Bokelskere.no

Det kan ikke være riktig og rasjonelt at en overfallsmakt skal vinne en rekke fordeler ved å sønderrive alle lover og skjule seg bak motstanderens medfødte respekt for loven. Humanitet må være vår rettesnor mer enn legalitet.

Vannkraften var fram til 1990 et fundamentalt fellesgode for folk flest i dette landet. Med Kvarmes energilov ble vannkraften over natten en kommersiell handelsvare, på linje med pizza, sydenturer, poteter og biler.

En demokratisk borger som legger bånd på seg av frykt for å ytre seg, er ikke lenger en borger, men en undersått.

I hennes øyne fantes det to kategorier mennesker, uansett hvor de kom fra. Det var gode og onde mennesker. Ingen nasjon var bare ond eller bare god. Drittsekker og kjernekarer - man fant dem i alle land.

Den kloke velger et liv i ensformighet, for da bærer hver minste hendelse underets merke. For løvejegeren er eventyret slutt etter den tredje løven. For min ensformige kokk vil en krangel ute på gaten alltid ha et anstrøk av apokalypse i det små. Den som aldri har forlatt Lisboa, reiser lenger enn langt i bussen til Benfica, og hvis han en dag drar til Sintra, føler han at han reiser til Mars. Den som reiser verden rundt, finner ikke noe nytt etter fem tusen mil, for han finner bare nye ting; igjen og igjen noe nytt, den evige nyhets avfeldighet, men nyhetens abstrakte idé ble igjen på havet da det nye viste seg for annen gang. [...] Å gjøre livet ensformig for at det ikke skal være ensformig. Å gjøre det hjemlige søvndyssende for at selv den minste ting skal gi adspredelse.

Ingen overnasjonal domstol eller organisasjon kan diktere hva slags nasjonal kultur og utvikling en stat skal ha,

Det aller viktigste i et demokrati er muligheten til å velge vekk de man ikke er fornøyd med.

Enhver stat må kunne kontrollere sine grenser og vite hvem som kommer inn på territoriet. Dette har blant annet ført til langvarig unntakstilstand i Frankrike, noe som er et demokratisk problem. Sikkerhet er som alltid enhver regjerings fremste oppgave.

Når din egen verden kjennes dyster og grå, er bøker portaler som kan føre deg hvor som helst. Du kan gjemme deg i boksidene, bli værende der, få trøst og beskyttelse. Og det beste? uansett om du er syv eller sekstisyv, er en bok som en gammel venn som venter på deg med åpne armer.

Om et barn finner en bok som vekker leselysten, vil jo det bare føre til at hun blir mer åpen for å ville oppleve det samme igjen, i alle andre slags fortellinger.

Jeg kommer aldri til å glemme den dagen tante Mandolina fortalte Alba at livet ikke er ment å skulle gi oss det vi vil ha. At vi ikke bestandig kan få alt vi peker på. Det er bare ikke mulig. Jo eldre jeg blir, desto mer visdom finner jeg i de ordene. Livet handler om å lære, ikke sant? sånn må det være. Hvorfor skulle vi ellers være her, om det ikke var for å vokse på en eller annen måte. Hvis livet hadde gitt oss alt vi ønsket oss, hvis vi hadde vært lykkelige hele tiden, hadde vi ikke hatt noen mulighet for vekst. Vi hadde vært noen egoistiske skapninger som bare tenkte på oss selv og vårt eget beste. Lidelse gjør at vi må gå dypere. Det gjør oss mer medfølende. At vi bedre kan forstå andre menneskers smerte. Det gjør oss snillere.

Gud er kjærliighet, og kjærligheten bor i alt som er vakkert. Jeg tror likevel gud er feil ord. Jeg tenker meg det mer som en gudommelig kraft som vi alle er en del av. Hver og en av oss. Uavhengig av rase eller religiøs tro. Vi er alle en del av noe mye større enn oss selv, og likevel ser vi oss selv som seperate,annerledes,isolert og alene. Me vi er ikke alene. Sjelen vår er en gnist av noe gudommelig.

Dette spørsmålet om rase er latterlig, og det samme gjelder religion. Jøde, katolikk, protestant, hindu,buddhist ; folk er folk, og de burde bare holde fred og akseptere hverandre. Alle er forskjellig når det kommer til stykket.

Allting har en ende. Det var du som lærte meg. På godt og vondt. Livet er en serie av sykluser, og vi er som hamstere i hjulet.

Noe selvmotsigende, noe primitivt i meg, frydet seg over blåhvite spjærende eksplosjoner med etterfølgende drønn som rullet over det sorte inferno. En avmakt, en innrømmelse av egen ubetydelighet. Så små vi er, midt i alt det uendelige.
Neste morgen var sommerhimmelen feid ren, og en ydmyk sol tørket tårer av blinkende hustak og forskremte krokete furutrær.
Vi gikk barbent i gresset, kjente stråene kile mot følsom hud, oppdaget en firkløver mellom to små prestekrager. Benken ved husveggen var fuktig, treverket trutnet. Angen av våt jord og søt duft fra prestegårdsroser blandet seg med lukten av salt sjø, tang og tare. Soltørket vegetasjon rettet seg i ryggen, oppkvikket og forfrisket. Alt levende frydet seg - var blitt skjenket nytt liv.

Den viktigste livsvisdom må vi oppdage med våre egne øyne.
Fridjof Nansen

Alle disse øyeblikkene vi ikke får tilbake, alle sjansene vi ikke tok, alt vi ikke turt, all tida som er opprunnet, borte vekk, alt vi pissa vekk av frykt for å bli avvist, av frykt for det aller farligste: Du er ikke god nok. Du er ikke verdig å bli elsket.