Himmelgraven ser interessant ut:)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Mener å huske at han også har skrevet noe fra Korea, som jeg har lyst å lese:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det første jeg måtte gjøre var å finne ut hvor/hva Myanmar var;) Jeg synes disse ser spennende ut, særlig den siste:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har sett på disse bøkene, og lagt til noen på ønskelisten(Tjenestetid + de to av Amitav Gosh). Ville svaner påbegynte jeg en dag på biblioteket på skolen, men ga opp... Kanskje den får en sjanse igjen en gang:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"Jeg tror jeg skjønner det nå. Det spiller ingen rolle hvor fint et hjem er - det som teller, er at det føles som hjemme."

Godt sagt! (8) Varsle Svar

"Hva skal vi her å gjøre?"spurte Henry idet han så Sheldon åpne kassen og ta fram saksafonen. Sheldon puttet flisen inn i munnstykket. "Vi lever."

Godt sagt! (2) Varsle Svar

"Det er her han bor, men det vil aldri bli hans hjem."

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Men når du vet at det verste kan skje når som helst, er det ikke sånn at du vet at også det beste kan skje når som helst?

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Jeg skriver selv min egen historie og jeg kan fortelle den sånn jeg vil. Jeg er en solist. Jeg er en veddeløpshest.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Mørkt, realistisk, vondt og vakkert er noen av de adjektivene jeg vil bruke til å beskrive "Sammen skal vi holde himmelen", debutromanen til Ellen Fjestad. Boken handler om en 17 åring og en 19 åring som forelsker seg, hodestups.

Mitt sammendrag av historien Luka og Gard føres sammen av en motorsykkelulykke. I tiden etterpå tilbringer de mye tid sammen, Luka og Gard har begge hatt en vanskelig oppvekst og de evner begge å se hva den andre virkelig er god for. Det er intenst på godt og vondt, det utvikler seg følelser mellom de to, men hvor mye lykke kan et hjerte egentlig tåle?

Ekte Jeg tenker Romeo og Juliet, jeg tenker Brittany og Alex, jeg tenker West-Side Story og allikevel ikke, Luka og Gard er noe helt for seg selv! De er ekte tenåringer, de er representative for alle de som engang har følt seg litt utenfor, de som ikke har trodd på seg selv.

Enkelt språk Språket Ellen Fjestad benytter i romanen er enkelt, her pyntes det ikke på noe. Det er kanskje også derfor det er så slagkraftig? Fjestad mesterer å skape vakre og dype setninger uten å bruke store, svulstige ord. Her er det setninger som man virkelig kjenner langt ned i magen. Skal jeg klage på noe må det bli det kan bli litt vel mange korte setninger til tider, men det virker som dette er et veldig bevisst valgt språkligvirkemiddel fra forfatterens side.

Et sjokk Mot slutten av romanen sjokkerer Ellen Fjestad, her har hun lagt inn en skarp sving i veien som jeg virkelig aldri så komme. En stund lurte jeg veldig på om jeg taklet å lese videre, dette var jo bare helt uvirkelig, galskap fra ende til annen. Jeg tenkte umiddelbart til diverse religiøse sekter, lurer på om flere vil dra det dithen? Men så kan jo også forelskede tenåringer(eller voksne for den saksskyld bli blendet av kjærligheten). Jeg la fra meg tvilen og fortsatte, heldigvis. Historien var så god, gripende.

Slutten Samboeren min snakket til meg da jeg var på siste side, jeg svarte "Ikke snakk til meg nå, jeg er på siste side og nå MÅ jeg gråte litt". Da siden var lest satt jeg igjen som et spørsmålstegn, ikke fordi slutten var vanskelig å forstå, men fordi jeg tok meg i å undre om det var noe jeg hadde gått glipp av mellom linjene i historien. Jeg fikk lyst til å spole tilbake og studere historien mer inngående, jeg må lese boken om igjen og lete etter spor som støtter opp om min tolkning av de siste siden. Det kan hende min oppfatning av historien vil være anderledes nå som jeg vet hvordan det hele ender.

Nå er jeg utrolig spent på hvor Ellen Fjestad velger å ta Luka-trilogien videre. Veien ligger åpen og det er mange stier man kan velge å følge herfra.

Anbefales!

Boken får nesten full pott på min karakterskala.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Denne har jeg allerede lest. Jeg synes den var helt midt på treet:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kjersti Scheens ungdomsroman Emma3 og ThoreHund er meget lettlest. Dette er en søt historie som passer godt for de som har behov for lesetrening eller som rett og slett vil ha en bok som ikke byr på det helt store utfordringene. Emma3 og ThoreHund er en fin historie å hygge seg med hvis man har noen ledige timer.

15 år gamle Emma er ensom, hun lengter etter en venn. I lang tid har hun vært medlem på nettstedet Hei!, men hun har aldri tatt kontakt med noen der inne. En bruker på nettstedet kaller seg ToreHund, han virker utrolig kul, og en dag tar Emma mot til seg og legger igjen en melding på profilen hans.

Emma og ToreHund får god kontakt på nettet, men mye av det Emma skriver til ToreHund er ikke helt sant. Så vil ToreHund treffe Emma og det er da problemene oppstår.

Mine tanker om boken: Emma3 og ToreHund er en lettlest ungdomsbok, den egner seg kanskje spesielt godt til jenter som enten ikke er så glad i å lese eller som sliter litt med lesing. Historien kan tolkes på flere forskjellige måter; mange vil kanskje fokusere på nettvett i og med at hovedpersonen Emma går med på å møte en totalt ukjent, en hun har truffet på nettet. Det kan virke vel naivt, heldigvis er mange klar over at ikke er noen spesielt god idé, men en viktig ting kan ikke gjentas for ofte. Boken kan også tolkes fra en annen innfallsvinkel da som en fin og rørende historie om en ensom jente som lengter etter vennskap og kjærlighet.

Bokomslaget: Ved første blikk føler jeg at det ser litt ut som om det har gått ut på dato, men etter at jeg leste boken likte jeg det bedre da det har med elementer fra historien.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Wasnt that the point of the book? For women to realize, We are just two people. Not that much separares us. Not nearly as much as Id thought.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"Gertrude is every Southern white woman`s nightmare. I adore her."

Godt sagt! (0) Varsle Svar

She stops crying and I dont have any good things left to say. For a minute, were just two people wondering why things are the way they are.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Right in the middle of the Robert E. Lee Hotel Restaurant, he kissed me so slowly with an open mouth and every single thing in my body - my skin, my collarbone, the hollow backs of my knees, everything inside me filled up with light.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg vil tørre å påstå at jeg ikke bryr for mye. En gang tok jeg med meg en bok fra Sagaen om Isfolket til frokostbordet(mens jeg gikk på folkehøyskole, altså var det masse folk der) og lot den ligger ved bordet mens jeg hentet maten. Da jeg kom tilbake hadde noen tatt den opp og tilfeldig slått opp på en side med en erotisk scene og leste høyt fra den. Det var litt kleint i to sekunder, men jeg hadde ikke noe problemer med å innrømme at det var jeg som hadde med den, eller at jeg liker serien. Jeg vil ikke(så langt jeg klarer å bevisst unngår det) dømme en annen person basert på hva den personen leser, så hvorfor skulle jeg frykte at andre gjøre det. Om de gjør, så er det jo ikke mitt problem uansett, og jeg gidder ikke å late som at jeg ikke sluker sånne bøker også:o)

Når det er sagt så har jeg èn sperre jeg skulle ønske ikke var der, jeg tør ikke å låne billedbøker for barn på biblioteket, selv om jeg skulle ønske jeg gjorde det.

Det er mye mer spennende om folk leser forskjellige ting synes jeg. Ikke bare de "intelligente" bøkene.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

If you're an introvert, you also know that the bias against quiet can cause deep psychic pain. As a child you might have overheard your parents apologize for your shyness. ("Why can't you be more like the Kennedy boys?" the Camelot-besotted parents of one man I interviewed repeatedly asked him.) Or at school you might have been prodded to come "out of your shell" - that noxious expression which fails to appreciate that some animals naturally carry shelter everywhere they go, and that some humans are just the same. "All the comments from childhood still ring in my ears, that I was lazy, stupid, slow, boring," writes a member of an e-mail list called Introvert Retreat. "By the time I was old enough to figure out that I was simply introverted , it was a part of my being, the assumption that there is something inherently wrong with me. I wish I could find that little vestige of doubt and remove it."
Now that you're an adult, you might still feel a pang of guilt when you decline a dinner invitation in favor of a good book. Or maybe you like to eat alone in restaurants and could do without the pitying looks from fellow diners. Or you're told that you're "in your head too much," a phrase that's often deployed against the quiet and cerebral.
Of course, there's another word for such people: thinkers.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg ønsker å åpne tilværelsen min for mer asiatisk litteratur, aller helst klassiske verker som kanskje ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener her. Lyrikk, personlige beretninger,eldre tradisjonelle historier, det meste skjønnlitterært er av interesse.

Jeg har en forkjærlighet for Korea, men synes det er spennende å kunne få innblikk i andre nasjoner som jeg vet mindre om også.

Jeg håper noen her har noe å anbefale! :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Anniken RøilEllen E. MartolBård StøreKirsten LundEivind  VaksvikReadninggirl30Ingunn SHegeRonnyJohn LarsenMarteAnne ÅmoEli HagelundBente L.GunillaTatiana WesserlingLeseberta_23Fride LindsethMads Leonard HolvikRufsetufsaHelena ETove Obrestad WøienLinda NyrudLars Johann MiljeAnneWangHeidi BBRandiAFrode Øglænd  MalminJarmo LarsenKristinAnn Helen EalpakkaEster SMorten MüllerHarald KAstrid Terese Bjorland SkjeggerudTore HalsaAnne Berit GrønbechSiv ÅrdalEmil Christiansen