Det er jentene som i størst grad blir holdt tilbake av de strenge tvangsekteskapstradisjonene i den pakistanske landsbykulturen som ble praktisert i vår familie. Fra de var tenåringer ble de ofte holdt helt unna gutter. Personen det ble bestemt at de skulle gifte seg med, var ofte den første mannen de fikk være nær. For noen funket kanskje et arrangert ekteskap helt fint. For mamma hadde det vært et helvete. At pappa kunne forsøke å videreføre den forskrudde tradisjonen som var roten til hele familiens ulykke, var absurd.
Så mye kunnskap blant bokelskere – tusen takk Ava!
Harlemrenessansen var ukjent for meg. Det samme gjelder Zola Neale Hurston. Svært interessant å få et innblikk i denne bevegelsen, og det gir mening til Cappelen Damms utsagn. Alltid morsomt å lære noe nytt :-)
Jeg vet jo ikke hvor i boken du ga den opp. Kan være enige i at enkelte partier ikke er helt på høyden, men et stykke uti skjer det en omdreining. Siste del av boken er svært medrivende og gripende. Anbefaler deg å gi den et nytt forsøk.
Som små hadde søsknene mine og jeg fått høre at vi skulle gifte oss med noen fra vår egen familie. Parene ble dannet på den enkleste måten, ved at fetterne og kusinene som var nærmest hverandre i alder, ble lovet bort til hverandre. Hvis ekteskapskabalen ikke gikk opp, ble bruden giftet bort til en eldre mann, og brudgommen fikk som regel en brud fra en annen landsby.
Zora Neale Hurston var med i Harlem Renaissance og var en forfatterne som satte African American kvinners liv i fokus, Harlemrenessansen refererer til oppblomstringen av afrikansk- amerikansk kultur i tiden mellom første og andre verdenskrig. I disse årene skrev flere forfattere om rasisme, levekår og livet til afrikansk-amerikanske kvinner. Kjent fra denne perioden er også Nella Larsens bok Passing. (forøvrig en av mine favoritter)
At en bok alene - skulle ha forandret hele litteraturfeltet finner jeg usannsynlig. Men at boken var med og bidro til forandring - er jeg med på.
Their Eyes Were Watching God, er en av de bøkene jeg av en eller annen grunn har lagt fra meg og ikke fullført.
I forlagets omtale av boken står følgende:
«Da Zora Neale Hurston i 1937 utga sin roman om en kvinnes selvbevisste utvikling gjennom tre ekteskap, visste hverken hun eller hennes den gang få lesere at det skulle endre det amerikanske litteraturfeltet for godt.»
Jeg lurer på hva som egentlig ligger i dette utsagn fra Cappelen Damm. På hvilken(e) måte(r) har denne bokutgivelsen forandret det amerikanske litteraturfeltet? Og det «for godt»? I så fall burde vi kunne snakke om et før og etter Hurstons «Blikket var vendt mot Gud».
Hurstons bok kom i 1937. Den hadde, ifølge forlaget, få lesere og ble nærmest glemt før den kom frem i offentligheten igjen i 1973. Da fikk den imidlertid en stor leserskare. En absolutt god bok.
Det hadde vært interessant om noen av dere bokelskere kunne utdype forlagets utsagn. Altså: Har dere noen tanker om «Blikket var vendt mot Gud» har forandret det amerikanske litteraturfeltet, og i så fall på hvilke måter?
Kan man i det hele tatt si at én enkelt bok har forandret hele litteraturfeltet?
Alle svar mottas med stor takk.
Jeg har også lyttet meg igjennom de første 22 sidene, og den introduserende podcasten med Leseklubben. Det var annerledes å lytte til Erlend Loe enn det jeg hadde trodd, han leste veldig treigt og litt kjedelig. Mulig det er for å illustrere hvordan han ønsker Doppler skal framstå? Samtidig er gir det lyttingen en ekstra dimensjon når det er forfatteren selv som leser. Jeg har lest Doppler før, og jeg har lest mange av Erlend Loe sine andre bøker også. Så jeg føler at jeg kjenner han som forfatter.
Doppler bor i et telt i skogen i Oslo-området. Det er november, og han har bodd der siden våren, nesten et halvt år. Bokas åpning slår i mot en:
Min far er død.
Og i går tok jeg en elg av dage.
Hva kan jeg si.
Ja, hva kan man si om en slik åpning?
Jeg likte også at det var Erlend Loe som leser
Ja, her er det mye å ta fatt i samtidig som 22 sider er lite å gå på. Det blir som ved fantasy, man må akseptere premissene for den verden man leser om. Den kan ta litt tid for logisk tenkende å være undrende som et barn. Vi kommer sikkert inn i det. Det er en artig fortelling, og jeg ser fram til å høre videre på onsdag.
Sult, ekte sult, er et kroppsminne som ikke viskes bort, uansett hvor mange ganger magen er blitt mett i ettertid. Derfor tar gleden over å ha nok mat heller ikke slutt.
Her funker det å bruke faktiske hendelser og virkelige personer, i en krim som også innebærer en god dose fantasi - Anbefales!
Spør du en hvit nordmann om hvordan man blir gift i Norge, vil hun eller han kanskje si at man først må møte noen man liker, som liker en tilbake, og så, gjerne etter flere års samliv, kan det å gifte seg være en hyggelig ting å gjøre. I den pakistanske kulturen jeg tilhørte, fantes det bare ett svar på hvordan man blir gift. Det var at foreldrene fant en ektefelle til deg.
Det var brann nede i gaten, eller falsk alarm, og en høytalerstemme runget fra en av brannbilene og overdøvet alt rundt omkring, og dagene ble tidligere mørke, og gatene begynte å få det middelalderske preget, med underlige tilslørte kvinner, med sjal som tuaregene, som bodde i bilvrak, vaktsomme og stumme, og de som danset i tunnelbanene for småpenger, og de med egne radioprogrammer som man ikke trengte noen radio for å høre på, for de fulgte etter en bortover gaten i en endeløs, inspirert katastrofe ved navn New York.
Jeg reiste meg, gikk sakte opp trappa til rommet mitt og lukket døra. Jeg la meg i senga, og ble liggende med vidåpne øyne, mens jeg ventet på at pappa skulle rope navnet mitt, eller høre skritt som nærmet seg soveromsdøra mi. Skrittene kom ikke, men den evige redselen for hva som ventet meg, plaget meg nesten like mye som selve slagene.
Som voksen skulle gangene der jeg ikke ble slått eller banket få en spesiell plass i hukommelsen. Minnene om slike ikke-hendelser kunne stå ut som klarere enn alle gangene jeg ble tatt med ned i kjelleren, fiket til eller slått. Kanskje var det fordi det å vente, uten egentlig å vite om det man ventet på kom til å skje, fikk meg til å skjønne hvor redd jeg faktisk var.
Hørtes ut som mange interresante bøker. En får håpe at det ikke er slik i andre land som i USA at mennesker som er allerede er styrtrike skal få lov å bestemme politiske avgjørelse og det som også er skremmende med Musk er at han mener at USA og hans innblanding i europeisk politikk er ok. Håper at amerikanere tenker seg bedre om ved neste valg. Ha en god søndag!
Sol er fint. Synes Doppler er fin bok, men det er jo smak og behag hva folk liker i bøker. Håper det går bedre med revmatisme. Håper du har en god søndag!
Doppler er en morsom og ganske lettlest bok om jeg ikke husker den feil. Mye morsomt. Håper du koser deg med den og ha en god søndag!
Tusen takk for oppfordring. Doppler er en god stund siden jeg har lest da. Håper du har en god søndag!
Hørtes ut som et godt leseår. Godt nyttår!
Den ble kalt et ansvarsfraskrivelsesskjema, og det gjorde hovedsakelig oppmerksom på at hvis de ble drept og/eller skadd under skyteøvelser med skarp ammunisjon mens de oppholdt seg i parken, ville det være den mest svimlende av alle tenkelige illusjoner om noen av dem og/eller deres etterlevende et sekund skulle tro at de ville motta noen skadeserstatning.