Quijote som svar til kjell k :
08:43, 8. september 2014 Diskusjon: LESESIRKEL 14/15. Ev2: "Far Goriot". TRÅD 1
Heilt lik oppfatning: Dette er realisme - verkelegheita slik ho er, formidla som kunst.
Quijote siterer Henrik Ibsens skrifter. Bd. 16 av Henrik Ibsen (side 509)
08:42, 8. september 2014 Ingen har det som favoritt.
Kun ved at oppfatte og tilegne sig min samtlige produktion som en sammenhængende, kontinuérlig hélhed, vil man modtage det tilsigtede, træffende indtryk af de enkelte dele.
Min venlige henstillen til læserne er derfor, kort og godt, den at man ikke vil lægge noget stykke foreløbig til side, ikke foreløbog springe noget over, men at man vil tilegne sig værkerne - gennemlæse og gennomleve dem - i den samme rækkefølge som den, hvori jeg har digtet dem.
Quijote siterer Henrik Ibsens skrifter. Bd. 16 av Henrik Ibsen (side 506)
22:11, 7. september 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg vilde ikke bry mig om at existere, naar jeg ingen Modstandere havde; da var der ikke mere at gjøre for mig. At sætte Aanderne i Bevægelse er for mig Hovedsagen; jeg søger ikke Succes, jeg vil Opposition, da er det dog noget at bane Vej for.
Quijote siterer Henrik Ibsens skrifter. Bd. 16 av Henrik Ibsen (side 504)
22:08, 7. september 2014 Ingen har det som favoritt.
Det er bleven sagt at også jeg, og det på en framskudt plads, har været med at skabe en ny tid i landene.
Jeg tror derimod, at den tid, vi nu står i, kunde med lige så god føje betegnes som en afslutning, og at deraf är noget nyt nu i begreb med at fødes.
Jeg tror nemlig, at naturvidenskabens lære om evolutionen også har gyldighed med hensyn til de åndelige livsfaktorer.
Jeg tror at der nu ret snart forestår en tid, da det politiske begrep og det sociale begrep vil ophøre at existere i de nuværende former og at der ud af dem begge vil vokse sammen en enhed, som foreløbig bærer betingelserna for menneskehedens lykke i sig.
Jeg tror at poesi, filosofi og religion vil smelte sammen till en ny kategori og till en ny livsmagt, som vi nu levende for øvrigt ikke kan have nogen klarere forestillning om.
Man har ved forskellige anledninger sagt om mig at jeg er pessimist.
Og det er jeg også, for så vidt som jeg ikke tror på de menneskelige idealers evighed.
Men jeg er også optimist, for så vidt som jeg fuldt og trygt tror på idealernes forplantningsevne og på deres udviklingsdygtighed.
Navnlig og nærmere bestemt tror jeg at vor tids idealer, i det de går til grunde, tenderer imod det, jeg i mit drama «Kejser og Galilæer» har antydet ved betegnelsen «det tredje riget».
Tillad mig derfor at tømme mit glas for det vordende – for det kommende.
Quijote siterer Henrik Ibsens skrifter. Bd. 16 av Henrik Ibsen (side 501)
23:13, 6. september 2014 Ingen har det som favoritt.
Det er efter 11 Aars Fraværelse, at jeg for en 8 Dages Tid siden kom hjem igjen til Norge.
I disse 8 Dage i Hjemmet har jeg følt mer Livsglæde end i alle de 11 Aar udenlands.
Jeg har forefundet umaadelige Fremskrift paa de fleste Omraader, og jeg har set, at det Folk, jeg nærmest tilhører, nu er rykket det øvrige Europa betydelig nærmere end før.
Men Besøget i Hjemmet har ogsaa beredt mig Skuffelser. Jeg ha erfaret, at de uundværligste individuelle Rettigheder endnu ikke er saaledes betryggede, som jeg trodde, jeg turde haabe og vente det under den nye Statsskik.
Et Flertal af de styrende indrømmer ikke den enkelte verken Troesfrihed eller Ytringsfrihed udenfor en vilkaarlig fastsat Grænse.
Her er altsaa endnu meget at gjøre, før vi kan siges at have naaet frem til virkelig Frihed. Men vort nuværende Demokrati vil neppe magte at løse de Opgaver. Der maa komme et adeligt Element ind i vort Statsliv, i vor Styrelse, i vor Repræsentation og i vor Presse.
Jeg tænker naturligvis ikke paa Fødelsens Adel og heller ikke paa Pengenes, ikke paa Kundskabens Adel og ikke engang paa Evnernes eller paa Begavelsens. Men jeg tænker paa Karakterens, paa Sindets og paa Viljens Adel.
Den alene er det, som kan frigjøre os.
Dette Adelskab, som jeg haaber at vort Folk skal forlenes med, det vil komme til os fra to Kanter. Det vil komme til os fra to Grupper, som endnu ikke har taget nogen ubodelig Skade under Partitrykket. Det vil komme til os med vore Kvinder og med vore Arbeidere.
Den Omformning af Samfundsforholdene, som nu forberedes ude i Europa, den beskjæfttiger sig væsentlig med Arbeiderens og Kvindens fremtidige Stilling.
Den er det, jeg haaber paa og venter paa og vil virke for, alt, hvad jeg kan.
Men disse spredte Antydninger tillader jeg mig at frembære min hjerteligste Tak for den Ære og Glæde, som Trondhjems Arbeiderforenign iaften har beredt mig. Og idet jeg frembærer min tak, udbringer jeg et Leve for Arbeiderstanden og for dens Fremtid!
Quijote siterer Henrik Ibsens skrifter. Bd. 16 av Henrik Ibsen (side 485)
19:03, 6. september 2014 Ingen har det som favoritt.
Den anden side af forslaget er den at stemmeretten skal udvides også til foreningens kvindelige medlemmer. Dette forslag, som jeg havde tænkt at alle vilde samle sig om, er bleven mødt på en måde, som både har overrasket mig, og, jeg vil tilføje det, oprørt mig. Nå, det er ikke første gang, at damernes stilling i foreningen har vakt røre i den skandinaviske lejr. Da foreningens love blev vedtagne i 1860, så indtog man vistnok en bestemmelse om at damer havde adgang; men det var en stiltiende forudsætning både hos de skandinaviske herrer og hos de skandinaviske damer i Rom at denne bestemmelse kun var at betragte som et tomt bogstav; i lange tider voved ingen dame at sætte sin fod i foreningens lokale; og ingen af herrene drømte om at nogen dame nogensinde skulde vove det. Da gik en dag, formodentlig da ingen var tilstede, to modige damer herop, planted en fane i salen og afgav en erklæring om at de betragted sig som medlemmer af foreningen. Dengang opstod der mellem herrerne et røre omtrent som nu. Men de to damer holdt ord; de kom her; de lod sig ikke fordrive; tvertimod, de drog andre damer efter sig, og inden nogen tid havde man vænnet sig til dem. Er der nu nogen, som vilde ønske damerne borte fra foreningen?
Quijote siterer Henrik Ibsens skrifter. Bd. 16 av Henrik Ibsen (side 483)
19:00, 6. september 2014 Ingen har det som favoritt.
At sekretærposten ikke skulde kunne magtes af en dame, kan kun påståes af sådanne, som ikke ved hvad standpunkt af intelligens og indsigt mange af vore yngre damer står på. Damernes orden og nøjagtighed i forretningssager er bekendt; også foreningens økonomiske status turde være vel tjent med en dame; en kompetent mand har engang ytret for mig at hvis staten ansatte damer til oppebørselsbetjente, så vilde man undgå kassemangel og underballance. Det vilde desuden være behageligt for nyankomne damer at have en erfaren dame hersteds at kunne henvende sig til; og hvad der for mig er af meget stor betydning: en kvindelig bibliothekar kunde vi påregne at få beholde for en længere tid; på damerne venter der ikke nogen embedsansættelse hjemme, og det ligger ikke i deres natur at opgive en engang erhvervet plads for at prøve på noget nyt og usikkert.
Quijote siterer Henrik Ibsens skrifter. Bd. 16 av Henrik Ibsen (side 478)
17:36, 6. september 2014 Ingen har det som favoritt.
I denne forstand tør jeg sige om mig selv, at jeg under min udlændighed har bestræbt mig for at være en god student. En digter hører af naturen til de langsynte. Aldrig har jeg set jemmet og hjemmets levende liv så fyldigt, så klart og så nær ind på, som netop fra det fjerne og under fraværelsen.
Quijote siterer Henrik Ibsens skrifter. Bd. 16 av Henrik Ibsen (side 477)
21:54, 5. september 2014* Ingen har det som favoritt.
Og hvad er det så, jeg har gennemlevet og digtet på? Området har været stort. Dels har jeg digtet på det, der kun glimtvis og i mine bedste timer har rørt sig levende, som stort og skønt i mig. Jeg har digtet på det, der så at sige har stået højere end mit daglige jeg, og jeg har digtet på dette for at fæstne det ligeoverfor og i mig selv.
Men jeg har også digtet på det modsatte, på det, der for den indadvendte betragtning kommer
tilsyne som slagger og bundfald af ens eget væsen. I dette tilfælde har det at digte været mig som et bad, hvoraf jeg har følt mig at udgå renere, sundere og friere. Ja, mine herrer, ingen kan digterisk fremstille det, hvortil han ikke til en viss grad og ialfald til enkelte tider har modellen i sig selv. Og hvo er den mand iblandt os, der ikke nu og da har følt og erkendt i sig en modsigelse imellem ord og handling, imellem vilje og opgave, imellem liv og lære
overhovedet? Eller hvo er den iblandt os, der ikke, ialfald i enkelte tilfælde, egoistisk har været sig selv nok, og halvt anende, halvt i god tro, har besmykket dette forhold både for andre og for sig selv?
Rufsetufsa som svar til Jenny Dahl Bakken :
00:01, 5. september 2014 Diskusjon: Jenny Dahl Bakken om Eleanor & Park av Rainbow Rowell av Rainbow Rowell
Er veldig enig med deg. Den var altfor oppskrytt på mange måter og den var ikke så original i det hele tatt.
Er det bra å rippe opp i fortiden eller er det best å la det være?
College professor Jake Fisher møtte sin livs kjærlihghet, Natalie, da han selv var student. Han møtte henne i Vermont og han kom aldri over henne. I voksen alder blir han invitert i bryllupet hennes og med et knust hjerte ser han henne bli gift med en annen mann. Etter bryllupet får han muntlig beskjed av henne om at han aldri får ta kontakt med henne på noen som helst måte uten å forklare hvorfor. Motvillig går han med på det til sin store fortvilelse. Han elsker Natalie fortsatt, men det er ikke noe han kan gjøre med det. Årene går, og nøyaktig seks år senere etter at han så sin elskede gifte seg med en annen, får han vite gjennom pc'n at Todd, som hans elskede Natalie giftet seg med, er død. Er det rett av ham å kontakte sin ekskjæreste for å kondolere eller er det best å holde seg unna? Han bestemmer seg for å dra til Vermont hvor de forelsket seg og prøve å finne henne, men under jakten på henne skjer det rare ting. Nåtidens bilde av ekskjæresten avdøde ektemann, virker noe annerledes på bildet enn den mannen hun giftet seg med for seks år siden. Er det samme mann eller er det noe som skurrer? Og hvorfor virker det som om ingen vil hjelpe eller la ham finne sin ekskjæreste igjen? Hva er det egentlig som foregår? Desto mer farer han havner i, jo mer innstilt er han på å finne sin Natalie om han så må bøte med sitt eget liv. Dette er starten på en hektisk og gåtefull historie ...
Dette er en thriller hvor mye på en gang skjer og det har jeg sansen for. Her er det lite av dødpunkter og hovedpersonen Jake Fisher, roter seg opp i det ene problemet etter det andre og man lurer på om han vil klare seg helskinnet gjennom denne situasjoen han har invitert seg selv inn i. Og det er umulig å la være å fundere på hva man selv ville ha gjort. Får man noen gang så sterke følelser for noen at man ikke klarer å glemme den personen og risikere livet på å finne ut hva som har skjedd eller muligens skrape i hemmeligheter når det gjelder den personen som skal være ens livs kjærlighet? Eller er det bare i bøker slike ting skjer? Og Harlan Coben er kjent for å spille på karakterenes følelser og hvor langt de er villige til å gå for å beskytte eller finne noen som betyr noe for dem. I Cobens bøker er det også mye fart, sidene vender nesten hele tiden av seg selv og man blir bare nysgjerrig på om man har rett eller ikke hvordan det hele vil ende. Forfatteren kan det med å få med seg leseren fra start til slutt uten å miste interessen for handlingen selv om noe kan bli forutsigbart, men det er tilgivelig.
Stephen King er min store forfatterhelt, men Harlan Coben er også en av mine favoritter. Han skriver med stor innlevelse, det er driv i handlingen, karakterene hans er høyst levende og man må bare vite hva som skjer videre. Men Coben skriver ved hjelp av en formel han har funnet og når man har lest en del bøker av ham tidligere, så vet man på en måte hva man får og det gjør det lett å se hvordan det blir. Jeg likte konseptet, karakterene, men det ble for lett å gjette seg frem til hva som kom mot slutten. Jeg er fornøyd når jeg får rett, selvfølgelig, men jeg savnet den store og gigantiske avslutningen. Avslutningen ble for forutsigbart. Jeg savnet å bli overrasket. Få den store twisten på hele greia, men det ble det ikke noe av, ikke for min del og da blir man litt småskuffet selv om mye annet i boka er så bra. Det er vanskelig å bli fornøyd med slutten, men det har hendt før og jeg venter hele tiden på å bli overrasket, men det er ikke bestandig det skjer, dessverre, og det skjedde ikke denne gangen heller. Men selv om jeg ikke fikk den gigantiske avslutningen så angret jeg ikke for å ha lest boka for boka ga mye spenning underveis selv om jeg visste hvordan det hele ville ende. Leseopplevelsen opplevdes langt i fra bortkastet. Boka hadde mange spenningskurver, og det var vanskelig å legge den fra seg, men likevel savnet jeg den store overraskelsen som aldri kom. Det var det eneste som ødela litt. Men man kan ikke alltid få det man vil ha ...
Seks år er en bok med vanvittig mye fart, består av levende karakterer og som vanlig oser Coben av sarkasme, noe jeg liker. Dette er langt i fra en tørr thriller, men heller en underholdende og vemodig thriller som manglet det lille ekstra. Selv om den ikke nådde helt opp til forventningene var den vel verdt å lese.
Rufsetufsa som svar til V. Hulback :
23:44, 2. september 2014 Diskusjon: V. Hulback om Michael Jackson Conspiracy av Aphrodite Jones av Aphrodite Jones
Fint, liker gamlemetoden best:) Takk for omtale og hjelp:)
Rufsetufsa som svar til V. Hulback :
22:31, 2. september 2014 Diskusjon: V. Hulback om Michael Jackson Conspiracy av Aphrodite Jones av Aphrodite Jones
Tar den nettsiden faktura eller må man betale med kort? Foretrekker nettsider hvor man kan bestille faktura. Jeg er litt gammeldags sådan hehe:) Men vil jo lese boka:)
Rufsetufsa som svar til V. Hulback :
19:27, 2. september 2014 Diskusjon: V. Hulback om Michael Jackson Conspiracy av Aphrodite Jones av Aphrodite Jones
Meget bra omtale, Vibeke og tusen takk for at du tok deg tid til å skrive den for min skyld:) Det setter jeg pris på. Og nå håper jeg at jeg kan bestille boka på en eller annen norsk nettside. Vil jo gjerne lese den på engelsk, men vil helst ikke bestille bøker fra utlandske nettsider. Så håper det er mulighet for meg å få tak i den. Michael Jackson var en av mine store barndomshelter, så denne boka tror jeg er interessant.
Tusen takk igjen for at du tok deg tid å skrive om boka og beklager for min noe sene respons. Er ikke på bokelskere.no hver dag, men skal prøve å stikke innom oftere. Takk for fin og spennende omtale:)
Kan ting fra fortiden hjemsøke oss for alltid?
Grace er 14 år og gammel nok til å jobbe. Som sin mors tidligere karriere får hun jobbe som hushjelp på Riverton for en beryktet, rik, og anerkjent familie. Den familien er litt spesiell, består av forskjellige personligheter og de har sine egne hemmeligheter. Grace får et spesielt bånd til en av dem, Hannah, og de blir fortrolige. De blir gode venner til tross for at de er svært forskjellige. Grace jobber for henne og Hannahs familie, har mange oppgaver å fullføre, men de få gangene hun har fritid, benytter hun fritiden på å lese. Hannah er drømmende og lengter etter å oppleve verden. I voksnere alder blir Hannah og hennes søster Emmeline forelsket i samme mann og under et finere selskap arrangert av søstrenes familie blir Grace vitne til noe grusomt. Og bare hun vet sannheten rundt tragedien. Kommer hun til å fortelle det til noen andre eller vil hun holde det for seg selv for resten av familien?
En filmprodusent i den moderne tid oppsøker Grace når hun er gammel og filmprodusenten vil gjerne lage en film om tiden da Grace var hushjelp for denne anerkjente familien, og fått nyss om at noe forferdelig hendte under den prestisjetunge festen for nesten et helt liv siden. Kommer de til å få frem sannheten i filmen eller blir det en alternativ løsning?
Denne boka er en historisk roman blandet med krim. En epoke som strekker seg fra 1. verdenskrig og helt inn til 1920 - årene, og videre mot slutten av 90 - tallet. Boka setter fokus på hvordan karakterene preges under krigen på hver deres måte og forskjellen på de rike og fattige. De rike som krangler om å ha det største etternavnet, holde de beste sofestikerte festene og vinne kampen om å være legendarisk på en måte. Men i alle familier også i de beste, er det skyggesider og hemmeligheter oppstår, og de gjør hva som helst for at ingen skal få vite om deres svakheter og mangler. For ingen vil vel fremstå som mislykket? Så her er det snakk om drama, sjalusi og intriger på høyt plan.
Forfatteren fletter fortid med "nåtid" (som er på slutten av 90 - tallet i boka), fra den tiden da Grace var hushjelp, og som nå er gammel og avhengig av andre for å klare seg. Hun er for gammel til å ta vare på seg selv. Og gjennom en filmprodusenten blir hennes karriere som hushjelp filmatisert. Hele tiden veksler handlingen fra fortid til nåtid, men på en oversiktelig måte. Jeg liker bøker som veksler fortid med nåtid med historiske elementer i seg, og jeg hadde høye forventninger til denne boka. De fleste har rost den opp i skyene og den er godt likt. Men som kjent fører høye forventninger som regel til skuffelser. Jeg sier ikke jeg ble skikkelig skuffa, men jeg hadde bare forventet meg noe mer. Aner bare ikke hva det var for å være nøyaktig. Jeg likte de fleste karakterene i boka og selve atmosfæren, men syns det ble fortalt/skrevet på en litt for monoton måte med tanke på at dette er en historisk roman som beveger seg inn i krimsjangeren. Det tar for lang tid før det skjer noe. Det blir for mange detaljer og beskrivelser som forfatteren henger seg opp i til neste hendelse skjer. Det setter tålmodighetstesten litt på prøve siden dette var en murstein på litt over fem hundre sider, og da forventer man seg litt mer spenning på forhånd.
Selv om jeg ikke falt pladask for boka som mange andre lesere, så var det jo mye ved boka jeg likte. Jeg likte den atmosfæren den ga, og mange av karakterene var spennende å lese om, spesielt Grace og Hannah, de var mystiske begge to på hver deres måte, og få et inntrykk på hvordan ting var og hvordan menneskene levde for lenge siden. Men likevel savnet jeg mer spenning og driv i handlingen. Det ble for mange dødpunkter for et slikt konsept. Konseptet var lovende, men ikke fullt så godt gjennomført.
Tilbake til Riverton var en interessant lesing med noen høydepunkt, men ikkehar lest ferdig boka. Jeg savnet et sterkere helhetsinntrykk og mer intensitet. Det var ingen bok som satte sine spor. Det var et savn. Kjekk bok å lese, men fort glemt. Jeg likte boka En svunnen tid av samme forfatter mye bedre.
Ja, lange dager, uker og måneder er kjipt og en real tålmodighetstest. Har vært sykmeldt i over ett år nå og samtidig er jeg arbeidsledig så dagene blir fort lange og traurige. Tiden går alt annet enn fort. Så vi får bare begrave oss i bøker:)
Quijote siterer Le père Goriot av Honoré de Balzac (side 35)
23:14, 31. august 2014 Ingen har det som favoritt.
le bonheur est la poésie des femmes, comme la toilette en est le fard.
Quijote siterer Le père Goriot av Honoré de Balzac (side 24)
23:12, 31. august 2014 Ingen har det som favoritt.
On entre dans cette allée par une porte bâtarde, surmontée d'un écriteau sur lequel est écrit : MAISON-VAUQUER, et dessous : Pension bourgeoise des deux sexes et autres.
Rufsetufsa som svar til Kristine W. Jensen :
12:33, 31. august 2014* Diskusjon: Kristine W. Jensen om Øyesten av Jakob Melander av Jakob Melander
Jeg vet hva du mener, det er oppbrukt, men likevel klarte jeg ikke å la være å like Lars Winkler. Jeg har egentlig ingen sympati for disse politikarene som strever med alt mulig i krimlitteraturen, men jeg likte ham i forhold til Harry Hole osv. Han og andre lignende politifolk i bøker brydde jeg meg ikke en døyt om:)
Ja, snegletiden er hard og brutal. Tror ikke viserne på klokkene her virker i det hele tatt:) Og det hjelper ikke å oppleve den samme dagen om og om igjen. Nesten ingen vits i å stå opp, haha.
Har et sånt lesesystem jeg også, en bok som jeg leser på dagtid og en bok om natten. Greit å veksle litt og slippe å drasse på den samme boka "overalt". Syns det er greit å veksle mellom to bøker. Leser fortere også, da. Aner ikke hvorfor.
Sist sett
