Bokelskere.no

Ønsker dere velkommen til en ny sommerlesehelg. Fellesferie med topp temperaturer høres til sjeldenhet her på vestlandet. Mer vanlig med nordavind, regn og 9 grader = grønn vinter. Vi får nyte det mens sommer er her på visitt, selv om temp. er 26-29 grader.

Denne helgen skal jeg starte på : Oss av David Nicholls

Møt Douglas Peterson, 54 år. Han er en nokså vellykket mann. Bortsett fra at han føler seg gammel. Og at livet hans går i oppløsning rundt ham. Kona Connie, som han elsker så høyt og har vært gift med i 21 år, har nettopp fortalt at hun vil gå fra ham. Sønnen Albie har blitt 18 og kan nesten ikke snakkes til lenger, og til høsten flytter han på college. Snart er alt borte. De skal bare på ferie først. En siste ferie sammen, en siste ferie for «oss»: reisen gjennom Europas storbyer som de har snakket om så lenge. Underveis skjønner Douglas at det er for tidlig å gi opp. Han legger en plan: en plan for å vinne tilbake sin kones kjærlighet og gjenopprette forholdet til sønnen - ett steg av gangen.

I bakhånd har jeg - Fra Shakespeare til Knausgård av Janne Stigen Drangsholt. Som jeg skjønner er sjumilsstøvler gjennom litteraturen. Forfatteren er kjent fra NRK-podkasten «Kjente bøker på 4 minutter» med stor suksess.

Hvilken bok tar dere for dere denne lesehelgen/uken ? Ha en fin sommerlesehelg

PS! Det er nå Symesterskap UK på NrK. Selv syr jeg ikke, men synes det er imponerende å se hva andre klarer å få til i løpet av kort tid.

Denne var langdryg - men jeg fullførte lydboken uansett. Ikke av Adler-Olsens beste dette nei

Takk Tine for en flott omtale om boken og bilturen. Har satt den på ønskelisten, fordi jeg føler den er et "must" å eie.

Piippokatta jeg sitter igjen med en uggen følelse fra filmen boken er basert på fra 1974. Tror den ble vist på TV for mangfoldige år siden med Robert Redford og Mia Farrow i hovedrollene. Den fenget ikke i det hele tatt, syntes den var platt. Derfor har jeg styr unna når boken har vært et tema i media. Der er det jeg er nå. Skal prøve å høre på Leseklubben. Hele meg stritter imot.

Boken er faktisk en ekte historiebok - selv om det er i form av grafikk og handler om sex. Litt nedstemmende å lese, historien har generelt sett ikke vært kvinnevennlig. Men den er interessant og lettlest. Noe av det mest interessante synes jeg er at homofili ikke eksisterte. At homofili var synd var noe som kom etter Augustin (født i 356), og da det ble en synd var det straks mer interessant å kategorisere det. Det slår meg ofte når jeg leser historiske bøker, at når vi mangler ord for å kategorier så mangler vi grunnlaget for sammenligningen. Hva tenkte og mente de egentlig? Og kan vi tenke på ting vi mangler ord om? Vi kan sanse det, leve det, men kan vi tenke på det? Originalen er fransk, men jeg lese den på engelsk.

Den er jo noen år denne lista. Så jeg har klart å lese 82 av bøkene der:)

Sameproblemet er den første romanen jeg har lest av Kathrine Nedrejord (f. 1987). Romanen ble utgitt i 2024 og har fått gode kritikker. Og priser og nominering til priser som forfatteren har opplyst om her på hjemmesiden.

På hjemmesiden beskriver Katrine Nedrejord seg om seg som «samisk med røtter i Kjøllefjord i Finnmark, men har bodd i Paris siden høsten 2011». I programmet Sommer i P2 fra 2020 forteller hun blant annet at «Forfatteren flyttet fra Finnmark til Nøtterøy, men der ble den samiske identiteten en slags vits. Hun føler seg mer hjemme i det multikulturelle Paris der hun nå bor.»

I Forfatterintervjuet med Kathrine Nedrejord på NRK forteller hun at hun har tenkt å skrive om temaet i mange år, men var usikker på hvilken form boken skulle ha.

Jeg strevde ikke med boken underveis. Men jeg strever med å skrive hva jeg synes om den.

Fornorskningspolitikken (1850 – 1950) som ble drevet mot samer og kvener, var brutal. Hvordan dette har påvirket de som ble utsatt for politikken og etterkommerne, får romanen godt frem. Det jeg savner er at det er innimellom er motstemmer til Marie Engmos utestemme. Et eksempel:

«Faren min vokste opp i Seifjord på ei tid da hatet var enda sterkere mot samene enn da vi kom flyttende dit. De var trusselen som kom utover til kysten om sommeren, hadde med seg flokkene med rein for å beite. Folk sa man ikke skulle stole på dem. Man må aldri ta en fjellfinn på ordet. De lurer en. Folk sa de stinka og så ikke ut. Mørke i huden, mørke i håret, sa de, lave og svette og stinkende, sa folk. Faren min fikk høre det som barn. Hold deg unna. Trekk deg vekk. Ikke trå for nær. De var farlige og mystiske på samme tid. De krevde for mye. Du vet dem vil ta over alt vi har her. Det er det dem prøver på med den politikken sin. Det ene øyeblikket fikk faren min høre at samer var slu, det eneste øyeblikket at de var fordrukne, elendige, dumme fattigslamper. Han hørte alt dette, om ikke daglig, så i alle fall ukentlig, i alle fall ofte nok blei han påminna om hva man syntes om samer.
Han spurte mora si en gang om hva det andre språket var som morfaren snakka, og mora hans hysja på han og ba han gå og leke igjen. Han spurte faren sin en gang om hvorfor farmora hadde så mye slekt i Kautokeino, og faren sa at det bare var tilfeldigheter, og faren min spurte hvorfor alle sa at farmora hans hadde samisk etternavn før hun gifta seg, og faren sa at nå var det veldig mange spørsmål, og han fikk spare dem til en annen gang.»

Når Marie og familien flytter til Seifjord møter hun det såkalte hatet mot samer:

«EVEN GLEMTE AT jeg var same.
Det tok tid.
De første åra ropte han jo sammen med Odin at jeg skulle pelle meg tilbake til reinen min. Det nytta ikke å svare at jeg ikke hadde noen rein, og heller aldri hadde hatt det, at reindrifta var gått ut av slekta mi på 1800-tallet, og det visste jeg jo heller ikke at den hadde, jeg hadde ikke orda til å belære han om noe av det samiske, jeg bare sa: Jeg har ikke rein. Og så lo de og herma etter måten jeg sa det på. Jeg har ikke rein, jeg har ikke rein, sa de. Jeg sa jeg, men ikke slik de sa det på TV eller i Oslo. Jeg sa det slik man sier jeg i Márkannjárga, men snart hørte jeg at mora mi sa æ og faren min sa æ og alle ungene i skolegården sa æ, så jeg slutta å si jeg, men de fortsatte å gjenta nesten alt jeg sa i friminutta, til også den márkannjárgaske klangen i alt jeg sa, blei borte.
Etter hvert glemte de at jeg var samisk i friminutta, og kom bare på det på syttende mai eller kirkelige høytider, når de så mora mi, meg og brødrene mine og etter hvert også faren min i kofte. De unngikk meg de dagene, eller stirra litt ekstra, men så glemte de det igjen, til neste visuelle påminnelse kom. De slutta å inkludere meg fjellfinnjævlene som de ofte snakka om.»

En journalist i NRK skriver bl a dette om romanen:

«Denne boka har jeg venta på Endelig kom romanen som lar meg forstå hva samene har båret på.»

Formen Kathrine Nedrejord bruker i romanen gjør at det er lett å tenke at det meste er egne opplevelser. Det kan det ikke være. I Sommer i P2 forteller hun at hun var 9 år da familien flyttet til Nøtterøy. Romanen er derfor ikke tett på eget liv hva angår hat hun har møtt i Finnmark fordi hun er same.

Jeg ble født og vokste opp i Vest Finnmark. Da jeg var 21 år flyttet jeg til Østlandet. Jeg har ingen slekt som tilsier at jeg kan kalle meg same. Samtidig er det vanskelig å vite om slektninger lengre bakover i tiden var samer fordi mange pga fornorskningspolitikken endret fra samiske til norske navn. Jeg hadde uansett ikke kommet inn i samemanntallet.

Det ble, som det kommer frem i romanen, undervist lite på skolene jeg gikk på om samenes historie. At det var noen familier som i fjern eller nær slekt med samer, det var ingen hemmelighet. Men det ble snakket lite om. Fornorskningspolitikken hadde ført til at å være same var skambelagt. Særlig i områder der det var få samer. I det hele tatt var det lite vi så av det samiske livet. Det ble flyttet reinflokker til øya jeg bodde på om sommeren og tilbake på høsten. Men det var sjelden vi så noe til reinen eller samene som eide reinen.

Jeg kan ikke huske samehat under oppveksten. At det kan ha vært skepsis til samer er ikke det samme som hat. Samtidig er det ikke usannsynlig at noen hater samer. Ikke kan jeg huske samehat da jeg gikk på videregående skole Alta, som Marie i romanen har gått på.

Som innflytter til Østlandet har jeg vært utsatt for nedsettende kommentarer om Finnmark. Selv om det har vært sårende, har nedsettende kommentarer vært i mindretall. Og det har på ingen måte vært hat å spore i kommentarene. Det ville vært en stor overdrivelse.

Mye er forandret etter at jeg flyttet fra Finnmark, bl a opprettelsen av Sametinget. At det er konflikter mellom samer og ikke-samer kjenner jeg til gjennom media. Men også uenigheter mellom ulike grupperinger av samer.

Kathrine Nedrejord sier i forfatterintervjuet med NRK at hun håper at romanen Sameproblemet drar leseren ulike veier. Det er absolutt det som har skjedd med meg. Jeg er pr. nå i en form for spagat. Ikke pga kvalitet, men noe av innholdet.

Høk over høk fra 1934 må bare nytes, den gang skrift og språk hører til hytteatmosfæren. Ellen man leser iht kvalitetstid på hytten :) . Blomstergleder har jeg, takk for påminnelsen. Jeg har ikke fått mine pocketutgaver av P.D. James enda. Har snopt noen bøker på Adlibris' 3 for 150 kr. Den ene er den jeg leser nå. Ha en videre fin ferie.

Takk for oppklaring av de 4 store villdyr. Jakt har jeg ikke peiling på. Ullensvang er et kjent sted, spesielt Lofthus. Hadde slektninger der fra USA som hadde hus/hytte der. At det kan være varmt der når vinden blåser en annen vei er også kjent. Stakkars den som bader i sjøen, hehe de kommer kvikt til lands igjen (isvann fra fjellet). Også kjent på den andre siden. Kjører man der tidlig om høsten kan man få kjøpt epler langs hele veien - de beste. Utne har museum som jeg vært noen ganger som burde besøkes om man er i nærheten. Ha en fin ferie og håper du stikker innom i helgene.

Godt at du fikk bøkene kort etter hverandre og slipper ventetid. At det er litt kjøligere (26 grader) er godt, selv hadde jeg 28 grader i går 27 grader i dag. Jeg er ikke vant til slik varm og føler jeg renner bort. Du har gode bøker for hånden skjønner jeg. Sjekket opp bøkene og de virker totalt forskjellige i forhold til hverandre. Er spent på hvordan bøkene treffer deg, i neste tråd. Du har gitt meg flere forfatternavn til undersøke videre. Nyt ferien mens vi har den her.

Å lese Natur og oss - må vel leses med visse intervaller. Er der bilder som underbygge teksten? Steinar nå spør jeg dumt - å jakte på de fire store - hvilke dyr er det du mener?

Valgbrosjyrer går de i postadresse eller post. Det var et anselig antall må jeg si. Campingvognferie høres interessant ut. Hvor går ferden? På vestlandet er sommeren kommet så du trenger ikke dra langt av sted. Kan vi mota postbrev fra deg de neste ukene? Hehe "gjett hvor jeg er nå". Hvilke bøker får følge med?

Ha en fin ferie

Marte dette hørtes interessant ut. Din begeistring smittes over. Tok en kikk og der er en 5 bok (norsk/engelsk i Norge) som ikke er utgitt enda, dato er ikke oppgitt. "Den umulige formuen". Når du nevner filmatisering - hvem/hva/hvor? Biblioteket har sine regler som vi må alle følge, men hvis der ingen på venteliste er det enkelt å forlenge fristen. Alle elsker Kari høres også ut til å falle i smak hos meg også.

Ønsker deg en fin ferielesing

Bok nummer 5, og en helt grei bok. Liker bedre historien om Lucía enn historien om Tiggy, jeg synes det blir litt for mye dilldall med henne, og veldig usannsynlig slutt.
Terningkast 4.

Ønsker alle velkommen til en ny lesehelg. Nå er vi ca. midtveis i juli og sommeren er kommet til vestlandet. På bokfronten har Adlibris outletsalg 3 bøker for NOK 150 og Norli har sommersalg til diverse priser - det er verdt å sjekke ut.

Jeg vil starte opp med og kose meg med en bok til 50 kr :
Min mors hemmeligheter av Nikola Scott

Elizabeth blir sendt til nydelige Hartland på Englands sørkyst for å skjermes fra morens sykdom. Den velstående familien hun bor hos, tar godt imot henne.

Elizabeths datter Addie trodde hun visste alt om den briljante, vanskelige moren sin. På ettårsdagen etter at moren døde i en ulykke, banker en person hun aldri har sett før, på døren. Hun hevder hun er Addies tvillingsøster. Er alt Addie har blitt fortalt om sin egen familie, en løgn?

Hvordan kan du få klarhet i hva som skjedde, når den ene personen som kan fortelle, har gått bort? Addie må tilbake til den gylne sommeren moren hennes aldri snakket om. Og til den ene natten som endret en ung jentes liv for alltid. Og historien hun finner, er enestående.

Min mors hemmeligheter er en hjertevarm og oppløftende roman om sorg og oppfyllelse, familiehemmeligheter og kjærlighet. Og om en vev av hemmeligheter som kan rakne når som helst, og få konsekvenser for en hel familie

I bakhånd har jeg - Oss av David Nicholls - så jeg er ikke opprådd når det gjelder bøker. Fikk også tak i Jon fosse - Septologien - 3 bøker, rimelig, men de er enda i bestilling.

Hva vil dere lese denne helg/uke? Hvilke bøker er under vurdering og det hadde vært interessant å høre mer om. For før man plukker ut en bok så gjennomgår man en avveielse og en indre vurdering før beslutning tas + dagsformen spiller en viktig faktor også.

Ferie er alltid herlig. Jeg sjekket opp forfatteren Christoffer Carlsson. Den siste boken hans ble utgitt i fjor, så den siste kommer sikkert snart. Leser du også hans andre serie parallelt? Hvordan er bøkene hans? Har fått et nytt navn i krimsjangeren. Sverige har mange krimforfattere. De fabelaktige kvinnene på Grand hôtel av Ruth Kvarnström-Jones, har jeg ikke fått begynt på enda fordi det har vært ting jeg måtte ta tak i.

Stolthet og fordommer, møter mellom jøder, kristne og muslimer gjennom 2000 år av Sven Thore Kloster høres interessant ut. Himmel og hav jeg har den i mitt bibliotek, er slikt man finner ut at man har bøker som en ikke har lest.

Ha fin leseferie.

Kaninen har slått opp hørtes så interessant ut at den ble satt på min ønskeliste sporens. Leste mer om boken på nettet. Når den blir skrevet av en som er autistisk får man en større forståelse
hvordan det å kan være og oppleves, samt kan variere ganske mye fra person til person.

Med bøker av Horst/Enger kan du ikke gå feil. Har lest flere av deres felle bøker. Å stå på venteliste på biblioteket kan være en prøvelse. Hver person har 3 uker lånetid og da spørs det hvor mange navn det er på listen. Irriterende & frustrerende. Å ha egne uleste bøker i bakhånd er alltid en redning hvis de passer inn med interesseformen der og da.

Ha en fin leseferie.

Her er mye interessant, "bøker ut på reise". Med Hans Børlis dikt kan man ikke gå feil. Annie Riis kjenner jeg ikke, skal sjekke henne opp på biblioteket. Når du att på til har "hands on" Woodhouse bøker som bare venter på å bli plukket opp da er du reddet.

P.D. James' "Den siste pasienten" venter jeg på i engelsk versjon fra Ark til helgen. Har sett hele serien av P.D. James' Adam Dalgliesh. Han som spiller i den nye serien er anonym. I den første episoden lurte på hvem som egentlig spilte Dalgliesh.

Ha en herlig ferie.