Bokelskere.no

En stødig thrillerserie som også kan leses som krim.

Nye triste hendelser for Liv
Psykolog Liv Eriksson mistet kjæresten i en ulykke for noen år siden. Denne gang blir en av hennes nærmeste venninner funnet myrdet. Venninnen hennes var journalist og Liv blir oppringt av en annen journalist som gir henne den triste beskjeden. Venninnen hennes deltok i et møte for folk som er besatt av konspirasjonsteorier. Et møte som Liv egentlig skulle også være med på sammen med henne, men måtte avlyse. Hun tenkte ikke at venninnen kom til å dra alene. De tror at noen fra møtet drepte henne. Liv og journalist Mikael, slår seg sammen for å finne ut hvem morderen er.

Jeg liker krim og thrillere, men jeg er ikke så veldig opptatt av konspirasjonsteorier, så temaet i boka var ikke så spennende på grunn av det. Selv om jeg liker Liv av og til, er jeg ikke helt fan av når en hovedkarakter spiller helt, eller prøver å være det. Det er ikke spesielt overbevisende. Det samme med Liv og Mikael. Synes at båndet mellom dem utviklet seg litt for fort og hastig. Syntes heller ikke det passet helt inn i resten av handlingen.

Et innblikk i hvor skremmende Interenett kan være
Men jeg likte mørkheten i boka og det dystre. Noe av det var relevant som også skjer i virkeligheten. Det gir eksempler på hvor deprimerende Internett kan være, spesielt mørkenettet. Simonsen har en enkel fortellerstemme som gir en fin flyt. Jeg var ikke alltid like interessert på grunn av temaet, selv om konspirasjonsteorier kan være "skremmende". Men boka greide ikke å gi meg den frykten som boka prøvde å beskrive og fortelle.

Selv om dette ikke er en favorittbok i serien, leser jeg gjerne videre da det er en stødig serie. Det er alltid noe som skjer. Min favoritt er fremdeles Crux. Ikke nødvendigvis på grunn av realisme, men det var kanskje temaet som fascinerte mest hittil.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse

Swanns kjærleik.
Etter han ble stengt ute av salongen til ekteparet Verdurin, spiser Swann lunsj alene på restaurant Lapérouse, som tilfeldigvis har samme navn som gaten Odette bor i. I en parentes nevner fortelleren at restauranten fortsatt eksisterer (1913). Det gjør den sannelig også i 2024. Lenke til omtale av Lapérouse.

Med MacCullochs bok om reformasjonen har du noe å glede deg til. Jeg synes den var heltoppslukende lesning.

Wow.

KI! Jeg var så spent på om de nye KI-teknologiene hadde gjort noe med måten jeg leser boken på. Og det har endret seg. Når det i kapittel 4 eller 5 står om forfalskning av fotografier og instrumenter som lager sviskete musikk og genererer voksenfilmer... Yes. Man kan deff lese KI inn i dette.
Take me wherever you go, AI generated love song

Elsker synkronisitet.
Kom gjerne med ting du tenkte på underveis, uavhengig av podcasten. Jeg må innrømme at jeg nesten aldri leser etterord og tillegg. Det er sikkert ting derfra som kan være spennende å få inn i samtalen også 😊

Kjempegøy at du vil det! Det er bare å hive seg på lytting og dele meninger eller refleksjoner her 😊

Jeg vet ikke om vi burde strukturere samtalen litt etter episodene? Er det kanskje bedre å bare la alt være fritt i diskusjonstråden og se hva som skjer? Hva synes du?

Kjempegøy at du er med! 😊 Dette blir bra.

Det første jeg har tenkt er at de kaller den nye måten å bruke språket på for nysnakk. Jeg har sikkert hatt eldre oversettelser, der kalles det nytale. Og jeg synes det er en så nytale-ting at det er byttet til nysnakk! En liten meta-glede der 😊

Så gøy at du er med! De er alt i gang! Til nå er de seks første kapitlene lest, og det har kommet en introepisode om hvordan det fungerer, og to vanlige der de snakker om tre og tre kapitler. Jeg skal kose meg med nyeste episode i helgen! 😊

Ved å gå inn på internettadressen jeg oppga.

Er det flere som leser George Orwells 1984 med podcasten Leseklubben?

Det er ikke så lenge siden vi i Dystopisk lesesirkel leste den, men vi snakker om Dystopien med stor D. Den bør nesten leses jevnlig. 😊

En helt fantastisk ting: Lydbok på norsk ligger gratis tilgjengelig i appen NRK radio i september og oktober 24, og der legges også podcastepisodene ut. https://radio.nrk.no/podkast/leseklubben Christine Lossius Thorin, Kristoffer Olsen og Live Nelvik har podcasten.
De skal lese boken over seks uker, noen kapitler av gangen, og det kommer én episode i uken.

Tema som overvåking, fake news, etikk og teknologi... Det er mye som går rett inn i vår tid.
Bli med på felleslesning og del tanker og leseopplevelse her! 😊

Jeg er ganske i starten av boken der hovedpersonen endrer avisartikler i arkivene for åpasse med dagens politiske situasjon. Det var en helt urealistisk og dystopisk tanke da jeg leste boken første gang. Men nå... hm..

Håper flere blir med å prate og undre seg 😊

Nummeret jeg skriver på bøkene er ikke serie, men hvor man finner bøkene. Det ser ut som disse to bøkene er del av en serie også. Det så jeg på bookis.

Det gamle testamente er bok nr, 22 . Noen som er interessert i bøkene?

Fant boka ved å søke på en annen forfatter. Her er den og den er først blant bøkene som vises: https://bokelskere.no/finn/?hos=bokelskere.no&finn=Bente+Bratlund+M%C3%A6land&side=1

Er lesehest og bokorm nøyaktig det samme? Hvis ikke, er bokorm at man er interessert i bøkene i seg selv og lesehest at man er interessert i å lese? Hvis begge deler betyr det samme så lurer jeg på hvilken dem som er mest interessert i å lese? Er lesehest at man liker alt som inneholder det skrevne ord mens bokorm bare det skrevne ord i bøkene?

På forhånd takk!

Swanns kjærleik (side 55).
Etter en del fram og tilbake, har vel de fleste i lesesirkelen funnet fram til bindet i På sporet av den tapte tid som handler om Swanns kjærlighet til Odette? Så her er noen av mine inntrykk fra å lese de første sidene.

Allerede innledningsvis støter vi på en rekke karakterer som opptrer i omgangskretsen til ekteparet Verdurin som mottar sine venner og bekjente hjemme hos seg hver kveld i uken. Det er åpenbart at det dreier seg om andre parisere enn dem vi traff hos Céline. Tilsynelatende raljerer fortelleren over snobberiet og eksklusiviteten som preger dette miljøet. Mange ønskes velkommen, men blir raskt utstøtt om fru Verdurin finner dem «keisame». I en bokomtale i Klassekampen nylig, gikk det fram at denne inndelingen i sirkler av folk som regnes som inne eller ute fortsatt gjør seg gjeldende i Paris.

Hva så med karakterene? De fleste nevnes med navn, men ikke pianisten som utgjør et fast innslag i kretsen til Verdurin. Han sammenlignes derimot med høyst virkelige pianister i samtiden. Det er ellers en god del «name-dropping» av tidens kjente personer. Det gjelder blant andre Frankrikes president Grévy som holdt til i Élysépalasset 1879-1887. Det betyr at vi kan tidfeste at handlingen etter all sannsynlighet er lagt til det samme tidsrommet.

Andre inntrykk fra disse første sidene?