Forfatterne av denne boken tar leseren med inn i beslutningenes verden. De skriver mer eller mindre engasjerende rundt et interessant tema om hvordan vi kan lure oss selv og alle de tankefeller vi kan gå i når vi skal ta viktige eller mindre viktige beslutninger. Forfatterne viser hvordan hjernen fungerer og hvorfor vi noen ganger rett og slett tar feil valg. Mot slutten får kommende grundere noen gode steg som kan vise seg om det de har planer om virkelig kan lønne seg eller ikke. Noe i boken kan virke noe overveldende, men bare det å bli bevisst noe av innholdet kan hjelpe en i beslutningene som tas daglig. Hesselberg og Reinholdt nevner stadig vekk Daniel Kahnemann og boken hans "Støy", som jeg også har liggende i hyllen klar for å bli lest, samtidig som jeg har lest Kahnemans navn ved flere andre anledninger også. Kanksje på tide å ta fatt på boken hans snart?
Alt i alt er "Bedre beslutninger" en helt grei bok om et tema som forhåpentligvis gjør at leserne tar bedre og riktigere beslutninger i fremtiden. Mot slutten ble boken noe mindre aktuell for meg, men allikevel, en grei bok, selvom den ikke er det helt store.

Swanns kjærleik.
De norske utgavene av denne delen av Prousts verk På sporet av den tapte tid varierer litt. Gyldendals versjon fra 1985 og seinere i tillegg har med en tredje del, «Navnet,» som ikke handler om Swann.

Skarpt blikk på hva vi mener med frihet.
«Frihet» går igjen som et slagord både hos demokratene og republikanerne i årets valgkamp. Historikeren Eric Foner tar for seg ordets skiftende betydning i amerikansk samfunnsliv siden 1700-tallet. Boka blir samtidig en glimrende, konsentrert oversikt over utviklingen i synet på folkestyre, forholdet mellom kjønnene, raseskiller og økonomiske og sosiale rettigheter fram til årtusenskiftet.

Framskritt med tilbakeslag
Foner skriver detaljert, men oversiktlig om ideologiske retninger, politiske bevegelser og enkeltpersoner som har bidratt til å forandre USA radikalt fra utgangspunktet i 1776. Men det har også vært tilbakeslag, som da raseskillepolitikken fikk befeste seg etter borgerkrigens slutt i 1865. 1950-årene avskriver han som preget av konformisme og en lammende kaldkrigstankegang. Derimot åpner 1960-tallet for en massiv bølge av frigjøringsbevegelser blant svarte og andre etniske grupper, noe som også mobiliserer studenter og stimulerer til en ny kvinnebevegelse. Alt i alt fører disse bevegelsene til omfattende sivilrettslige og sosiale reformer. Men på 1980-taller knytter president Ronald Reagan — som republikanere før ham — igjen begrepet «frihet» til markedsliberalisme med færre statsinngrep.

En hyllest til naturen og det enkle livet på Agderkysten.

Scotts begeistring og detaljerte beskrivelser av landskapet, sjøen og ikke minst fisket utenfor Lillesand preger hele boka. Riktignok er det meningen at vi som lesere skal se alt gjennom øynene til fiskeren Markus. Men det er nok forfatterens blikk som har størst gjennomslagskraft, akkurat som det må være Scott selv som uttrykker skepsis til hva vi idag vil kalle «the Big Bang Theory» — at verden er skapt ved en tilfeldighet uten inngripen av en høyere makt.

Min utgave er den opprinnelige førsteutgaven fra 1918. Språket er bokmål iblandet mange sørlandske dialektord. Det kan være lurt å ha en ordbok eller sørlending for hånden under lesningen. Boka var en gave fra min far og hans søster til min farfar på fødselsdagen hans 1919. Med blyant har han rettet korrekturfeil der hele linjer har forskjøvet seg i teksten.

Lest januar 2021.

Swanns kjærleik.
Jeg fikk boka til jul og gleder meg til å komme i gang. Det er mange år siden jeg leste bokmålsversjonen til Anne-Lisa Amadou, slik at det blir spennende å se hva den nye oversettelsen til Margunn Vikingstad har å by på.

Boken fortsetter der den første boken slapp, og tar oss med til den uunngåelige slutten. Det blir en vemodig reise ispedd humor og treffende kommentarer.

Sterkt om timene og dagene før en henrettelse.
Hvilke forestillinger kan man gjøre seg om mennesker som vet at dødsstraffen venter dem om kort tid? Dødsangsten virker uunngåelig, men Andrejev vil vise oss i denne korte romanen at hver enkelt møter den forskjellig. Én ung kvinne opptrer med stille resignasjon. En av mennene derimot reagerer voldsomt på grensen av det psykotiske. Fem av de sju er dømt for terrorisme, for å ha planlagt et attentat mot en av tsarens ministre. Vi får ikke vite hva som har motivert dem, men Andrejev lar oss klokelig dele engstelsen som også rammer ministeren.

Denne russiske bestselgeren fra 1908 har et intenst, psykologisk driv som fenger også i dag. Omtalen bygger på den norske oversettelsen utgitt av Dreyers forlag 1965. Solum har utgitt en ny utgave med samme oversetter i 2001.

Mytteriet på Bounty av Nordhoff og Hall burde oppfylle alle dine ønsker. En av de mest spennende bøkene jeg har lest.

Jeg har lest noen bøker av Shari Lapena og lurer på om denne blir min siste.

Grunnen er at bøkene hennes minner meg veldig på bøkene av Ruth Ware. De kommer opp med noen gode konsepter, men fortellerstemmene blir noe flatt og forutsigbart. Ingen lykkelig familie hadde et godt konsept og mistenker at jeg ville ha likt den bedre hvis den var skrevet av noen andre.

En spesiell familie
Ingen lykkelig familie er uansett om en rikmannsfamilie som aldri har vært lykkelig, stort sett på grunn av den kravstore faren i familien. Han har alltid vært kravstor til de voksne barna hans, og aldri hatt noe nært forhold til dem. Rikmannskfamilier er kjent for å overlate barna til de andre bare fordi de kan. Hans kone er den som ikke tør å gå i mot ham.

Etter en påskemiddag, blir foreldrene deres funnet myrdet på en brutal måte i deres eget hjem. Det går rykter om at det må være en av barna deres, eller elsker bare naboene deres sladder?

Ikke en forfatter for alle
Jeg har lest tre bøker av Lapena i skrivende stund: Ingen lykkelig familie, Naboparet og A Stranger in the House. Så har prøvd bøkene hennes på norsk og engelsk. Det har ikke noe med oversettelsene å gjøre at jeg ikke er helt begeistret for bøkene hennes. Det er nok fortellerevnen som ikke engasjerer helt og bøkene hennes blir fort for lette. Det krever ikke mye å lese dem og fungerer best som grei underholdning der og da. Det samme gjelder Ingen lykkelig familie. Syntes mange av karakterene var interessante å lese om, spesielt Dan, men det var ikke nok.

Fascinerende familiedynamikk og harde bud som var underholdende og engasjerende å lese om, men ellers var Ingen lykkelig familie noe langdryg og masete. Tror nok dette blir min siste bok av Lapena siden jeg ikke får mye connection til bøkene hennes.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse.

Maigret i Arizona.

Forfatteren nærmest flyktet fra Frankrike etter frigjøringen 1945 og bosatte seg i Nord-Amerika fram til 1955. Resultatet ble en rekke bøker med handlingen lagt til USA både med og uten kriminalinspektør Maigret. I denne boka med den norske tittelen Maigret i Arizona, inntar han rollen som høyst deltakende observatør ved et likskue i Tucson som skal avgjøre om et kvinnelig dødsfall skyldes en ulykke eller et drap.

Som i Maigret i New York spiller Simenon på humoristisk vis på kulturelle forskjeller mellom amerikanere og europeere. Mye har endret seg på begge sider av Atlanterhavet siden 1949, men mange av observasjonene har fortsatt gyldighet.

Min utgave ble utgitt av Samlerens bokklubb 1970, oversatt av Ann Falkenberg 1960.

Gunnar Larsens forfatterskap begrenser seg til fem romaner såvidt jeg vet. I tillegg til I sommer har jeg bare lest dokumentarromanen To mistenkelige personer en gang for lenge siden. Så jeg kan ikke komme med noen anbefalinger utover at debutboka er skrevet på et frydefullt og sitatvennlig norsk. Med andre ord en oppmuntring til å gå videre.

I sommer.
I omtalen din av Gunnar Larsens roman treffer du spikerhodet når du nevner endringer som har skjedd i kjønnsrollene siden 1932. Typisk er at fortelleren flere ganger sier han vil «eie» kjæresten sin. Verre er det vel at sønnen, syvåringen Stein, synes å bli så godt som oversett av faren som er blitt enkemann. Kjekt å kunne sende sønnen på sommeropphold på Hadeland, når en selv skal innlede en romanse!

Mellom linjene får Gunnar Larsen likevel gitt enkelte spark til sin helt. Særlig markant gjelder det den planlagte søndagsturen fra Skansebakken til Oppkuven i Oslomarka. Vår helt ignorerer flere ganger råd fra andre turgåere om at ruten han har valgt for Cecilie og seg selv vil ta mange timer. Selv i dag vil en slik fottur i følge Google Maps ta mellom ti og elleve timer tur-retur. De velger heldigvis å snu etter halvgått løp.

Takker!

Siden det har vært debatt i den kristne dagsavisen "Dagen" rundt dette med musikk, så tenkte jeg det var aktuelt å ta fatt på en bok som tar for seg noe av debatten. Den har eksistert siden en stund etter krikens grunnleggelse. Skal vi holde oss til gamle salmer eller kan Gud bruke en hvilken som helst form for musikk? Steve Miller står for det sistnevnte og forsvarer sitt syn på en solid historisk, vitenskapelig, og ikke minst bibelsk måte. En ypperlig bok for alle som kjemper med dette spørsmålet, som egentlig burde vært klart sett ut fra et bibelsk lys, men der tradisjoner kommer inn og ødelegger mye av det Gud kunne ha utrettet hvis man fikk øynene opp for hva Paulus bl.a. mente når han ville være jøde for jødene og greker for grekerne. Selvom jeg for et par tiår siden leste et par enda eldre bøker rundt dette, så gav det mersmak å ta fatt i en litt nyere bok som også tar opp dette emnet.

Boken er selvfølgelig noe nyansert, og forfatteren påpeker at vi bør være på vakt og ikke sluke all musikk som bærer kristennavnet og at det er lurt å gå litt bak i sømmene til artistens motiver for å drive med musikk, selvom det ikke alltid er like lett å se. Men Miller får frem hvordan flere kristne artister brenner med å få ut evangeliet, og i disse tilfellene er musikken et flott verktøy til å nå de unge.

Originalt språk bidrar til at denne boken skiller seg ut. Historien i seg selv er likevel ikke unik. Innenfor denne sjangeren er det skrevet mange bøker.

Leseverdig men falmet klassiker?

Denne romanen fra 1932 har en melankolsk start. Hovedpersonen begynner sin fortelling bare én måned etter sin kones død. En intens forelskelse utgjør kjernen i historien, men den skyggelegges av kontroversielle temaer om utroskap og homofili. Mot slutten, side 113, merket jeg meg til og med en klar referanse til Sigmund Freud.

Nå om dagen hører vi gjerne om hvor attraktiv Oslo er blitt de siste årene, men Gunnar Larsen hyller byen slik den var en sommer og høst rundt 1930. Heldigvis, mye av det han beskriver med slik innlevelse og entusiasme finnes omtrent uforandret: Marka med Tryvann, villastrøket ved St. Hanshaugen, fjorden, stiene på Bygdøy. Noe derimot er forsvunnet: restaurant Skansen, ferjen Skarpsno-Oscarshall, Christiania Dampkjøkken i Torggata.

Gunnar Larsens vellykte debutroman fra 1932 har forlaget gjenutgitt mange ganger, seinest i 2022. Men skal en tro statistikken til Bokelskere.no, når boka ikke lenger fram til så mange nye lesere. Hva kan det komme av?

For ikke så lenge siden så jeg at det finnes to bøker om forfatteres møte med det gamle testamentet og det nye testamente. Altså Bibelen. Det kan også ha vært juleevangeliet eller påskebudskapet. Også noe som ligner. Vet dere hva de to bøkene heter? Finnes det andre lignende bøker også?

På forhånd takk!