Bokelskere.no

Ser riktig ut. Jeg kommer nok til å hoppe att og fram med Vanessa Frank ettersom andre bøker presser på døra nå. F.eks Drapene i Baneheia og Høgfjellsmeldinga. Og mange flere :-)

Tar gjerne copyright på den ;-)

Litt lesepause igjen nå. Men begge jeg har lest og leser, har Vanessa Frank som hovedetterforsker. Du kan glede deg :-)

Glimrende om Putin og Russland.

Borchgrevink gjør et dristig forsøk på å komme inn under huden på Putin som menneske og statsleder. Samtidig får vi en oversikt over Russlands utvikling politisk, økonomisk og sosialt siden oppløsningen av Sovjetunionen. Alt i alt et skremmende bilde av et land som er blitt mer og mer autoritært og preget av vedvarende kriger.

Vertikalstaten og aikido
Boka dekker en begivenhetsrik periode hvor utviklingen kunne ha tatt flere veier, men hvor samfunnet etterhvert preges av Putins vertikalstat der det riktignok finnes domstoler, valgte forsamlinger og frivillige organisasjoner som i navnet er uavhengige, men praksis er underlagt presidentens kontroll.

Putins metode for å sikre seg makt mener forfatteren bygger på den japanske kampsporten aikido der det grunnleggende prinsippet er «å vende angriperens kraft mot ham selv» ifølge Wikipedia. For personer som har stått opp mot Putin, har det gjerne kostet dem livet, fangenskap eller ført til en tilværelse i eksil.

Disse overordnete begrepene bidrar til å holde teksten samlet og leseverdig. Med sin tilknytning til den norske Helsingforskomiteen har Borchgrevink et spesielt godt ståsted for å skrive denne grundige og velskrevne boka. Den gir et godt utgangspunkt for å begripe Putins angrep på Ukraina.

Hvordan skille det relevante fra det som ikke er relevant. Denne boken gir gode svar på hvorfor hjernen gjør dette vanskelig og hva vi kan gjøre for å bli bedre.

Dette er en bok om kjærlighet over tid og i forskjellige former. Jeg blir veldig glad i Perrin sine karakterer og har ikke lyst til å forlate de. Boken er humoristisk, trist og vakker.

Interessant perspektiv om Svalbard som er og blir et fascinerende sted.

Imponerende kunnskap
Er det noen som kjenner Svalbard godt, er det journalist Birger Amundsen. Han har tidligere skrevet bøker om Svalbard, blant annet Førti år alene på Svalbard. I anmeldelser liker jeg å fortelle litt om hva boka er om, men siden dette er sakprosa og historie, har jeg ikke tenkt å måle "kunnskapene" mine om Svalbard med Amundsen. Derfor blir det en noe kortere anmeldelse enn til vanlig.

Spillet om Svalbard kan kanskje ved første øyekast virke noe tørr og saklig, delvis er den det også, men den har også noen thrillerpartier. Det er mye om politikk, og om at mange viste stor interesse for Svalbard, blant annet Russland og datidens Sovjetunionen. Amundsen skriver også om hvor strengt det var på Svalbard etter krigen og at mye var mistenksomt. Det er til og med hemmelighetsskremmerier som er strengt hemmelig den dag i dag. Det skrives også om KGB- agenter, CIA og avhoppere. Han møter blant annet avhopperen Galina som han blir god venn med. Han beholder kontakten med henne og datteren hennes oppgjennom årene, og besøker dem ofte. Mot slutten er det en stor del om Ukraina og turbulentene der, siden det er der Galina bor, og Birger holder øye med hvordan hun og datteren klarer seg i den urolige tiden.

Innholdet kunne ha vært mer begrenset
Amundsen vet godt hva han skriver om og kunnskapene hans er imponerende. Til tross for at det meste av boka var interessant og man lærte mye nytt, var kanskje fortellerstemmen en smule monoton. Skjønner at dette er sakprosa, men språket ble vel leksikonaktig. Selv om det som skjer i Ukraina er leit, syntes jeg at den delen kanskje kunne ha vært i en bok for seg selv som en en oppfølger eller noe. Det tok vel mye plass og det føltes litt som man leste to bøker i en, men skjønner verdien i et vennskap.

Selv om språket kunne til tider være noe tung, var det en bok der man hele tiden lærte noe, og Svalbard fascinasjonen har ikke bleknet.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

alle med hjertet i boka, for et herlig uttrykk, må innrømme at jeg aldri har hørt det før, det slo meg her og nå om det kanskje er ditt?

Hvilke andre norske har vært på en slik liste?

Har Murakami fått Nobel-pris?