Bokelskere.no

Nå er det to bøker som ligger strødd der jeg pleier å lese. Den ene er "Filmskaperen" av Daniel Kehlmann, som skriver på tysk, og antakelig ble funnet av meg en av de periodene da jeg trenger noe annet enn krim, og jeg har lest flere. Jeg er bare på side 24 ennå, men kan allerede se at hukommelse eller minner er et tema, så jeg blir med til siste side. Filmskaperen selv er en eldre mann som har glemt eller fortrengt mye, og jeg aner at det kretser rundt dilemma og samvittighet (fordi jeg har lest baksideteksten). Den andre boka er John Irving sin "Den siste stolheisen". Her finnes en mor som kjører slalåm på 1940- tallet, og en fraværende far, besteforeldre og hele slekta som Adam er henvist til når mor er bortreist. Det er ikke det verste livet man kan ha. Det kan minne om "Garps bok" , kanskje? Jeg håper det. God søndag til alle.

Hyggelig at du legger igjen en melding her! Så gøy med lese og lykke til med egen skriveprosess. Ha en god søndag!

Utrolig fint skrevet om hvordan det er å leve sammen med en med rusproblematikk

Vil sånn stort sett bare si hei til denne trofaste gjengen som fortsetter å bruke sida, for jeg har ikke vært innom her på lenge... har begynt å lese om igjen Robin Hobbs The Soldier Son-trilogien (kan ikke se at jeg noengang har fylt inn lesedato på dem). Er såvidt inn i den første. Har ikke tid! Hehe
Jeg har omsider begynt å skrive selv.

Den nye våren var kjærkommen! :)

Fint med tur. Fint med en forfatter man er lit kjent med, men ekstra kjekt å lese debutboken synes jeg ofte selv. Håper du får en god lesning og ha en god helg!

Tre om hverandre ikke verst! Håper du får en god lesning og ha en god helg!

Fint med litt lesetid uansett om travel tider. Hørtes veldig interresant ut. Håper du får en god lesning og ha god helg og uke!

Veldig mye spennende her nok en helgetråd. Håper du får en god lesning og ha en god helg!

Plutselig fikk jeg tid til å lese mye igjen! Litt rart ettersom jeg plenty å gjøre. Brukte under ei uke på boka Stillheten Er Et Øksehugg av Tom Ingar Eliassen. Dette er ei vakker og poetisk bok om fire personer i bunnen av en dal. Egil er fortellerstemmen, Else er kona som svinner hen, Eva på andre siden av elva blir mer og mer spennende mens naboen lenger nede lever sitt eget liv og observerer hva de andre bedriver. Og oppe i en tretopp venter en ørneunge. En klar sekser!

Solfrid Alstad jobbet i barnevernet i flere tiår. I boka På Innsiden Av Barnevernet beskriver hun de fleste sider av etaten både på godt og vondt. Hun bruker enkeltsaker som eksempler på hva som er godt og gæli, det uten å avsløre navn og steder. Har kommet halvveis i boka.

Og jammen meg har jeg kommet like langt i Anne Britt Harsem sin Jakten På En Serieovergriper. Ingen lystelig start på boka, og jeg gruer meg til resten.

Ønsker dere alle ei god lesehelg og uke :-)

Denne helgen har jeg tenkte å komme mer i gnag med hendelsens hus av John Boyne. Jeg har så vidt begynt, men er spent på hva resten av boken har og tilby.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg!

Alice Feeney er en svært populær thrillerforfatter for tiden, og jeg valgte å lese hennes mest kjente bok for å se om det var noe spesielt med den eller ikke.

Jeg liker ikke hype og ofte styrer jeg unna det. Hvis det er en bok jeg er interessert i, venter jeg med å lese den når bokas populæritet har sunket. Jeg venter ofte med å lese en bok til da i stedet mens mange andre leser den.

Et siste forsøk
Rock Paper Scissors er om et spesielt ekteskap. Amelia og Adam har vært gift i ti år og har bare en hund. De er barnløse fordi de har gitt opp håpet med å få barn etter mange forsøk. Amelia vinner en weekendtur gjennom jobben og tar med seg mannen og hunden i et forsøk på å redde ekteskapet. De skal overnatte i et kapell som ligger øde til, som er renovert til et overnattingssted. Det nærmeste er en hytte som en gammel kvinne bor i. Ellers er de isolerte med nedsnødd landskap.

Adam har alltid drømt om å skrive noe eget, men inntil videre er han en manusforfatter som skriver manus som er basert på bøker. Samtidig er han ansiktsblind. Han gjenkjenner ikke ansikter, ikke en gang konas ansikt. Dette blir nevnt til det kjedsommelige. Skjønner det er en ubehagelig tilstand, men trenger ikke å nevne det i nesten hver eneste kapittel.

Man blir kjent med Amalie og Adam gjennom nåtiden og gjennom brev som kona skriver, som hun ikke vet om hun skal la mannen lese eller ikke. For på hver bryllupsdag skriver hun et brev om ekteskapet og livets hendelser.

Underveis i boka gis det små hint at bare en av dem kommer til å dra derfra. Skal de gå fra hverandre eller kommer det til å skje noe mer drastisk? Under oppholdet opplever de også uhyggelige ting i kapellet.

En noe vag beskrivelse av boka og det har en årsak. Dette er en thriller man må lese uten å vite så mye om den på forhånd, for plottet er ikke så stort, og dermed kan det heller ikke skrives så mye om det uten å røpe noe.

Svak fortellerstemme
Likte at denne psykologiske thrilleren besto av et lite persongalleri og foregikk i et øde landskap i Skottland. Personlig foretrekker jeg bøker med mange karakterer, men det var fint med en bok med få karakterer til en forandring. Det svakeste delen av boka må vel være fortellerstemmen og skrivestilen, for her er det mye som gjentas og det er en luftig tekst. Forfatteren går aldri helt i dybden, hverken i plottet eller karakterene. Det blir noe overfladisk. Det er en bok som er mest ute etter å sjokkere fremfor å levere noe stødig. Ble heller ikke overrasket over slutten, og jeg likte å lese fra nåtiden fremfor konas brev. Er ikke spesielt glad i brevformat i bøker av en eller annen grunn. Synes ofte det ikke har noen virkning.

Et underlig ekteskap som var fascinerende å lese om og man bare venter det verste. Men ikke forvent helt det store. I det store og hele var dette en helt vanlig psykologisk thriller som er underholdende der og da, men ikke noe mer enn det. Den var ikke så sjokkerende som mange skulle ha den til å være, og det er heller ikke en bok man grubler på lenge etter at den er ferdiglest.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dette ble for langdrygt for meg

Det har du rett i! To-eine er rene poesien.

Ferdaminne frå sommaren 1985

Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?

Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set i gang.

Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning.

Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?

Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

Haldis Moren Vesaas

Fra Livshus 1995

Jeg vil bare si meg enig med deg, Hufsamor. Så mange gode, gamle ord som forsvinner, og to-eine er et vakkert og presist uttrykk. Tviler på at vi har et godt alternativ på bokmål. To-somhet synes jeg lyder mer ensomt - om det gir mening :-)

S
I like to go to the beach and watch the sun as it sinks into the sea. She’s going to shine on nicer places, I think to myself.

My son’s name is Yazzan. He was born in 2015, or a year after the 2014 war. This is how we date things. Once he saw a swarm of clouds. He shouted, «Dad, some bombs. Watch out!» He thought the clouds were bomb smoke. Even nature confuses us.

Mosab Abu Toha

Things You My Find Hidden In My Ear - Poems from Gaza
City Light Bookstore

Denne boken er skrevet av en debutant. Det er en novellesamling bestående av 17 fortellinger hvor flere av dem gav meg som leser et ubehag mens jeg leste. Det handler om menesker som forsvinner og andre som følger etter. Det er en tenåringsjente som innleder et forhold til presten i menigheten. De aller fleste novellene har en åpen og ganske så uventet slutt, slik jeg tenker at (gode) noveller skal være. Noen av novellene måtte jeg lese to ganger uten at jeg forstod dem særlig bedre andre gangen.
Forfatteren har et godt språk,men jeg syntes det mangler en del på selve gjennomføringen av fortellingene. Med tanke på tittelen, Det fraværende, så kan det speile flere av novellene i samlingen, men også at det mangler litt mer kjøtt på beina i de aller fleste novellene. Jeg føler at det mangler litt info for at fortellingene "skal gå opp".
Flere av fortellingene gav meg et ubehag underveis i lesingen, men dessverre er det ingen av fortellingene som gjorde såpass inntrykk at jeg kommer til å huske dem noe særlig nå i ettertid.
Jeg gir boken en 3 for godt språk, at det er en debutant og at et par av novellene var bra.

Mange innledninger men når vi kom i gang, ga historien virkelig gass.

Til Lesesirkel
Ny diskusjonstråd:

Da håper jeg at alle har fått tak boken og er i gang med lesingen av "Fuglane"
Og så håper jeg på stort engasjement underveis i lesingen.

Leseperioden begynner i dag tirsdag 28.mai 2024 og varer i ca. 3 uker, evt. lenger om dere ønsker det.

Ny runde med forslag til ny bok kommer i begynnelsen av august 2024.

Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boken.

Lenke til hovudtråden