Norah siterer Terrorens rike av Carl Schiøtz Wibye (side 131)
21:10, 2. april 2017 Ingen har det som favoritt.
Lærebøkene i skolen har stor innflytelse på befolkningens holdninger til grunnleggende sosiale og politiske spørsmål. For autoritære regimer er skolelitteratur et mye brukt verktøy. Gjennom en tilpasset undervisning i fag som historie, geografi og religion kan et regime fremme en kollektiv og lojal identitet. Både i kommunismen, fascismen, nazismen og nå islamismen har skolebøkene vært en bærebjelke i ensrettingen. Det første mullahene gjorde da de overtok makten i Iran, var å trekke tilbake alle skolebøker og all universitetslitteratur for en gjennomgripende omskriving.
Norah siterer Terrorens rike av Carl Schiøtz Wibye (side 154)
21:00, 2. april 2017 Ingen har det som favoritt.
De fleste religioner vil legge føringer som bidrar til å forme en felles identitet og et tettere samhold i krise. På denne måten kan religionen være med på å bygge et trygt og godt samfunn. En religion som ikke klarer å skape omgivelser der de troende har et minimum av trygghet, trivsel og velferd, vil før eller senere bli erstattet av noe annet. Men hvis store økonomiske ressurser blir lagt inn i regnestykket, kan resultatet bli annerledes. Hvis det religiøse ledersjiktet har rikelig med finansielle muskler, kan også en doktrinær og fordomsfull religion utvide sin base av troende, uavhengig av etiske og moralske verdier.
Hilde H Helseth som svar til Readninggirl30 :
13:57, 2. april 2017 Diskusjon: Tips til bøker med søte eventyr historie
Her er en link til flere av Melanie Dickersons bøker.
Jeg har som deg masser av bøker å lese, det en fast selger i England jeg kjøper bøker fra på eBay, og en del andre nettsteder jeg handler fra innimellom. Skal en tur og hente pakker i morgen, og 3 av dem har tilsammen 24 bøker fra han på eBay. Jeg har sagt til folk jeg kjenner at der mange kvinner kjøper masse klær og sko, der kjøper jeg bøker. Kjøpte mye DVDer over flere år også, men der er jeg nå nede i snitt 1-2 pr mnd. De 3 siste var 'Curse of Oak Island' S1 & 2 siden en venn av med påsto at hadde sett den fra begynnelsen på History Channel. Når jeg sa jeg hadde kjøpt S1 & 2 kom det fra at han begynte å se på serien med S3 (S4 vises nå), men siden han har BluRay spiller og DVDene mine er sone 1 får han ikke sett dem. Den 3dje var Mythbusters S7 del 1 fra Australia (sone 4). Har en komplett serie underveis sammen med bøkene fra England, 'Wire in Blood', også.
For tiden leser jeg This Book, del 2 av This, That and the Other, en av bøkene i Leseutfordringen, 'A Book that's more than 800 pages', og så skal jeg komme meg videre i boka Cast Away - Lost and Found in History, har lest 130 av 336 sider i Mars før jeg ble hekta på 'This, That and the Other'. Skal også lese de 3 andre bøkene i serien Lost and Found in History - 'Ghost Colonies', 'First Encounters' og 'Lost Explorers'. De to siste inngår i Leseutfordringen under 'A Book set in the Wildeness' - FE og 'A Book Involving Travel' - LE.
Har klar til påske 4 stk av påskekrim bøkene, og skal få startet på Varg Veum bøkene også, har alle unntatt den siste 'Storesøster', men regner med å lese alle i år da den også er med på Leseutfordringen under 'A Book with a Family-Member term in the Title'. Det eneste punktet jeg ikke har et klart valg til er 'A Book by or about a person who has a disability'.
Er nå på biblioteket og fikk om tips til det siste punktet, og har lagt til en bok om Cato Zahl Pedersen som jeg har bestillt på fjernlån fra Halden.
Beklager, dette var trege, stusslige greier; stoffet fanget ikke meg i det hele tatt. Her virret forskjellige personer rundt, uten noen særlig åpenbar mål eller mening.
Holdt på å "hoppe av" underveis.
Men fullførte av rein trass, - innrømmer at det ble en del skumlesing innimellom, ja.
Oj, dette var tøffe greier ...
Det gjorde vondt å lese historien om Shin, hans oppvekst og kampen for å overleve under de forferdelige forholdene i fangeleiren.
Å bli født i en lukket fangeleir, hvor man blir sulteforet med dårlig mat, hvor man ikke får vite noe om verden utenfor fangeleiren - men blir opplært til å være lydig mot diktatoren, der straff og tortur er dagligdags, og der alle blir oppfordret til å angi hverandre for den aller minste lille ting. Man kan ikke stole på noen, ikke en gang de man er i familie med.
Vanskelig for oss i den frie verden å forestille seg hvordan det er å vokse opp i et slikt grusomt og undertrykkende diktatur. - Men jeg blir bare desto mer klar over hvor heldig jeg er som er født i lille, snille Norge.
Om bare halvparten av det som er skildret i boka er sant, er det mer enn ille nok.
Jeg leste Ugler i mosen!, den var ikke så morsom og jeg leste den kun siden jeg trengte 'A book of letters'. Kjøpte den på et restesalg en gang.
Mitt valg er To Say Nothing of the Dog som har handling fra 21ste århundre og 1940-tallet, en tur tilbake til Victoria-tiden og time travel. Dette var en bok jeg allerede hadde.
Norah siterer Da himmelen falt av Nazish Khan (side 99)
10:27, 31. mars 2017 Ingen har det som favoritt.
Hege Storhaug skriver i aftenbladet.no 21.oktober 2012 i artikkelen "Flere lik i skapet?": "Arrangert ekteskap er en uskikk som bryter med prinsipper om alle menneskers grunnleggende verdi." Hun skriver videre: "Hvem konkret trenger/vil gifte seg arrangert? Hvorfor skulle ungdom født og oppvokst i Norge ikke ønske å søke kjærligheten på egenhånd?" Under sin tale på Fremskrittspartiets kommunalpolitiske konferanse i Trondheim, gjengitt i Dagbladet 13.oktober 2013, sier Siv Jensen: "Ingen skal fortelle meg at en ung norsk jente som gifter seg med en fetter fra Punjab gjør det av kjærlighet." Og 26.september 2014 uttalte filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen at arrangerte ekteskap er identisk med arrangert voldtekt.
Norah siterer Da himmelen falt av Nazish Khan (side 96)
22:20, 30. mars 2017 Ingen har det som favoritt.
Jeg ser på tvangsekteskap som en kriminell og straffbar handling som må bekjempes. Ofte handler det om åpenlys tvang, men mange tvangsekteskap blir inngått ved hjelp av foreldrenes psykiske press, som ofte kan være relativt skjult. Den er uangripelig for barna, fordi den inngår i et sammensurium av emosjonelle og religiøse argumenter. Men det som gjør det ekstra vanskelig, er at den også noen ganger er "skjult" for foreldrene selv, i den forstand at de rett og slett ikke skjønner hva de gjør. Og mange tror at det er i tråd med religionen å kreve full lydighet når de har sett seg ut en ektefelle for sine barn.
Om tvangsekteskap i Norge - eller såkalt arrangert ekteskap (?).
Jeg fikk en følelse av at Nazish Khan beskriver et litt for enkelt bilde av dette temaet om tvangsekteskap/arrangerte ekteskap, og det med å videreføre kultur og tradisjoner fra hjemlandet til Norge.
Nazish Khan skriver at hun ønsker at arrangerte ekteskap skal bli godtatt som en vanlig praksis i Norge.
Jeg stiller meg fremdeles svært tvilende til dette.
Det er ikke så fryktelig lenge siden vi ble kvitt denne tradisjonen her i landet.
Og det med at mange kan føle på en plikt og lydighet overfor foreldrepresset, særlig når de er blitt oppdratt med tanken om at det er foreldrene sin oppgave å sørge for en passende partner, et press som kanskje ikke alltid er så tydelig på overflaten, men som er der likefullt, og gjør at unge ikke føler at de har reelle frie valg i sine egne liv.
Nazish Khan gjentar flere ganger dette med frivilligheten i arrangerte ekteskap, og at det ikke skal være tvang, - men så var det dette med foreldres og resten av familiens - og hele slektas påvirkning, da, - og hvor lett det egentlig er å motsette seg denne påvirkninga.
Boka var interessant nok.
Men jeg følte at det ble en del unødvendig drøvtygging i teksten hennes.
Nazish Khan er blant de heldige, som har fått et vellykket samliv via arrangert ekteskap.
Men de triste og tragiske tvangsekteskapene hun skriver om i boka har gjort livet ekstra vanskelig for de det gjelder, - og vi vet at slikt som dette foregår fremdeles, kanskje mer enn hva som kommer fram i lyset. Selv om man har gått mer bort fra å finne ektefeller i familien i det landet man en gang forlot.
At Ulrik Imtiaz Rolfsen hevdet at arrangerte ekteskap er identisk med arrangert voldtekt, føltes krenkende for de som lever i vellykkede arrangerte ekteskap, kan man kanskje ha forståelse for. Men jeg mener at fokuset fortsatt må være mest på de som lider under denne praksisen. Og spesielt de jentene som blir giftet bort så altfor tidlig mens de er på "feriebesøk" i foreldrenes hjemland.
Men alt i alt, det er jo håp for de yngre generasjonene av integrerte innvandrere, som forhåpentligvis vokser opp med mer valgfrihet, selvstendighet og ytringsfrihet enn foreldregenerasjonen.
Dette får bli mitt vesle paradoks, at eg ikkje maktar å delta i dette, i det fellesskapet som folka omkring meg trass alt finn i dei kyrkjelege handlingane og ikkje vil vera forutan. Eg maktar heller ikkje å delta i dei kretsane der dei lagar seg verdslege surrogathandlingar som borgarleg dåp og konfirmasjon. Det blir som den første gongen eg besøkte ein vegetarrestaurant og såg at dei serverte soyabiff. Biff! For kjøtt skal det smaka sjølv blant planteetarane.
Det betyr ikkje noko kva eg trur eller ikkje trur. Ingen ville bry seg. I høgda ville dei mest hissige gudsdyrkarane sjå på meg som ein fortapt liten tosk. I heimlandet mitt blir du forresten lettare håna om du er ein from gudsdyrkar enn om du er ein ateist.
Så finst det dei som meiner at mennesket kanskje ikkje står i noka særstilling likevel.
Eit farleg syn!
Må vi gje slepp på særstillinga vår, fell religionen i grus, og det evige livet går tapt.
For fem milliardar år sidan fanst det på Jorda ei ursuppe der det heilt spontant oppstod aminosyrer, purinar og pyramidinar, dei nødvendige byggjesteinane til DNA-molekylet. Dette er så vilt usannsynleg - død materie vart levande! - at det må ha lege ei styring bak. Føremålet må ha vore å få eit eineståande sluttprodukt: oss, mennesket.
Også i heimlandet mitt kunne samfunnsfellesskapet finne på å rakne dersom Kyrkja vart borte, same kor glissent det er i benkeradene om søndagene. Slik sett lever også eg i eit fellesskap som er basert på gudstrua. Eller rettare sagt: som er basert på at det finst ein samfunnsinstitusjon der gudstrua blir halden i hevd.
Han tenkte at hun hadde en virkelig ubehagelig stemme, den type stemme en mann kunne ønske han hadde en fjernkontroll til.
Blodig. Blodig. Blodig.
Helt hårreisende blodig. Grusomt blodige skildringer av bestialske drap, litt for blodige etter min smak. Nett-dating kan bli en farlig "fritidssyssel". Man vet ikke hvem man kommuniserer med og avtaler å møte ...
Jo Nesbø, da. - Er nå dette nødvendig? Kan ikke Harry snart få lov til å leve et tilnærmet normalt liv, få drive med undervisning på politihøyskolen, opplære flinke nye politifolk (mens han er barkeeper på si' - haha, en virkelig smart ekstrajobb til en tørrlagt alkoholiker), - pensjonere seg fra tung, aktiv kriminalitetsbekjempelse og jakt på massemordere og la yngre og friskere krefter overta? For det er gode yngre krefter som er på vei inn i Harry Holes etterforskningsverden nå etter hvert. Oleg, Rakels sønn og Harry Holes stesønn, for eksempel, ser ut til å være en oppvakt ung mann. Han ser ut til å følge i Harry Holes fotspor, når det gjelder etterforskning og politiarbeid. Og ikke minst den nye, kjekke etterforskeren Anders Wyller, med en far i blodbransjen.
- Men hva gjør man ikke for å holde på leseren ... For det var vanskelig å legge fra seg boka. Jeg måtte jo se hvordan det gikk denne gangen også.
- Men ... - finnes det virkelig vampyrister i virkeligheten?
Visste du at tyrkisk kaffe ikke skal koke? Og at Istanbul har tre store fotballklubber som har hata hverandre som pesten i hundre år, men har glemt hvorfor. Bortsett fra at det antagelig er menneskelig å hate noen fordi de hater deg.
Jeg føler at jeg prøver å svare så ærlig jeg kan på det du spør om. Men for å gjøre det må jeg tenke meg om og være realistisk. Skulle jeg fulgt min første følelsesmessige innskytelse, hadde jeg svart det jeg ville trodd du ville høre. Men her er en advarsel. Jeg er ikke ærlig, jeg er sleip. Denne ærligheten min nå er bare en langsiktig investering i min troverdighet. Det kan nemlig komme en dag da jeg virkelig trenger å juge, og da kan det være fint om du tror jeg er ærlig.
Sist sett
