Bokelskere.no

Nok en bok i serien som er inspirert av De ti bud. Bøkene har ikke noe med hverandre å gjøre bortsett fra det, og er skrevet av forskjellige forfattere.

Bestialsk drap
En svært kjent skuespiller blir funnet drept på en morbid måte i sitt eget hjem. Mordet må være svært personlig, eller hva? Drapsetterforsker Steinar Sand er satt på saken, selv om har egne ting å slite med. Han mistet nettopp familien sin i en tragisk hendelse, og likevel prøver han å henge med i svingene. Det er tydelig at han sliter både på jobb og ellers, men føler selv at han fungerer godt nok.

Etter hvert som flere lik dukker opp, blir det tydelig en viss sammenheng med Dantes Inferno. Hvem er det som tar livet av folk på bestialsk vis? Verre blir det da bevisene etter hvert rammer Stainar Sand selv. Blir han tatt av saken, eller har han mennesker rundt ham som tror at han er uskyldig?

Uskyldig eller bare håpløst?
Innholdet er like håpløs som tittelen. Svært dyster og deprimerende. Boka viser et eksempel på en person som er i ferd med å miste alt, og kanskje seg selv? Er det drapsetterforskeren selv som står bak, eller er noen onde nok til å spille en skitten lek?

Som de andre bøkene i denne frittstående serien, er dette også en kortroman og det er begrenset hva man kan fortelle. I La alt håp fare er det lite persongalleri og perspektivet veksler mellom Steinar Sand og en mystisk, ukjent person. Får man vite til slutt hvem det er?

La alt håp fare er en thriller som utforsker mørke kriker og kroker i menneskets psyke. Et eksempel på at man kanskje ikke vet hva enkelte er i stand til å gjøre, og hvorfor. En interessant og utfordrende tanke. Syntes kanskje Steinar Sand ble noe anonym og litt vel mye i bakgrunnen? Om det er på grunn av sorgen, eller kampen mot indre demoner, vites ikke. Savnet litt mer personlighet? Kunne også tenkt meg at den mystiske karakteren fikk litt større plass i handlingen. Likte godt bruken av blandet media. Tekst som ble vevd sammen med noen artikler. Det gjorde handlingen mer interessant. Likevel dalte interessen noe mot slutten da det kanskje ble mye på en gang og som forventet. Men for all del: En mørk og eksperimenterende thriller om livets mørkeste kroker.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Liker å ha en oversikt over innholdsfortegnelsen på bøker/diktsamlinger. For da blir leting etter dikt lettere på et senere tidspunkt.

Hva inngår i denne utgaven:

Den musikalske ål
Kamera med køkkenadgang
Den indre bowlerhat
Portrætgalleri
Den siste øh
Personlige papirer
Nomader med noder
Under begge øjne
Himmelspræt eller kunsten at komme til verden
Tiden og storken
Chagall & skorpiondans
Denne kommen og gåen
Verden uden for syltetøjsglasset

(Disse diktsamlingene leste av fra en bakside på en tidligere utgave på nettet)

Samt i 2016 utgaven:
Benny Andersens Samlede digte er den største og mest komplette hidtil, idet den inkluderer digtsamlingerne Andre sider fra 1987, Spredte digte fra 2005 og At elske eller ikke at elske fra 2014.

Bestilte boken i dag (18.04.24) derfor har jeg ikke tilgang på info.

Lykken

Der er noget særlig ved lykken
man kan blive helt glad
når man møder den
men også beklemt
står stille lidt
lister sig så varsomt frem
som i et mindefelt
og hver gang man sætter foden ned
uden at ryge i luften
glemmer man enten at nyde lykken
eller blir sur over ikke at vide
hvor længe den varer
så når modgangen endelig melder sig
er det en lettelse
som om man er kommet i sikkerhed
det er nu skammeligt
for der er noget særligt ved lykken
som man ellers ikke møder
måske ligger fejlen dèr
man kender for lidt til den
burde sætte sig mere ind i den
jeg tror det er en træningssag.

Benny Andersen, Fra diktsamlingen «Den indre bowlerhat», 1964

Hvilken bok er dette diktet hentet fra. Har flere bøker av Benny Andersen og liker hans dikt. Han har en humor som går rett hjem hos meg.

PS! Fant på nettet denne opplysningen: Benny Andersen, 'På høje tid' in Den indre Bowlerhat (1964), Borgen ??

Tusen takk for dine gode ord, Eivind.

Makt

Det er makt i de foldede hender.
Makt?
Foldede hender er stille – det blir indre makt.

Verbal bruk av ord gir makt.
Ord sårer, ord svir, ord slår deg i bakken
og ord spikrer deg til veggen.
Makt.

Denne makta ligg i oss alle,
og vi lærer stadig korleis å bruke den.
Det er makt i de foldede hender.
Makt?

Ord og foldede hender HAR makt
i både positiv og negativ stand.
Vi vil helst ha det gode.
Gode ord og gode handlinger.

Makta i kvar enkelt.
Om det ligger i ord eller foldede hender.
Vi bruker den, makta.

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

Ytringsfrihet; det handler ikke om ytringsfrihet. Vi er mange som reagerer på nettstedet denne ytringsfriheten utøves. Det er da drøssevis av f. eks. facebook- sider hun kan bruke. Men når hun velger å bruke nettstedet til dette, må hun forvente at de som ønsker å bruke nettstedet til det som det er laget for, reagerer. Det må da være ytringsfrihet for oss andre også?

Halvannen måned har jeg brukt på denne boka. Ikke fordi den nødvendigvis er tung eller vanskelig, men den er tykk, og jeg følte jeg måtte ha med meg hvert eneste ord.
Jeg synes ikke det var vanskelig å henge med i svingene, og selv om det er mange personer å forholde seg til, er det allikevel noen få hovedpersoner som det er lett å holde styr på. I tillegg driver boka sakte og stødig fremover, selv om spenningen ikke tar seg skikkelig opp før helt mot slutten.
Ikke den beste boka jeg har lest av Follett, men absolutt verdt å lese, og uten tvil skremmende aktuell. Også et godt eksempel på hvor lite som egentlig skal til i utgangspunktet for å skape en potensiell stor katastrofe.
Terningkast 4.

En meget klok og opplysende bok om utviklingen i USA. Anbefales!

Thinner ble utgitt for akkurat førti år siden, og Stephen King gjemte seg bak navnet Richard Bachman. Tror også det var boka da Stephen King til slutt ble avslørt.

På den tiden kunne forfattere som regel bare gi ut bøker en gang i året. Sånn var det i hvert fall i USA. I mange år i det siste, har King gitt ut både to og tre bøker i året, og gjemte seg derfor bak navnet Richard Bachman for å kunne utgi oftere på den tiden. Han ga ut til sammen fem bøker med det navnet.

Et uhell som Billy må betale dyrt for
I Thinner møter man den sleske advokaten William, også kalt Billy Halleck og under en litt spesiell kjøretur med kona, skjer det et uhell. Han kjører på en kvinne som krysser veien, og det får et tragisk utfall. Billy må etter hvert møte opp i retten, men blir sett på som uskyldig angående kvinnens død. På vei ut av tinghuset, møter han på en gammel mann som streifer borrti ham og sier "thinner".

Etter denne hendelsen merker Billy rare ting. Han går vekt. Ikke bare litt etter litt, men han går drastisk ned i vekt på kort tid, og han trenger ikke en gang å være på diett. Hans kone og datter er bekymret for ham, og tror at han er alvorlig syk. Han selv lurer på om han til slutt forsvinner. Etter forskjellige legebesøk, blir han ikke klokere på hva som er i ferd med å skje. Han klarer ikke å slutte og tenke på den gamle mannen utenfor tinghuset. Han er skråsikker på at han har kastet en slags forbannelse over ham. Derfor blir Billy besatt av å finne ut hvem denne mannen er og finne ham. Hans kone tror at Billy er i ferd med å bli gal.

En lang reise etter den skyldige
Billy legger ut på en lang reise for å finne denne Lemke, som han har fått vite at den gamle mannen heter, og som tilhører de reisende, og har han flaks, kan han nå dem igjen. Etter hvert finner han ut at Lemcke, er faren til jenta som døde da hun ble påkjørt. Klarer Billy å snakke ham til fornuft og heve forbannelsen, hvis det er noe?

Thinner er en svært kort bok til King å være, og ganske underholdende også. Desperasjonen til Billy er nesten til å ta og føle på. Man blir også kjent med forskjellige karakterer han møter på under reisen, så her er det få dødpunkt. Likte også å lese om den lille familien til Billy som kanskje er litt sære.

Det morsomme med boka, er at den kanskje ikke er så typisk King. Det er ikke en av de mørkeste bøkene og det er heller ikke en av bøkene med mest horrorelementer, men likevel var den svært underholdende på en mørk og dyster måte. Er det en ting King er god på så er det karakterbeskrivelser, og det beviser han nok en gang med denne. Det eneste som ikke dro helt hjem med denne boka, er at midtpartiet kunne være noe langsom og noen ganger utfordrende å komme seg gjennom. For deler av Billys reise kunne være noe repeterende. Bangor, Maine blir ofte nevnt, da det er Kings hjemsted.

Som med mange andre bøker ble denne også filmatisert. Thinner ble filmatisert i 1996, og jeg tror jeg så den en gang da jeg var i ungdomskolealder, men det er så lenge siden at jeg husker bare bruddstykker av filmen. Dermed kan jeg ikke sammenligne boka og filmen i skrivende stund. Men fikk lyst til å se den igjen, og skal se den hvis den er lett tilgjengelig.

Thinner er en av bøkene av King som kanskje ikke blir så ofte nevnt, men som er helt klart verdt å lese. Her blir man kjent med mange levende, sære og smågale karakterer, man får en del svart humor og kreativitet i fleng. Boka inneholder også en av de bedre og snertne avslutningene av King. Det er en avslutning som er både morsom og sprø på samme tid.

Angrer meg bare på at jeg ikke leste denne boka i 2013 da jeg gikk ned 30 kilo på under et år på grunn av sykdom. Boka hadde vel virket enda sprøere da.

Fra min blogg: I Bokhylla

Min far hadde en konto på Librarything hvor bare en brøkdel var lagt inn. Dvs de aller eldste. Kontoen slettet jeg ikke fordi jeg arvet ikke bøkene. Rett som det er så har jeg en titt over bøkene fordi de hadde en stor verdi for far & meg.

Bøker oldefar, farfar & far kjøpte. Husker jeg som liten fikk veiledning i hvordan å ta ut bøker fra hyllen uten å belaste ryggen på boken for det kunne ødelegge boken. Hvordan man åpner en bok slik at bladene i boken ikke løsner osv.

Også Webster ordbok som han titt og ofte tok ut og som vi snakket om. Han snakket om at ord er ikke bare ord og vi sjekket opp ord og jaktet på hvor de kom fra (infa i parantes bak ordet). Dette er noe jeg fikk fra min far og som jeg skatter.

Den eldste er fra 1847 & mesteparten er fra senere på 1800 tallet & tidlig på 1900 tallet. Tenk å lese Ivanhoe - historisk roman fra 1899 & den engelske utgaven 1895. Holdbergs skrifter fra 1912. Arne Garborgs skrifter fra 1909.

Minner som jeg vil ha hele min levetid. Siden jeg ikke har barn så lot jeg min søster arve bøkene slik at henne barn arver henne.

Dette synes noen er smakløst og sette dom over andre. De har ikke peiling på hva gode minner gjør med en. Diskusjoner kommer opp om bøker. Begge mine foreldre leste mangt & meget. De er begge gått bort men lever i mine minner & som jeg skatter.

PS! Hva andre etter meg gjør med kontoen vil ikke jeg ikke legge meg borti. Har en "open mind" og vil ikke styre hva andre skal gjøre. Kanskje er jeg ikke norsk nok (norsk kanadisk). Hvis andre bruker og legger bøker til på min konto så lever minnene etter meg videre på dagligdags vis.

Jeg har ikke lagt inn alle mine bøker her (7293). Det er fordi noen er veldig gamle eller på ett annet språk. Den eldste boken jeg eier er fra 1820.

**Vägen,
du skal följa den.
Lyckan,
du skal glömma den.
Kalken,
du skal tömma den.
Smärtan,
du skal dölja den.
Svaret ,
du skal lära det.
Slutet,
du skal bära det.

**

Fra " Vägmerkan " av Dag Hammarskjöld.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttest titt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil kome iblant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Halldis Moren Vesaas (1907-1995), Dikt i samling, 2015 (1977)

Hva om man legger til bøker eller ei det er opp hver enkelt. Den avdøde har etterlatt seg svar på andres bokanmeldelser oa. minner for hele familien - kanskje diskusjon rundt middagsbordet. Et dødsbo der hver av de etterlatte arver sin del, men på avdødes bokside er alle bøkene samlet og minner fra diskusjoner om bøkene kanskje helt tilbake til barndommen. Kanskje du ville slette alt, hva da med bilder & albumer går de også på bosset? Veldig effektivt og kaldt og den avdøde er forstummet for alt tid.

Hvorfor er det smakløst? Man arver bøkene etter foreldre + bøker bakover i tid av besteforeldre. De kjøpte bøkene og det er deres bokinteresse. Det er bøker som er blitt diskutert innad i familien og som er blitt skattet. Varme minner. Selv om man går bort så er man ikke glemt.

Tror det er noen som finner trøst i at den avdøde har registrert bøker her og kanskje fyller på. Har noe med sorgterapi å gjøre. Et rom som viser den avdødes aktivitet og interesser.

Navnet Ludvig Holberg er ofte brukt i forskjellige anledninger. Men noen samlede verker er ikke å se av nyere tid.

Sendte en mail til Cappelen Damm og fikk til svar at der var det ingenting på trappene.

Født: 3. des. 1684, Bergen (380 år siden)
Død 28. jan. 1754, København (270 år siden)

Hva får deg til å skrive at det det bare er ville fantasier?

Mye å reflektere rundt , ei viktig bok alle kvinner og i helsepersonell burde lese.Tror jeg blir en mer krevende pasient etter å ha lest denne.Gir den en femmer på innholdet, kunne vært en sekser om også overgangsalder hadde fått en plass.

Min leseopplevelse underveis og konklusjon etter at jeg har lest ferdig romanen Husjomfru av Edvard Hoem, er den samme som i denne anmeldelsen:

Jeg vil allikevel hevde at «Husjomfru» i en del strekk kan bli lang­dryg og gjentakende.

Jeg opplevde romanen så langdryg og gjentakende innimellom at jeg holdt på å legge den tilbake til bokhylla halvlest. Anmelderen skriver bl a dette:

«Like fullt kommer jeg ikke fra at «Husjomfru» gir et mer utvendig uttrykk enn tidligere bøker i krøniken.»

For meg ble det mye for mye kulisser og lite menneske i denne boken sammenlignet med andre bøker jeg har lest av Hoem. Blodfattig er ordet jeg vil bruke. Dette stemmer med det Hoem starter etterordet med:

«Romanen Husjomfru er ei fiksjonsforteljing, men basert på omfattende granskning av kjelder gir eit bilde av livet i Bergen i siste halvdelen av det nittande hundreåret og første tiåret av det tjuande. «

Det mye av livet til Julie som Hoem ikke kjenner til og da blir det mye diktning. Og mye Bergen by. Romanen hadde muligens vært mer interessant å lese om jeg var kjent i Bergen.