følge min subjektive glede av boka, ikke min karakter til boka som kunst. Jeg synes det gir størst mulighet for individuelle variasjoner og interessante vinklinger. Samtidig liker jeg å innbille meg at jeg kan tenke noe om hvem leseren er, når jeg ser hans terningkast.

Et aspekt ved kvalitetskriteriene han nevner er at bøkene skal være nyskapende. Det er selvsagt riktig. Men forringer det kvaliteten på en gammel bok at dens måte å si ting på er blitt etterapt, at den har skapt en klisjetradisjon? Det jeg tenker er at for å bedømme kvalitet må du kjenne hele tradisjonen, men for å bedømme leserglede kan du være fullstendig ignorant. En bok som sier mye klokt om slike ting er "Romankunsten" av Milan Kundera. Og en artig liten bok kom på norsk nå i høst: "Brev til en ung forfatter" av Mario Vargas Llosa.

Hyggelig at du liker dem. :) Jeg skriver diktene selv, og tenker da at jeg ikke trenger å sette noe navn under. Dersom jeg siterer andre, så skriver jeg navnet på vedkommende i innlegget.

Jeg skulle gjerne skrevet Gobi. Barndommens måne, av Tor Åge Bringsværd. Jeg skulle gjerne skrevet alle de fem bøkene med fellestittelen Gobi. Når jeg tenker meg om skulle jeg ønske jeg rett og slett befant meg i hodet til Tor Åge Bringsværd. Det må være et fint sted sted å befinne seg:)

Ja, er det ikke slik at vi helst vil ha rett, og glemmer at når vi får rett, har vi kanskje egentlig «tapt» - for vi har ikke lært noe nytt om et emne.

Det kan sies godt i et lite dikt:

«Å lytte» er vanskelig – sinnet vil gjerne
vurdere og sile det som øret når.
Alt som «ikke passer» – det ønsker å fjerne
slik at du forblir den som du var i går.

Hver gang du får kjennskap til det andre mener,
så scanner du hjernen febrilsk for å se
om du finner meninger som deg forstener –
som gjør at du får ha ditt synspunkt i fred.

Er dette det livet som du helst vil leve,
med tanker fra fortiden – helt antikvert?
Når du monopolet på vettet vil kreve,
blir livet på fordums oppfatning fundert.

Hver gang når du diskuterer –
hva er det som deg regjerer?
Er det bare vinnerånden
eller er det finnerånden?

Er det ordene som smeller
eller sannheten det gjelder?
Er ditt største ønske dette:
å få andre til å svette?

Ønsker du å visdom finne?
Ønsker du å innsikt vinne?
Ønsker du å lære mere
eller vil du helst regjere?

Jeg er igang med lesingen av bok 1, og boka virker lettlest. Har ikke lest mer enn 18 sider, og føler at dette er en bok jeg kan lese forholdsvis raskt, eller jeg kan lese den seint og virkelig fordype meg i den.

Leser jeg den raskt, bør jeg nok lese den om igjen for å få fullt utbytte av den. Jeg leser som regel veldig fort, og får derfor ikke alltid med meg «godbitene» i bøkene.

13. desember

Stig Nesvik legger inn dette diktet:

Jeg sovner i mørket
våkner i mørket
på veggen en pike
en sort liten flekk

scn

Også jeg fant en gammel kjenning på listen din ;"Treenigheten" av Leon Uris. Ble anbefalt den for noen og tyve år siden og husker at jeg pådro meg søvnløse netter med nesen i boken.

Hopp i det! Jeg merket fort at det er et usedvanlig bra verk. Ikke rart at det blir sett på som et av de beste! Det hender jeg må sitte og virkelig tenke nøye på én setning, ikke bare hva den vil si og hvordan den henger sammen med resten, men også på hvor ekstremt bra den er, hvor bra hver eneste setninger er.

Vel, den tar tid å lese ettersom det er mye å tenke over for å forstå boken, men den er ikke umulig. Jeg kommer nok kanskje ikke til å begi meg ut på å lese alle tolv bind i strekk. Det tar nok en god stund før jeg fullfører hele verket. Av det jeg har lest til nå er det ganske krevende, ja, så det kan godt hende jeg venter litt, men det er uten tvil et verk jeg ikke kommer til å gi meg med, i hvert fall er dette tankene mine til nå.

Jeg kan på mange måter kjenner meg igjen i dette, og det er et veldig fint sitat, men det er ikke aaalltid slik for min del, tror jeg. Hmm.

Les litt nedenfor så får du svar på det:)

Rå og god tegneserie!