Bokelskere.no

"Journalist Abubaker Abed on Israel's destruction of Gaza."
- "It is the Holocaust of our Time": Journalist Abubaker Abed On Israel's Destruction Of Gaza, (lenke).

Jeg hadde mine forhåpninger til denne boken, men dessverre er det sjelden en bok skuffer så mye som denne. Det virker som om forfatteren skriver i en annen verden, en symbolikkens, mystikkens og kosmologiens verden som jeg ikke helt klarer å gripe og forstå. Jeg forstår at han prøver å få til en kosmologisk forståelse på 1.Mosebok, og elementer fra andre skriftsteder i Bibelen, og sammenligne det med datidens kosmologiske forståelse. Desto mer jeg leste desto mer forvirret ble jeg og Mattheu Pageau trekker slutninger som jeg ikke engang vet om stemmer uten noe som helst kilder til at det han hevder var denne tidens vanlige forståelse av de bibelske skapelseselementene og prinsippene. Boken blir altfor svevende for min del og burde hatt litt mer bibelsk bakkekontakt, noe den mangler fra begynnelse til slutt. Illustrasjonene han tegner og viser fram på så å si hvert eneste oppslag skjønte jeg dessverre heller ikke noe særlig av selv om han prøver å forklare dem etter beste evne.

Pageau sier at vi ikke bør tolke Mosebøkene gjennom en vitenskapelig linse, men saken er at jeg tror at 1.Mosebok tåles å bli tolket gjennom en empirisk og sann historisk vitenskapelig linse. Det å kalle dette for en bibelkommentar er også litt i drøyeste laget for den mangler et solid eksegetisk grunnlag i sine symbolske tolkninger som man ikke engang kan være sikker på at stemmer. Samtidig føles det som om forfatteren liksom skulle kommet med en banebrytende og ny oppdagelse i Bibelen. For meg gav det meste liten eller ingen mening. Jeg mener at man skal ha en temmelig god teologisk tyngde med seg for å hevde de ting han hevder i boken når man ikke engang kan sjekke hans påstander om de stemmer overens eller om det er noe han selv dikter opp og synes at passer inn i de forsjellige bibelavsnittene.

Det lille positive med boken var at den hadde enkle og rimelig korte kapitler og språket var ganske enkelt slik at jeg kom meg gjennom boken, men som sagt, innholdet var noe mystisk, ullent og fjernt, og innimellom fløyt tankene andre steder enn på det boken prøvde å formidle. Underveis prøvde jeg selvfølgelig å forstå meg på Pageaus ressoneringer, men til liten nytte.

Jeg regner med at det finnes de der ute som forstår seg på Pageau retorikk og kanskje får mye mer ut av boken enn jeg fikk, og det hadde vært interessant og spurt vedkommende hva boken egentlig prøver å formidle, og slik få klarhet i alle ullenthet.

Så bra at de falt i smak. Hvilken bok er nr.2, 3, 4 og 5 i rekken? Tenkte kanskje fortsette lesingen for førsteklassingene mine :)

Det er flott å se at det finnes noen i Norge som har et klart preteristisk endetidssyn, noe denne boken og mange flere av Finn-Arne Lauvaas bøker har. Såvidt meg bekjent er det kun han som skriver preteristiske bøker i Norge og forhåpentligvis blir budskapet spredt rundt, for denne serien virker lovende, selvom dette kun var en introduksjonsbok til emnet. Finn-Arne skriver lett forståelig og fengende og jeg ser fram til å lese flere bøker skrevet av ham.

Lauvaas klare Jesus fokus begeistrer og korsmodellen han legger fram i boken er en fin pekepinn hvor den troende har sitt fokus her i livet, er det på Jesus og det himmelske eller holder den troende seg enda i et gammeltestamentlig mønster som vedkommende trenger å bryte ut av? Boken kan gi lys på dette!

En helt grei artig norsk klassiker som allikevel kan bli noe laber for en voksen leser, men for barn kan denne fenge, men kanskje ikke så mye i dag som den gjorde før? Jeg leste boken for elever i første klasse og det virket som de synes den var helt grei.

"The happiness is literally eternal. Gaza's streets are erupting. The tears of everyone, the joy. I lost the words".
- Journalist Abubaker Abed reports from Deir-al-Balah, Gaza 15/1-2025.
- 'Happiness is indescribable' after ceasefire news: reporter in Gaza, (lenke).

"About 1,600 families in Gaza completely wiped out by attacks."
- Lancet study finds Gaza death toll likely exceeds 70,000, (lenke).

Så spennende!

For tiden tenker jeg mye på hvordan disse scifi bøkene og seriene ikke bare "spår" fremtiden, men er med på å skape dem. Siden de lager bilder vi strekker oss etter når vi utvikler teknologi. Det synes jeg er spennende.

Kan også tipse om Vi av Yevgeny Zamyatin, som er den første boken som ble forbudt i Sovjet. Orwell var inspirert av den, og det tror jeg må være favorittdystopien min.

Unnskyld, jeg så ikke meldingen! Jeg føler meg mest hjemme i dystopi-verden og kommer ikke til å følge opp Leseklubben videre her (selv om jeg leser og lytter!) Håper noen andre gjør det :)