Bokelskere.no

Begynnelsen av boken fenget veldig. Hovedpersonen bor sammen med moren i en blokkleilighet, 15 år gammel blir han utsatt for overgrep av nabokonen. Hovedpersonen flytter og havner til slutt blant eliten i London. Store deler av boken gikk i samme tralten og ingen utvikling å spore hos hovedpersonen. Har ikke tall på hvor mange ganger han sa "okay" i løpet av disse sidene.
Det ble mindre og mindre interessant jo lenger ut i boken jeg kom og det ble bare kjedelig.

Fin illustrert diktsamling om utenforskap og ensomhet.

Et sterkt og vemodig farvel, og en fin avslutning på en nydelig trilogi om alderdom og livet til hjertekirurgen Birgitte Solheim.
Romanen og trilogien anbefales varmt!

Vond og sår ungdomsroman om en 16 år gammel jente som må amputere den ene foten sin pga skade. Boken er skrevet i et lettlest og nydelig nynorsk språk og basert på forfatterens egne erfaringer. Anbefales varmt!

En grei debut om et høyst interessant tema, nemlig tradwife og influenserkultur, og ikke minst hvor galt ting kan gå når den perfekte fasaden slår sprekker....men litt lite spennende til å bli kalt en psykologisk thriller i mine øyne!

Ikke ofte jeg avbryter bøker men dette ble for pretensiøst og kjedelig for meg.
Fortellerstemmene skifter hele tiden, ofte er det flere av dem i løpet av èn side. Dette er med på å gjøre romanen noe fragmentert i stilen, valget forfatteren har gjort her gjør at jeg ikke kommer så veldig inn på karakterene. Noe som igjen gjør at jeg ikke klarer å engasjere meg så veldig heller. Jeg leser gjerne romaner som er fragmenterte i stilen, men her syntes jeg forfatteren har prøvd på noe hun ikke helt klarer å gjennomføre.
Boken er lettlest og har mange referanser til annen litteratur, men dessverre så retter det ikke opp min stadig dalende interesse for det som foregår på sidene. Mange kleine sexscener og en vennegjeng som helst skulle hatt sex med andre enn den de kom sammen med på hytteturen.
Dette er forfatterens debutroman og jeg ser at den har fått veldig gode anmeldelser, men for meg ble dette en skikkelig nedtur. Det jeg leste av innholdet ( ca100 sider)står veldig godt til tittelen på boken, for det er navlebeskuende dette her, og veldig overfladisk.

Fantastiske Helle Helle! <3

For en nydelig bok! Dette er en roman, biografi, selvbiografi og essay samt reiseskildring i èn og samme bok. Det handler om Kafka,litteratur,rundreise i Europa, forfatterens liv og virke og tuberkulose.

Likte den første boken bedre enn denne,dette ble for lite fengende.
Langt mellom hver gang det skjedde noe selv om det tok seg litt opp på slutten.
Det var en liten cliffhanger helt på slutten men jeg vet ikke om jeg orker å følge denne serien videre, da jeg ikke hadde helt sansen for hovedpersonen som må skaffe seg stoff hos syndikatet for å døyve smerter. Litt lei av at det ofte er rus-problematikk blant politifolk i krimbøker.

En herlig perle fra Schreiner! Et familieepos som spenner seg over nesten 200 år fordelt på knappe 170 sider, og hvor et hus nærmest opptrer som hovedkarakteren! Anbefales på det varmeste!

Argentinske Augustina Bazterrica har skrevet en mildt sagt kvalmende og ikke minst rystende roman om kannibalisme. Om et virus som forgifter all dyrekjøtt i hele verden og myndigheter som gjør det lovlig å spise menneskekjøtt.
Boken er godt skrevet og er på en måte en slags kritikk til bransjen som ser på dyrene som produkter og ikke individer.
Denne var såpass vemmelig at den måtte leses i små bolker. Anbefales!

Hadde jeg hatt et fysisk eksemplar av denne boken hadde den gått veggimellom! En utrolig irriterende hovedperson som ikke evner å stå opp for seg selv i det hele tatt. Hun vil bo alene når hun kjøper seg leilighet men etter en one-night-stand med en fyr som bare blir værende og ganske snart flytter inn tingene sine,så sier hun ingenting og bare lar ham gjøre det. Det går ikke lang tid før han påstår at han er allergisk mot katten hennes og en dag har han tatt seg av "problemet". Heller ikke nå setter hovedpersonen foten ned men stille bare godtar det som skjer. Jeg blir kraftig provosert og klarer ikke helt å føle omsorg for innflytteren som viser seg å være alvorlig syk.
Hovedpersonen har hatt en vond barndom med en alkoholisert mor og hadde ikke så mange venner i oppveksten, og de sekvensene var selvsagt vonde å lese om.
Mot slutten av boken virker det som om hovedpersonen våkner litt opp av "dvalen" og jeg som leser kan endelig begynne å heie litt på henne, men gleden skal bli kortvarig for her skjer det ingen utvikling hos hovedpersonen og hun går på nytt inn i samme fellen, med samme fyr. Det eneste positive her, var at katten som jeg trodde var avlivet, levde i beste velgående.
Er òg litt usikker på hvor gammel hun er, til å begynne med virker det som om hun er i slutten av 20-årene, men innimellom er det så utrolig barnslige, på grensen til naive dialoger mellom hun og innflytteren,i hvertfall fremstår de slik i lydbokutgaven.
Når det ikke var lærdom der å hente for hovedpersonen og ingen utvikling skjedde blir jeg som leser høyst usikker på hva intensjonen med boken egentlig var.

En velskrevet sosiologisk fabel basert på faktiske hendelser.

Sterk, medrivende og til tider provoserende bok om terroren som rammet Norge 25.juni 2022 når to mennesker ble drept og mange ble såret. I Kristine Meek sin bok følger vi noen personer både før,under og etter terrorangrepet. Det er sterkt å lese om traumene disse ble utsatt for og provoserende å lese om krisehåndteringen som ikke fungerte i det hele tatt og hvor lenge noen måtte vente på den rette hjelpen. Denne boken anbefaler jeg på det sterkeste!

Jeg har lest noen romaner av denne tyske forfatteren men jeg har ikke likt alt jeg har lest av henne, så ærlig må jeg være. Men denne nye romanen som er forfatterens debutroman fra 1999 falt jeg pladask for. Jeg kunne ikke unngå å legge merke til det fantastiske coveret og er litt «misunnelig» på de som har vært så heldig å få boknett med dette motivet. Uansett, dette er en bok jeg kommer til å skaffe meg i papir en gang for denne fikk jeg lyst til å lese flere ganger! En fabelaktig debut fra Erpenbeck.

Denne kortromanen handler om en 14 år gammel jente som blir funnet på gaten i Dresden og i hånden bærer hun på et tomt spann. Denne svinger hun lett frem og tilbake,nærmest for å ønske velkommen den lille lyden det laget, og som kanskje fikk henne til å føle seg litt mindre alene.
Ingen vet hva hun heter eller hvor hun kommer fra, ikke engang hun selv. Hun blir plassert på et barnehjem hvor hun blir et lett offer for de andre barna,men merkelig nok omfavner hun offerrollen og trives med å være nederst i hierakiet. Hun ser mye eldre ut enn alderen skulle tilsi, hun har et stort hode og en uformelig kropp som minner mer om noe som ikke er ferdig ennå.
Til tross for sitt utradisjonelle utseende gjorde hun alt hun kunne for ikke å bli lagt merke til og svarer gjerne feil med vilje. Samtidig virker det som hun ikke har sine egne meninger eller egen personlighet, men tar gjerne litt etter de andre.
Hun er mye syk og oppdager etter hvert gleden med å måtte ligge på sykestuen,det er noe med tiden som står mer stille der.
Dette var en fascinerende fabel som sikkert med fordel kunne vært lest flere ganger, det rakk jeg ikke denne gangen siden jeg har en lei tendens til å trykke bøkene vekk med det samme de er lest ferdig. Det er en kort bok og ganske så intens, og jeg følte på et ubehag mens jeg leste. Det handler om utenforskap og jeg som leser blir selvsagt nysgjerrig på hva som får denne unge jenten til å få en slik negativ innstiling til livet. Hvilket traume har hun egentlig vært gjennom? En ubehagelig, velskrevet og dramatisk debut fra Erpenbeck. Ble litt glad i denne noe spesielle jenten jeg.

Anbefales på det aller varmeste!

Dette er en av de bøkene jeg kommer til å kjøpe i papirutgave for Annie Ernaux fortjener å stå i hyllen. En utrolig sterk,medrivende og sår fortelling og i boken henvender Ernaux seg til sin ukjente søster som døde lenge før hun selv ble født.
Annie er 10 år gammel når hun overhører moren snakke med en annen kvinne, om dattere som døde av difteri, bare seks år gammel. Hun var mye snillere enn hun der,kunne hun si og nikke bort mot Annie.
Seksti år etter setter Annie seg ned for å skrive Den andre datteren og det er hun selv som er den andre. Hun snakket aldri med foreldrene om den ukjente søsteren men spørsmålene dukker selvsagt opp hos Annie. For hvor mye av foreldrenes sorg over tapet av den lille datteren hatt å si for deres forhold til Annie? Var kjærligheten de gav henne egentlig tiltenkt hun som døde?
I boken stiller hun også spørsmål om hun i det hele tatt hadde blitt forfatter om søsteren fikk vokse opp. Mange sterke og eksistensielle spørsmål og tema blir tatt opp i denne lille flisen av en bok, men få er så god på å fortelle mye med få ord som Annie Ernaux gjør. Hun skriver så levende om det hun går gjennom slik at det blir som om vi, leserne, sitter der med henne i dette sorgarbeidet,som jeg tenker denne boken er en del av. Igjen en innertier fra novelprisvinneren.

Anbefales på det aller sterkeste!

Denne boken har jeg lyttet til for det var det eneste som var ledig på Bookbites og jeg klarte ikke vente på eboken, men denne skal jeg garantert skaffe meg i papir når den kommer på salg en gang for denne boken var virkelig god.

I januar 2003 dukker det opp et postkort uten avsender hjemme hos forfatter Anne Berest, motivet på kortet er av operahuset i Paris, det er ingen avsender på kortet og det eneste som står på kortet er navnene,Efraim, Emma, Noémie, Jacques. Dette er Annes mormors foreldre, bror og søster, som alle døde i Auschwitz i 1942. Det oppstår en diskusjon innad i familien om hvem som kan ha sendt dette kortet, men det ble av ulike grunner lagt til side og det skulle gå seksten år før det ble funnet frem igjen.
I 2019 bestemmer Anne seg for å finne ut hvem som sendte det mystiske postkortet og undersøkelsene hun gjør seg, både ved hjelp av moren,en krimolog og privatdetektiv fører henne hundre år tilbake i tid.

Boken er delt inn i tre deler hvor den aller første er en familiesaga som starter i Russland i 1919, er innom både Palestina og Franrike, og varer frem til utgangen av andre verdenskrig. Her får man ta del i de grusomme forholdene i Auschwitz og gjennom denne slekten som nærmest ble utryddet i konsentrasjonsleiren får man jødenes historie.
I andre del av boken får man forfatterens egne opplevelser av å vokse opp som en ikke-praktiserende jøde men samtidig ha tyngden av morens families historie hvilende over seg. Mens den siste delen er mormorens historie som fortelles, hvor hun ble adskilt fra foreldre og søsken, og årene etter krigen.

For en medrivende og godt fortalt bok dette var! Forfatteren har et veldig godt språk og det flyter lett.
Det er ikke første bok jeg leser om andre verdenskrig,men likevel fant jeg denne uhyre interessant og gripende. Det blir heller ikke den siste for vi må aldri glemme, og aldri ta friheten for gitt.
Forfatteren veksler galant mellom de delene som er autofiksjon og de delene hvor hun har samtaler med moren og andre underveis. Det stod også et sted at selveste Nathalie Sarraute hjalp folk som stod i fare for å bli oppdaget, russiske jøder, lot dem få være der hos henne. Den franske forfatteren var jo opprinnelig russisk selv.

Anbefales på det aller sterkeste!

Forfatteren av denne boken har skrevet bøker med handling fra høyfjellet men denne gangen har han tatt turen ned i dalen for å beskrive historien til to brødre som er oppvokst der. Vi får høre om faren som plantet et tre for hver av sønnene sine,det første for Luigi som er eldst og den andre for Alfredo. Brødrene er høyst ulike av natur for Luigi er skogvokter og har aldri vært utenfor hjemstedet, mens Alfredo er en rastløs bråkmaker som flyktet til den kanadiske tundraen. Luigi er sammen med Elisabetta og venter barn med henne, Alfredo vender tilbake til hjemstedet. Selv om brødrene er høyst ulike av natur så har de flere ting til felles, de liker å drikke og kan holde det gående i dagevis, akkurat som faren deres i sin tid, og de har en felles arv etter faren, et falleferdig hus langt inne i skogen.

Det er ganske mange grusomheter som beskrives i denne romanen som jeg først trodde var en novellesamling for vi får beskrivelser fra flere ulike perspektiver, og den aller første stemmen var en tispe, som hadde funnet seg en ny kjæreste, men han var nærmest besatt på å gå til angrep på andre hannhunder. Begge brødrene får komme til ordet og det samme gjør Luigi sin kjæreste Elisabetta. Jeg likte denne noe harde romanen som beskriver mange av livets realiteter på en usminket og usentimental måte. I etterordet forteller forfatteren at denne boken er en slags litterær versjon av Bruce Springsteens Nebraska. Mange fine skildringer av dyreliv og natur som kan passe fint for fjellvante lesere. Likte godt denne knappe, nakne prosaen forfatteren hadde så jeg leser gjerne mer av ham. En fin liten roman om tilhørighet, blant annet.

Anbefales!

Dette var kjedelige greier! Har likt andre bøker av forfatteren og temaene er noen av de samme,men denne ble helt feil for meg. Handlingen foregår i løpet av noen formiddagstimer og det unge paret sliter med å komme seg ut av sengen. Mange skildringer av kjønnsorganer,som ble noe kleint å lytte til så godt mulig formatet "ødela" for leseopplevelsen. En erindringsroman som ikke nådde opp mot annet forfatteren har skrevet. Ser frem til neste utgivelse fra denne kanten.

Romanen Gittersee er Charlotte Gneuss sin debut som forfatter og den har allerede fått flere priser i Tyskland. Etter å ha lest den forstår jeg det veldig godt for dette er både en gripende og velskrevet stasi-roman.
Handlingen er lagt til Gittersee,en liten landsby like utenfor byen Dresden og vi skriver 1976, og på denne tiden var byen en del av DDR.
Romanens hovedperson er den 16 år gamle Karin som vokser opp i en heller dysfunksjonell familie, med en mor som lider av depresjon, en far som er alkoholiker og en farmor som er en tidligere nazist. Hun har en liten lillesøster som blir kalt den lille som karin veldig ofte må ta ansvar for.

Hun er kjæreste med Paul, en litt eldre gutt som jobber i gruvene og drømmer om å bli kunstner. Når han forsvinner etter en helgetur med kameraten Rühle, kommer Karin i stasis søkelys. Det mistenkes at han har flyktet til vesten for å slippe sensuren og kontrollen som følger med det å bo i et diktatur, og de mener at Karin må vite noe. For Karin snus plutselig livet på hodet, og det blir enda mer kaos enn det pleier. Hun forstår ikke hvordan Paul kan ha stukket fra henne på denne måten, og kan hun være så sikker på at han fremdeles er i live? Hun blir smått litt paranoid og søker trøst hos den unge politimannen Wickwaltz , som hun etter hvert skal bli ganske så godt kjent med.

Dette er en fin blanding av en coming of age og stasiroman, for på en side er Karin en helt vanlig tenåring med det som naturlig følger med det. Være med venninner, sladder,skole, sminke,fester og gutter. På den andre siden så har man tilværelsen hjemme som ikke alltid er så bra, og ikke minst dette med at hun har havnet i stasi-regimets søkelys pga Paul. Denne blandingen gjør at dette blir mer enn bare en vanlig oppvekstroman og jeg opplever den tidvis som ganske spennende. Ikke på en krimbok-aktig måte men det ligger et ubehag i bunn som gjør boken spennende, som for eksempel at den unge politimannen dukker opp på steder hvor Karin befinner seg, gir leseren en følelse av overvåking.

Charlotte Gneuss skriver veldig godt og med en dyp psykologisk innsikt, både med hensyn til familiesituasjonen hjemme og hvordan stasi-regimet fungerte. Romanen viser veldig godt hvilke mekanismer som kan få en til å vende seg mot sine egne, for hvem kan en egentlig stole på? Romanen viser veldig godt hvordan det er å leve under et undertrykkende regime og viser at man ikke kan ta demokratiet for gitt, det er noe man må kjempe for, alltid. Sett i lys av det som skjer i USA om dagen, så er denne romanen høyst aktuell, rettigheter man har tatt for gitt at man har, står i fare og er noe som må kjempes for. Akkurat som Karin måtte i denne romanen.

Romanen anbefales sterkt!