Bokelskere.no

En god bokanmeldelse, Sigrun.
Alice Munro skårer høyt som forfatter hos meg. Dette er mitt første besøk i hennes forfatterskap, men det kommer definitivt ikke til å bli det siste.
Novellene hennes inneholder så mye at de kunne vært utgangspunkt for lange romaner. Jeg skulle mer enn gjerne ha lest de romanene. Hun skriver godt og hun skriver mye på få sider.

Enig i både det ene og det andre.

Jeg har dessuten bevilget meg et par harde pakker til meg selv, i tillegg til de harde pakkene til en del andre...
;)

Flott tråd, Brit!
Takk i lige måde! Ønsker deg en fredelig, varm og god lesejul!
Skulle gjerne ha sendt en God jul og Godt Nytt Leseår og en heidundrende "til lykke"-melding til hver og en av alle medlemmene her på nettstedet, men det ville vel kanskje bli oppfattet som SPAM...?
Men en slik tråd på slutten av året er heller ikke dumt. :)

Jeg slutter meg til mange av de andres kommentarer under her. Jeg har også oppdaget flere nye forfattere siden jeg opprettet min profil her på bokelskere.no. Og det er fantastisk morsomt og interessant å lese hva andre sier og mener om de forskjellige bøkene og forfatterne. Skulle gjerne ha vært her mye oftere enn jeg faktisk er... - Men man skal jo gi seg selv tid til å lese alle de bøkene som venter også. ;o))
Dette er det beste nettstedet jeg vet om!
Takk til dere alle sammen!

GODT NYTT LESEÅR TIL DERE ALLE!

Ja, jeg leste "Nesten evig" i 2009. Må innrømme at jeg nå måtte friske opp for meg selv hva den handler om.
Tror jeg husker innholdet nå. Den er ganske spesiell den også.

Ja, hun henvender seg til oss, de vestlige leserne, men hun henvender seg også til sine medsøstre og medbrødre i den arabiske verden. For hun er opptatt av å ville forandre de arabiske landene til et bedre sted å leve, for alle, men selvsagt spesielt for kvinner.

Selvfølgelig finnes det arabiske kvinner som Joumana Haddad, som er sinte, egenrådige, opprørske, modige, selvstendige og som lever livet sitt etter egne ønsker, interesser og forutsetninger.
Men som hun skriver selv i boka:
Hun er blant et lite mindretall av kvinner i den arabiske verden som har anledning til å gjøre nettopp dette. Og som hun selv sier: Det koster henne både smerte og vonde erfaringer, for hun får nok av motbør fra alle som mener at hun ikke bør si eller gjøre som hun gjør. Men det er verdt det, for hun er tro mot seg selv og sitt eget liv og lar seg ikke knekke av de religiøse moralistene.

Så hvorfor gjør ikke flere av hennes medsøstre opprør på samme måten som henne?
Kanskje det har med å gjøre at de aller fleste av dem ikke vokser opp med et hus fullt av spennende bøker å lese i?
Kanskje det har med å gjøre at altfor mange jenter i den arabiske verden ikke får gå på skole i nevneverdig grad, slik at de dermed vokser opp som analfabeter, de fleste vokser ikke opp med bøker eller annet lesestoff i det hele tatt (til nød Koranen, og den skal jo alle aller helst lære utenat, så da trenger man ikke å kunne lese).

Jeg er enig med henne i at forandringene må komme innenfra. Kvinnene selv må ønske å forandre sin tilværelse, og gjøre noe med sin situasjon der det er mulig, små små skritt kanskje, men gjør man ingenting, så vil jo bare mennene fortsette med sitt dominerende overtak på alle jentene og kvinnene i den arabiske verdenen.
Hun er opptatt av at dette må skje i samarbeid med mennene, ikke ved å krenke eller fornærme, latterliggjøre eller nedverdige dem. Og da må man begynne med å oppdra guttene på en annen måte enn de fleste guttene blir oppdratt i dag. Det er også noe kvinnene kan gjøre noe med.

Det var et morsomt sammentreff! Jeg har ikke tv, så det visste jeg ikke.
Men jeg så filmen om igjen for bare to dager siden her hjemme hos meg selv; jeg har den på dvd.

takk for den kommentaren. Jeg synes det er i orden at man har flere hatter på hodet, så lenge man er åpen om det. Og jeg anbefaler ikke alle bøker jeg har jobbet med på denne måten, de må være gode også ;)

Jeg har sett filmen to ganger. Men jeg leste boka først, og det var jeg glad for! Jeg visste derfor hva jeg gikk til da jeg gikk løs på filmen. Uhyggestemningen med den ensomme og spesielle nabomannen som driver med sine merkelige byggeprosjekter kryper mer og mer inn i en mens man ser den. Jeg syns at jenta som spiller Susie, er veldig god i rollen sin.
Jeg vil anbefale deg å lese boka. Den er jo litt spesiell, men godt skrevet!

Da håper jeg at det kommer et innlegg her på bokelskere.no fra deg en gang utpå nyåret, når du har fått lest Seierherrene.

Jeg mener bestemt at du ikke kan la den flotte boka av Roy Jacobsen stå der i bokhylla di ulest! Den er etter min mening den beste boka han har skrevet.

"Om bevissthet" er i skrivende stund helt ny, og anbefales alle som er interessert i tema som nær-døden-opplevelser, sci-fi, romfareres beretning, telepati etc., men som ikke nødvendigvis er opptatt av "alternativ-litteratur". Lisbeth Brudal har doktorgraden i psykologi og dette er en bredt anlagt fagbok beregnet på vanlige folk.

[Inhabilitetsvarsku; jeg har vært konsulent på boka]

En særdeles fin, omfattende og velskrevet bokanmeldelse, som jeg er veldig enig i.
Vi som har levd ei stund, kan få mange nostalgiske mimrestunder ved å lese denne boka.
Jeg tror nok at den yngre generasjonen ikke vil forstå og leve seg inn i denne boka på samme måte som vi som faktisk har opplevd 60-tallet. Men på den andre siden burde de kanskje derfor lese den, for bedre å kunne forstå sine foreldre og besteforeldre?

For en heldig hendelse!
Jeg har nettopp lest din imponerende, fyldige og gode omtale av boka, før jeg leste dette, - og nå ble jeg sant å si litt misunnelig...
;)

Nå ble jeg veldig glad for å se at Alf Prøysen er kommet med på ei liste. Det fortjener han! Vi har en fantastisk god, lun, humoristisk og dypsindig arv som den mannen har etterlatt seg.

Likeså er jeg enig med deg i at Inger Hagerup var en ordkunstner av rang! Hun har gitt oss så mange morsomme sitater og vers.

Og Sigrid Undset er en ubestridelig stjerne blant de som skrev/skriver historiske romaner, og får dem til å virke meget autentiske og realistiske.

Det er godt å se at flere har problemer med å bare plukke ut tre norske forfattere på listene sine over norske favorittforfattere. Når vi tenker over det, så finnes det så utrolig mange skrevne norske skatter, ikke sant?

Ja, som spenningsromaner er disse tre bøkene helt geniale, etter min mening.
Filmene som ble laget, er også gode. Må innrømme at jeg har sett dem mer enn én gang.

Du har skrevet så godt og det viktigste om Ayse Onals bok om Æresdrap, menn som drep kvinner. Men jeg vil likevel også kommentere litt.

Du har skrevet om drapsmennene, mennene som drepte sine søstre, døtre og mødre for å gjenopprette familiens ære. For det er disse mennene denne boka handler om. Jeg vil si litt mer om jentene.

Det gjorde usigelig vondt å lese denne boka, og disse triste historiene kommer nok til å "forfølge" meg en stund.
Når man blir født som jente i en slik kultur, der det å få jentebarn bare blir sett på som nedverdigende og massevis av framtidige problemer, i forhold til å få guttebarn, som er høy status og gjør familien rikere og mektigere, så blir det neimen ikke lett å vokse opp. Jenter har ikke lov til å bli selvstendige individer i mange av landsbykulturene i Tyrkia. De må giftes bort så fort som mulig, helst må det bestemmes allerede rett etter fødselen hvem hun skal gifte seg med. Da er hun på en måte "berget" fra all skam og kommende problemer. Som forfatteren nevner et sted i boka: Det virker som det å bli født som jente i disse miljøene, er en tragedie i seg selv. De kvinnene som overlever, som ikke blir æresdrept av en eller annen grunn, er på en måte dømt til et liv i slaveri, for den mannen hun blir giftet bort til, for familien sin, for hele slekta. For hun skal kun føde barn, stelle huset, lage mat og varte opp mennene. I mange tilfeller kan hun ikke forlate huset uten sin manns tillatelse, og ikke uten å være tildekket fra topp til tå.
Jenter er skam. Jenter bærer familiens ære i kroppen. Jenter skal verken synes eller høres. Derfor må de passes på. Og derfor skal det så lite til før deres rykte kan bli ødelagt, og presset om æresdrap kan oppstå. Presset kommer fra familien selv, fra slektninger, også fjernere slektninger. Ofte er det en gammel onkel som sitter med det endelige ordet om hva som skal skje med "den skyldige". Men presset kommer også fra de mange naboene, som holder sladderen i gang. Og det å sladre er de flinke til... Det kan til og med gå så langt at naboene mobber og plager familien det gjelder og går til angrep på huset til de som huser vanæren, kaster steiner og knuser vinduene. Dette kan selvfølgelig drive en mann av ære til vanvidd...

Jeg kan ikke annet enn tenke på hvor heldige vi er som ikke er født som jenter i et av disse miljøene...

Jeg tenkte også på å ta med både Hamsun og Ibsen. De er jo begge to så selvskrevne og selvfølgelige hvis og når man snakker om store forfattere.
Men så tenkte jeg på at de helt sikkert ville dukke opp på andres lister uansett, så derfor tok jeg dem ikke med på min liste.
Jeg fikk jo rett!
:)

Ja, det er jeg enig med deg i.
Jeg glemte nok å ta med disse to på min liste.
Særlig Cora Sandel har jeg lest mye og hun har gitt meg mye gjennom årene.

Jeg er så enig med deg i at Millenium-bøkene er drivende og spennende og vanskelige å legge fra seg. De ble slukt av meg også den gangen de kom ut, og jeg har dem både på svensk og norsk.

Jeg ville heller påstå at de som kaller disse bøkene for kjedelige, kommer med svært sterke underdrivelser...

Jeg er blant de som sørger over at Stieg Larsson dessverre døde så altfor tidlig. Skulle gjerne ha sett mange flere bøker fra hans hånd.