Må bekjenne at jeg har Jan Ove Ekebergs serie en eller plass i huset. Kan ikke huske at jeg har lest de. Takk for påminnelsen. Særlig pirrer Det sjette barnet var en gutt av Therese Lund Stathatos som jeg har lyst til å lese. Hehe historie er kjekt å lese, bare den er skrevet godt nok.

Ha en videre fin lesehelg

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Så kjekt å høre fra deg igjen. Måtte gå til Librarything for å få mer info om bøkene du nevner. Du har alltid kommet med bøker som har pirret min nysgjerrighet.

Watership down av Richard Adams. 1972 (total terningkastvurdering 4,21 av 5) - omtale fra et medlem ;
I must have first read Watership Down when I was about nine, and then saw the notorious film when it came out a couple of years later. I was captivated then, and I am captivated now, four decades on. .... Of course, now that I am older I'm more sensitive to the background of the story, which reflects Adams' wartime experience (especially Operation Market Garden) in the same way that Tolkien's work reflects the earlier war. As a child, I found chapter 31, The Story of El-ahrairah and the Black Rabbit of Inlé, very very creepy indeed; as an adult, I was immensely moved by the ending in which the war veterans return to the warren they have saved, to find that their sacrifice has simply been forgotten by the next generation.

Der er en bok til i tillegg til nevnte bok - Tales from Watership Down by Richard Adams, 1996

Etter å ha lest personens omtale fikk lyst til å lese boken - med omtalen i bakhode. Barn leser og forstår helt konkret teksten som utfolder seg for dem, mens vi voksne tenker videre i abstrakte baner.

Queen of Shadows av Sarah J. Maas er nok i min sjanger, men jeg fått en anledning til sjekke boken og av den grunn også informert om andre bøker som er godt likt. Boken har fått totalt 4,44 utav 5 så den er populær.

Ha en videre fin lesehelg

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Å leve et isolert liv er kanskje ikke for alle?

Aoileann har bodd på samme sted hele livet, på en øy sammen med få andre innbyggere og er isolert fra resten av verden. Hun bor i et hus sammen med moren og bestemoren. Hun må ta seg av sin sengeliggende mor hver dag, og hun har sjelden fri på grunn av det. Hun føler på et raseri mot moren som virker fraværende, og på grunn av livet som har fullstendig stoppet opp. Det er som om hun opplever den samme monotone dagen etter den andre, og de andre innbyggerne aksepterer dem ikke av en eller annen grunn. Ensomheten hennes er til å ta og føle på. Men da Rachel ankommer øya med en baby, er det som om noe vekkes i live hos Aoileann, og hun blir på en måte besatt av henne. Hvorfor, og hva er det Aoileann og resten av familien hennes skjuler?

Noe å kjenne seg igjen i
Dette er en svært kort gotisk horror på under tre hundre sider. Den består av få karakterer som er hemmelighetsfulle og tilbakeholdne. Likte beskrivelsen av øya og den isolerte følelsen den gir. Også om ensomheten som hovedkarakteren bærer på. Det var noe å kjenne seg igjen i. Tristheten og det å være utenfor. Forfatteren er god på å få frem misunnelse, håpløshet og raseri som lever i hovedkarakteren. Selv om hun er rar, og det kommer sikkert av all isolasjonen, får man også medfølelse for henne. Hun er kanskje ung, men har allerede for mye ansvar. Det var interessant lesing.

Det som ødela litt for meg angående boka, er at det ble vel mye beskrivelse og tanker om amming, og det er jeg ikke så veldig interessert i å lese om. Aoileann fikk en voldsom fascinasjon for det, og det er muligens på grunn av hennes anstrengte forhold til sin egen mor som hun forakter ... Hun kaller ofte moren sin for it og bed-thing, som om hun er en ting eller et slags vesen i stedet for noen hun respekterer. Noe hun ikke gjør.

Grådig med horrordelen
Where I End ble aldri spennende, men likte den kryptiske og mystiske fortellerstemmen, den dysfunksjonelle familien og de gotiske elementene. Forfatteren klarte å holde på interessen min hele veien. Men ville ha litt mer familiebakgrunnshistorie og mer guffenhet.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Du sier du er på ditt svakeste
men du
tør å si det
tør å være det
det er fader så sterkt det

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hva om
vi faktisk hadde sett
hverandre
uten å minne
hverandre
på det

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Du forteller
en historie jeg ikke kan forestille meg
likevel står du der stødig som fjell
skulle ønske jeg var mer sånn selv

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Man forteller lite
for å ikke bli for mye
man velger å slite
for å skåne andre for bryet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I dag er en av de 365
hvor du må minne deg selv

at du er fin
akkurat som du er
prøvde selv nå nettopp
ble ikke kjempefin
men helt ok
og det er jo bedre enn ingenting

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du er lyset
for mange
du får til og med
de som ligger nde
til å kaste skygge

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg er snill
hver dag
nesten
men jeg tar meg ofte i
å ikke være snill med meg selv
problemet da
er at ingen stopper meg

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ord kan romme mye
Det går bra
kan for eksempel bety
hjelp
ikke slipp
bli her
(bare sånn at du vet at jeg vet hva det kan bety)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

[Jeg] så det igjen for meg, det jeg har tenkt på så lenge: Vi to, Jo og jeg, sammen her i hytta, han fordypet i en av artiklene han skriver på, jeg opptatt av forskningsarbeidet. At vi et øyeblikk ser opp, og i blikkene som veksles, tilgir oss selv og valgene vi har tatt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Da jeg så lysene fra båten forsvinne i mørket bak odden, var isolasjonen fra omverdenen en uomtvistelig realitet. Nærmeste tettsted er ti mil unna. Sommerstid, til fots, tar turen innover opptil tre-fire døgn, og vinterstid, i alle fall i mørketida, er det direkte uansvarlig å ta seg fram i det umerkede, ulendte terrenget. Vil jeg av en eller annen grunn tilbake, er sjøveien eneste mulighet. Distansen bekymrer meg imidlertid ikke. Gleden over å kunne ta fatt på arbeidet, ja, over endelig å være her, sytti grader, femtiåtte minutter og trettiseks sekunder nord, er rett og slett større enn det foruroligende ved avstanden mellom denne halvøya og menneskene i de skrint bebodde fjordene omkring.
Himmelen i sør demrer i gult og rødt. Sola er på vei tilbake, gradvis vil kveldene blir lengre og morgenene lysere, inntil døgnet smelter sammen i slutten av april. Tanken løfter meg. Jeg skal utfolde meg, formelig springe ut, i og sammen med naturen omkring.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Her ender verden. Herfra er det ingenting. Et endeløst hav, kant i kant mot klipper og fjell, to ytterligheter i en uopphørlig brytning i stille vær som i storm. Et lett snødrev fyller lufta, visker ut randen som skiller jorda fra himmelen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg kan selvsagt ha boret meg inn i et vanvidd utløst av ren ensomhet og de ensidige observasjonene. Jeg kan dessuten ha blitt forrykt av skyldfølelsen overfor Lina, lengselen etter henne og Jo, men også gal av frustrasjonen over Jos nøling og tvil. Bekymringen for sjøfuglbestandene kan også ha gjort sitt; jeg ser trusler utspinne seg over alt. Og kanskje kan det hele tilskrives mitt forhold til S, en konstant underliggende redsel for hans påfunn og manipulerende spill. Den minst tenkelige årsaken tør jeg knapt vurdere. Uhyggen på stedet her. Er den virkelig og konkret?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nå kommer jeg. Nå skal du stilles til ansvar for det du har gjort.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Velkommen til ny lesehelg, siste i august. Ute er det grått, men skal klarne opp med temperatur på 19 grader (forhåpentligvis). Høsten gjør seg mer merksom, selv ønsker jeg den varer til våren. Spørsmål om å forlenge denne tråden ut uken fikk slunken oppslutning og den forblir som den alltid har vært. Hvis noen ønsker å skrive i tråden i uken er det helt frivillig. Personlig synes jeg der er bare lange helger, men så er jeg pensjonist.

Tilbud på bøker:
Norli.no -> Adlibris.com/no -> Ark.no

Denne helgen velger jeg bok II :
Christian Frederik : konge av Norge (1814), konge av Danmark (1839-48)

Konge av Norge (1814) og Konge av Danmark (1839-1848). Et fascinerende portrett av en undervurdert personlighet. Christian Fredrik/Christian VIII "fikk den underlige skjebne å bli konge i to forskjellige riker, i to vidt forskjellige tidsavsnitt. Både Danmark og Norge var i hans hjerte livet gjennom, med en uforanderlig styrke som ikke trengte ord. Han nådde ikke å utrette det han hadde villet for noen av dem - men han nådde det viktigste: å sette avgjørende spor i deres historie". Dette skriver Lars Roar Langslet i annen del av biografien om Christian Fredrik, som ble valgt til norsk konge i 1814, men som måtte frasi seg tronen igjen etter nederlaget mot Sverige. I Danmark måtte han vente i 25 år før han endelig kunne bestige den danske tronen i 1839, som Christian VIII.

Det som kan sies om Christian Frederik kort fortalt :
Christian Frederik spilte en avgjørende rolle for Norges uavhengighet i 1814, da han ledet selvstendighetskampen og ble Norges konge fra 17. mai til 10. oktober samme år. Senere etterfulgte han sin fetter som konge av Danmark i 1839, hvor han regjerte som Christian VIII frem til sin død i 1848.
Bakgrunn
Christian Frederik var stattholder i Norge fra 1813 og fikk i oppdrag å styrke båndene mellom Danmark og Norge, og motarbeide svenske planer om norsk innlemmelse.
Etter Kielfreden, der Norge ble avstått til Sverige etter Napoleonskrigene, tok Christian Frederik ledelsen i et norsk opprør.
Konge av Norge (1814)
Han samlet Riksforsamlingen på Eidsvoll som varte fra 10. april til 20. mai 1814.
Han ble valgt til Norges konge fra 17. mai 1814.
Han ble en populær skikkelse i Norge og deltok i utformingen av Norges Grunnlov, som ble vedtatt 17. mai 1814.
I oktober 1814 måtte han abdisere og overlate kongemakten til den svenske kongen, men han demonstrerte lojalitet til Grunnloven og de konstitusjonelle ideene.
Konge av Danmark (1839–1848)
Etter perioden i Norge levde han lenge i skyggen av Frederik VI.
I 1839 ble han konge av Danmark under navnet Christian VIII.
Hans styre som dansk konge var preget av ubesluttsomhet og stadige hensyn til hertugdømmene.
Han ble ansett som en viktig figur i norsk historie, og hans tid i Norge beskrives som høydepunktet i hans liv.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Takk for god omtale. Der klarte du å pirre min nysgjerrighet for boken som er satt på min ønskeliste ;)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Bok nummer 6 i serien, og denne er nesten like bra som den første. Synes jeg kommer godt innunder huden på både Electra og Cecily, og det er gode skildringer av opplevelsene til de begge.
Terningkast svak 5.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Så fin tråd:) Her fant jeg noen lesetips.
Min største opplevelse i august:

AKIKOS stille lykke av Jan P. Sendker


**

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Harald KSynnøve H HoelJulie StensethKirsten LundIngunn SStine SevilhaugAvaBerit B LiePernille GrimelandAnnaLailaIreneleserVidar RingstrømmarvikkisJohn LarsenSigrid NygaardVannflaskeUlf UlvheimLena512Violeta JakobsenTor-Arne JensenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudHilde Merete GjessingMarteBerit RRufsetufsaRisRosOgKlagingMorten MüllerMarianne AugustaKjell F TislevollEvaDemeterMarianneMarensvarteperStig TChristofferIngeborgNorahBenedikte