Bokelskere.no

Takk for artikkellink. Kalvinismen er nok ikke så kjent i Norge, men jeg noe til de flokkene som er spredt litt rundt i landet. Ofte går de også under "banneret" "reformerte". Selv går jeg i en menighet der ledelsen står for en kalvinistisk lære, uten at jeg selv er kalvinist :)

Jeg gikk inn for å lese denne boken for å få en litt bedre forståelse av dette med Kunstig Intelligens(KI). Selv om det har skjedd en del på feltet siden bokens andre utgave i 2019, så var dette allikevel ganske spennende lesing, selv om algoritmeforståelsen og oppbyggingen av KI fortsatt forblir noe abstrakt for meg. Ja, Per Kristian Bjørkeng prøver å forklare hvordan det fungerer, sette ord på det abstrakte, hvordan KI kan lære ting av seg selv, og hvordan forskningen og utviklingen av dette tar utgangspunkt i hvordan visse nevroner og lignende er bygd opp i menneskehjernen slik at vi lærer.

I 2024 har jo KI i enda større grad kommet fram i offentligheten med bildegenerering og ChatGTP for å nevne noe. Dette hinter Bjørkeng også noe til i boken sin. Selv om det har vært snakk om KI og forsket på det i flere titals år så er det artig å se hvilken fremgang og utvikling det er blitt gjort bare de siste 20 årene, og det gir denne boken et lite innblikk i. I boken ”Fremtiden”, som jeg leste før denne, av Erik Newth fra 1999 får vi et lite og mer forsiktig innblikk på KI der det stod på den tiden. I Bjørkengs bok får vi innsikt i hvor langt det har kommet siden den gang. Han peker på roboten Sofia, men samtidig er ikke ”hun” uten kontroverser og mye gjenstår på robot-fronten. Bjørkeng skriver også fascinerende om selvkjørende biler, som hvis jeg husker riktig, etter spådommene skal være ganske fritt fram på veiene i 2032. Den som lever får se. Han er også inne på farene og etikken bak KI og hva det kan føre til med tanke på menneskehetens framtid, bl.a. med tanke på arbeidsledighet, hvis KI kommer til å ta over mye av arbeidet til Ola Nordmann, hva da? Videre er han inne på bl.a. dette med etikk og moral, krig og våpenutvikling osv. med tanke på KI.

Alt i alt en interessant bok, selv om jeg hadde ønsket litt mer utbytte rundt forståelsen av det abstrakte, så er dette en grei innføring i KI, slik det stod til i 2018-2019. Neste bok i rekken for meg er ”Maskiner som tenker” av Inga Strümke som er av enda litt nyere dato.

Forfatterne av denne boken gir mange gode begrunnelser på hvorfor de ikke kan omfavne den kalvinistiske lære, og påpeker hvordan den både er logisk- og bibelsk uholdbar. Forfatterne bruker god tid på å vise til kalvinistenes syn rundt Guds suverenitet, fri vilje og spørsmålet om utvelgelse, kanskje de mest omstridte i den kalvinistiske lære. De klarer å gå fram på en måte som ikke er altfor innviklet, selv om det innimellom grenser til det, men de klarer allikevel å holde det filosofiske aspektet på et forståelig plan samtidig som de på en god måte viser til de bibelske aspektene ved teologien. Forfatterne Walls og Dongell gir også innblikk i hvordan prominente kalvinister blander definisjoner og ofte motsier seg selv, eller tar en mer ikke-kalvinistisk vinkling uten å kanskje være helt klar over det, mens de samtidig unngår å svare på de problemstillingene som oppstår for kalvinismen på de andre områdene når de først er inne på et spesifikt område, som f.eks. det ondes problem.

Boken var en god innføring i hvorfor man ikke bør omfavne kalvinismen, men jeg savnet en mer systematisk gjennomgang av litt flere bibelsteder som kalvinister bruker for å forsvare læren sin, selv om forfatterne på noen områder tar for seg dette. Jeg likte spesielt deres gjennomgang av et av favoritt skriftavsnittene til kalvinister i Rom 9:11-12, 16, 18 og 21, hvor forfatterne tar for seg hele konteksten i fra begynnelsen av kap.9 og til kap.11. Da kan man se at det ikke er snakk om determinisme i kalvinistisk forstand. Kalvinister må også ta stilling til hva slags type determinisme de tror på, er det ”hard determnisme”, ”liberal determinisme” eller ”myk determinisme” som forfatterne kategoriserer det. De fleste, slik jeg forstod det heller mot det ”harde”, men innimellom ser man at de også kan mykne opp litt uten å kanskje være bevisst det selv. Walls og Dongnell tar også fram anklagen kalvinister retter mot ikke-kalvinister rundt dette med frelsesvisshet og vender det mot dem selv istedenfor og hvilket problem det kan forårsake i deres rekker.

Det var mye spennende i denne boken, som kan anbefales for alle som ønsker å se kalvinismen fra et litt annet og sunnere perspektiv. Kanskje går det opp noen lys? Jeg kjenner flere kalvinister og jeg ser på dem som oppriktige troende som er glad i Guds Ord, men kanskje noen begynner å innse at TULIP’en ikke holder helt mål?

Tittelen kan kanskje virke som en selvhjelpsbok, men det er en roman med en liten dose humor.

Uvanlig valg?
Inga mister broren sin og etter tolv år som journalist, velger hun å slutte. Hun møter en ny hverdag som er noe rar å venne seg til og begynner å besøke en pub, hvor hun treffer nye bekjente. Hun blir oppslukt av skriving. Vil skrivingen føre til en slags selvhjelpsbok, eller skriver hun på måfå? Hun opplever en slags ny frihet gjennom skrivingen. Vil hun finne en ny retning i livet?

Fortell om deg selv med hell er en liten roman som byr på både alvor og humor. Man blir helt aldri klok på denne Inga, og det er kanskje meningen også? Hun er både sårbar og prøver å være morsom, og har all slags tanker. Hun går i en slags retningsløs tilstand etter noen alvorlige hendelser og avgjørelser.

Når livet føles retningsløs
Forfatteren er god på å beskrive følelsen av dagene som glir inn i hverandre, og Inga som føler seg rastløs da hun ikke har noe fast i livet. Men bortsett fra det opplevdes fortellerstemmen som noe masete og tungtrødd. Selv om dette var en bok på litt over to hundre sider, var den svært seig å komme seg gjennom. Både på grunn av ingen connection til hovedkarakteren, og handlingen ble en smule tørr. Så dermed ble det noen få sider av gangen.

Noen vil nok like boka og syns den er småmorsom, selv om det ikke er humor boka legger vekt på. Selv er jeg ikke glad i humorbøker da de sjeldent er morsomme. Men som sagt, dette er ikke en humorbok, men en blanding av alvor og humor. Så noen vil nok kanskje like den stilen, men selv satt jeg igjen med en følelse av å ikke bry meg om hva jeg nettopp leste. Jeg kom aldri helt inn i handlingen. Fortell om deg selv med hell var bare for rar for min del.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Det beste av norsk design.

Forfatteren er fast skribent i bladet Samler- og antikkbørsen, som inneholder mye om snurrepiperier, men også om seriøs kunst og design. Denne boka skiller seg fra bladet ved å være en håndbok over det beste av norsk møbel- og kunsthåndverk med vekt på 1900~tallet. Linder gir god plass til dragestilen som var populær før 1914, men mest oppmerksomhet får likevel moderne designere, deres verksteder og firmaer som Bruksbo.

I likhet med andre kunstbøker ligger vekten her på fotografiene. I dag synes dansk design å dominere markedet, men det er ingen tvil om at også nordmenn har laget mange designprodukter av høy kvalitet med status som klassikere.

Roman eller selvbiografi?

Begge deler gjelder i denne boka som i det vesentlige strekker seg fra fortellerens sene tenåringstid 1959~65. Første del er sterkt faktabasert, nesten leksikalsk i utformingen. Siden det ikke finnes noen tradisjonell fortellerstemme, legges faktaopplysningene i munnen på de enkelte karakterene. Vi får vite mye om Oslo i 1959, Oslo katedralskole 1960-63, hvilke filmer - gjerne med Marilyn Monroe (!) - og teaterstykker som var aktuelle og hvilke bøker som hovedpersonen Nils og hans venner leser. Dette er interessant - og for min del lett gjenkjennelig - men samtidig grunnlag for nokså stive dialoger.

Litt overraskende er likevel vekten på datidens mediesamfunn, spesielt aviser, men også prøvesendinger i TV som Norge innførte svært seint i forhold til andre land. Særlig kom Cuba-krisen høsten 1962 til å få stor psykologisk innvirkning på flere av karakterene med sin trussel om utløsning av en atomkrig mellom øst- og vestblokken.

Kjærestepar
Midtdelen handler om kjæresteforholdene som vennene Nils og Zacharias (Zakke) innleder med venninneparet Nora og Ester. Merkelig nok utvikler disse forholdene seg helt parallelt med sine opp- og nedturer. På sett og vis fungerer Zakke og Ester i relasjon til Nils som dr. Watson til Sherlock Holmes. Forholdet til Nora setter så dype spor at hovedpersonen etter en tid søker psykologisk hjelp på kjente Nic. Waals institutt.

Sluttdelen avrundes med omtale av studietiden på Blindern og forsøk på å gi svar på løse tråder fra tidligere kapitler, inkludert en original løsning på øksedrapene der den virkelige Per Liland ble utsatt for justismord.

Romanen uttrykker gjennom sin skiftende stil at våre liv ikke følger en strengt lineær form, og at opplevelser fra tenårene kan prege oss resten av livet. Litt sært likevel å lese som fiksjon om en rad faktiske hendelser som både «Nils» og leseren selv har vært med på i ungdomstida.

Så nylig spillefilmen om Capote der forfatteren blir anklaget for å ha utnyttet de tiltaltes tillit til ham under skrivingen av «Med kaldt blod.»

Hvis du legger inn ISBN nummer, så er boka søkbar på nummeret, men dessverre ikke på tittel eller forfatter.

En informativ bok om vitaminer og den slags som fint kan brukes som et nyttig oppslagsverk. Svakheten med boken er at endel av det som står der er utdatert, er antakelser og ikke basert på direkte vitenskapelige studier. Selvom pasienterfaringer med visse behandlingsformer og tilskudd skal kunne legges noe vekt på så synes jeg forfatteren til tider tar seg litt store friheter i å påstå ting. Til tider peker han til forskning, andre ganger er han tydelig på at visse ting ikke er forsket nok på, eller ikke baserer seg på forskning men erfaringer fra legepraksisen og pasienthistorier, mens han andre ganger er mer eller mindre taus og påstår ting uten grunnlag. F.eks. så ser jeg at han stadig vekk henviser til Omega 6 som en tilskuddsanbefaling. Saken er at vi får i oss så mye Omega 6 gjennom den hverdagse kosten vår at det å få tilskudd av det bare vil øke sannsynligheten for inflamasjon, noe store mengder av denne fettsyren kan føre til.
Forfatteren ser også ut til å være en tilhenger av blodtypedietten. Jeg har ikke satt meg så mye inn i det, men det vitenskapelige grunnlaget virker å være tynt. Det samme kan gjelde hans stadige gjentakelser av surhetsgraden i viss mat som kan se ut fra hans synsvinkel til å føre til kreft og andre lumskheter med ganske stor sikkerhet. Da snakker han om sunne matvarer som bl.a. kjøtt, som han selv ikke ser på som så veldig sunt slik status quo er. Han holder seg også til den gamle skolen om at fett bør ungås og at kornprodukter og pasta bør man spise større mengder av.
Sett bort fra dette så er det mye interessant og givende i boken. Et interessant fenomen er hvordan betennelser i tannrøttene kan påvirke den generelle helsen vår og hvordan en "reperasjon" på dette området kan helbrede en ellers uforklarlig sykdom eller tilstand i kroppen. Selvom jeg var klar over at tannhelse kan ha betydning for den generelle helsen så var jeg ikke klar over at betennelseslokasjonen i en viss rot kan ha sykdoms- /smerkevirkning på visse andre steder i kroppen. Hvor vitenskapelig denne tanken er, er jeg ikke så sikker på, og må sette meg litt dypere inn i, men interessant er det, og det virker som om han vektlegger dette ganske mye. Flytlie tar også fram alternative behandlingsformer og forklarer hvorfor disse faktisk kan brukes som fungerende medisinformer i tilegg eller istedenfor skolemedisinen, selvom det ikke finnes en haug med vitenskapelige studier til å "backe" det opp.

Boken er skrevet i en form som kan være vanskelig tilgjengelig. Jeg oppfatter at det er bruddstykker og tanker fra livet til en prostituert, som gjenspeiler kapitalismens skyggesider. Referansen til Scandinavian Star er forholdsvis perifer, og fungerer kanskje mer som symbol på det som er galt i det kapitalistiske samfunnet. Boken skiller seg fra mye annet og er interessant å lese.

Her er en samling av sitater og utsagn som prominente evolusjonister har sagt som sår tvil rundt de forskjellige områdene som de selv tror på. Utsagnene viser hvordan evolusjonsteorien ikke har nådd særlig langt noe få våger å innrømme. I denne boken har Lita Cosner samlet et utvalg av sitater der innrømmelser blir gjort rundt de forskjellige fagfelt som f.eks. radiometrisk datering, livets opprinnelse, geologi, dinosaurer m.m. Selv med det utvalget som boken har så ser jeg at enda flere sitater kunne vært inkludert fra bl.a. fra Karl Popper, J.S.B. Haldane, og Darwin selv.
En grei bok som gir innsikt i at evolusjonister ikke er så skråsikre som det kan se ut som i den offentlige debatten.

En populær oppvekstroman om vennskap og gaming. Noen grunn til at denne boka er så populær som den er?

Uventet vennskap
Sam og Sadie møter hverendre i ung alder på sykehus. Sam er pasient, men det er ikke Sadie. Etter en alvorlig bilulykke har ikke Sam snakket med noen, og Sadie og foreldrene er mye på sykehus fordi søsteren hennes er alvorlig syk. Sam og Sadie kommer i snakk mens de gamer. Underveis hoppes det i tid da de både ikke har så mye kontakt med hverandre, og når de har et nært vennskap. Sammen med en kompis, Marx, oppretter de et gaming firma og sammen designer de og utgir spill.

Man blir kjent med denne trioen gjennom oppturer og nedturer. Gjennom krangling, gjennom jobb, og sorger og gleder. Kommer de til å være venner for bestandig, og er det så lurt å kombinere vennskap og jobb?

Tung bok å komme seg gjennom
Må innrømme at det ble et ork å komme seg gjennom denne boka, spesielt de siste to hundre sidene. Boka er på nesten fem hundre sider, og personlig har jeg ikke noe i mot store bøker, men syntes denne var noe unødvendig stor. Jeg likte vennskapet mellom Sam og Sadie. Det er ogå imponerende at de klarer å være venner oppgjennom årene, i hvert fall stort sett. Selv ville jeg lese boka på grunn av at det handlet delvis om gaming siden jeg gamer en del selv. Så den delen var det lett å kjenne seg igjen i.

Dette er ingen romantisk bok, men heller en oppvekstroman. Handlingen hopper veldig mye frem og tilbake og personlig fikk jeg ikke noen bånd til noen av karakterene, egentlig. Jeg har i det minste lest boka, og jeg ville lese den litt på måfå siden det er kanskje boka jeg hørte mest om på YouTube i fjor.

Konklusjonen er nok at jeg sitter igjen med at på en måte forstår jeg hvorfor boka er populær og samtidig ikke. Men det har hendt før. Ofte styrer jeg unna bøker som er hyperpopulære, og venter med å lese den senere hvis interessen for boka fremdeles er der. Men som regel ender jeg opp med å få et lunkent forhold til dem. Noe som også skjedde denne gang. Problemet mitt med denne boka var nok fortellerstemmen som var svært tørr og syntes at handlingen var en smule kjedelig. Jeg liker egentlig ikke å bruke ordet kjedelig, men det er det mest dekkende ordet denne gang. Beklageligvis var ikke I morgen, og i morgen, og i morgen en bok for meg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

"Most Zionists don't believe that God exists, but they do believe that he promised them Palestine"
- Ilan Pappe.