Bokelskere.no

Jeg leser videre i Den hemmelige historien, av Donna Tartt, innimellom litt feriering i Sverige. Er omtrent halvveis, og liker det jeg leser! Riktig god helg videre til alle.

Denne har jeg jo ikke svart på ser jeg nå.
Jo, jeg begynte på boka og likte den veldig godt. Interessant tema! Vet ikke helt hva som skjedde her, men tror det gikk litt tid mellom hver gang jeg lyttet til boka, så jeg datt nok av, så det endte med at jeg avsluttet. Men, jeg tenker at jeg må begynne på nytt igjen fordi jeg husker at den egentlig fenget meg. Jeg begynte på denne fordi jeg hadde nettopp lyttet til Underliv av samme forfatter som jeg slukte!

Vestlandsværet ja, det setter litt rammer for lesemønsteret mitt. På de fine dagene har jeg Jævla menn av Andrev Walden på øret mens jeg klipper plen, maler huset eller går tur med hunden.
Når regnværet setter inn, synes jeg det er lettere å sette meg ned med ei bok. Da leser jeg 304 dager av Simon Stranger.
Begge disse bøkene fenger meg VELDIG! Jævla menn er fortalt fra et barneperspektiv, som fungerer veldig bra. 304 dager skilderer soldatenes oppdrag og tilstedeværelse i Afghanistan, og i hovedsak Nicholas med PTSD som følger av dette. Meget interessant lesing!
Jeg er så absolutt tilbake i litteraturverden!
Hvis det skulle komme et menneske har jeg lest, likte den veldig godt. Har ikke lest de to andre enda.

God lesehelg.

Siste uken i juni været er litt lummert mye regn og nesten sånn tordenvær stemme her på Vestlandet. Denne helgen skal jeg lese ferdig Hvis det skulle komme et menneske av Thomas Koorsgaard den har jeg hørt mye bra om og spent om den vil leve opp til forventingene til jeg har til boken. Har så langt lest 50 sider og liker det har fått med meg så langt.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg!

Dette var tynne greier, lite utvikling fra forrige bok og det lille som er av ny handling blir dradd ut i det vide og brede...Flere ting som ikke fremstår så veldig troverdig at det gjør noe. Begge bøkene kunne med stor fordel vært kuttet en hel del for handlingsmessig er det knapt handling nok til èn bok på 400 sider pluss. Her blir det en ekstra prikk på terningen pga en god innleser!

Hvis du legger inn ISBN nummer, så er boka søkbar på nummeret, men dessverre ikke på tittel eller forfatter.

Dette fenget ikke i det hele tatt

Språklig sterk og en spennende vri, men det glir over i oppvekst og pubertet, så da datt jeg litt av.

En hjerterå fortelling fra første verdenskrig sett fra de altfor unge soldatenes øyne. I sentrum av hendelsene finner vi Sidney Ellwood og Henry Gaunt. De elsker hverandre lidenskapelig, men tror den andre kun har øynene annetsteds. Krigens grusomheter blandes med minner fra kostskoletiden, og vi blir kjent med klassekameratene til Ellwood og Gaunt. Mange kommer aldri tilbake til England, og de som overlever, er endret for livet.
Dette er en sterk leseropplevelse, og kommer nok til å trone på toppen når leseåret er over. Å lede denne i år, 80 år etter D-dagen føltes ekstra sterkt.
Les den!

En populær oppvekstroman om vennskap og gaming. Noen grunn til at denne boka er så populær som den er?

Uventet vennskap
Sam og Sadie møter hverendre i ung alder på sykehus. Sam er pasient, men det er ikke Sadie. Etter en alvorlig bilulykke har ikke Sam snakket med noen, og Sadie og foreldrene er mye på sykehus fordi søsteren hennes er alvorlig syk. Sam og Sadie kommer i snakk mens de gamer. Underveis hoppes det i tid da de både ikke har så mye kontakt med hverandre, og når de har et nært vennskap. Sammen med en kompis, Marx, oppretter de et gaming firma og sammen designer de og utgir spill.

Man blir kjent med denne trioen gjennom oppturer og nedturer. Gjennom krangling, gjennom jobb, og sorger og gleder. Kommer de til å være venner for bestandig, og er det så lurt å kombinere vennskap og jobb?

Tung bok å komme seg gjennom
Må innrømme at det ble et ork å komme seg gjennom denne boka, spesielt de siste to hundre sidene. Boka er på nesten fem hundre sider, og personlig har jeg ikke noe i mot store bøker, men syntes denne var noe unødvendig stor. Jeg likte vennskapet mellom Sam og Sadie. Det er ogå imponerende at de klarer å være venner oppgjennom årene, i hvert fall stort sett. Selv ville jeg lese boka på grunn av at det handlet delvis om gaming siden jeg gamer en del selv. Så den delen var det lett å kjenne seg igjen i.

Dette er ingen romantisk bok, men heller en oppvekstroman. Handlingen hopper veldig mye frem og tilbake og personlig fikk jeg ikke noen bånd til noen av karakterene, egentlig. Jeg har i det minste lest boka, og jeg ville lese den litt på måfå siden det er kanskje boka jeg hørte mest om på YouTube i fjor.

Konklusjonen er nok at jeg sitter igjen med at på en måte forstår jeg hvorfor boka er populær og samtidig ikke. Men det har hendt før. Ofte styrer jeg unna bøker som er hyperpopulære, og venter med å lese den senere hvis interessen for boka fremdeles er der. Men som regel ender jeg opp med å få et lunkent forhold til dem. Noe som også skjedde denne gang. Problemet mitt med denne boka var nok fortellerstemmen som var svært tørr og syntes at handlingen var en smule kjedelig. Jeg liker egentlig ikke å bruke ordet kjedelig, men det er det mest dekkende ordet denne gang. Beklageligvis var ikke I morgen, og i morgen, og i morgen en bok for meg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

Triller en svak femmer på denne. Stor underholdningsverdi, men det dras på litt i overkant enkelte ganger.

Kjempefin lærerik bok for små barn om vannets vei

Det er ergelig å gå ubesvart når man bare ville rette opp i noe eller forbedre noe for plenum (kan jeg bruke dette ordet?). Man må nesten opprette den passende stilling og legge inn en søknad selv :-)
Jeg er veldig glad i brukervennlighet og optimalisering – var derfor jeg begynte å snakke om denne knappen som kunne ha eksistert på individuelle boksider. Knappetrykket ville videreført en til et lite skjema som blir sendt rett til innboksen til herr/fru/frøken ansvarlig. Noen med litt fritid og sans for orden hadde vel kunne fikset slike bekymringer ganske raskt til glede for fellesskapet.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttest titt eller sjeidan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
felldet meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil kome iblant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Haldis Moren Vesaas (1907-1995)

Ord over grind blir av mange lese som eit kjærleiksdikt, men det er nok meir eit dikt om venskap, og ikkje minst om vyrnad for det inste hos eit anna menneske. Halldis hadde den finlandssvenske diktaren Solveig von Schoultz i tankane då ho skreiv dette diktet.

Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas - Liv og dikt i lag
Dikt og prosa sett saman av Olav Vesaas.

Jeg skulle ønske det var mulig å sende inn en forespørsel til en modereringsansvarlig om å foreta endringer på bokoppføringer, altså en knapp inne på boken. Jeg har opprettet mer enn 150 nye utgaver på bokelskere fordi utgavene mine ikke finnes her, eller opprettet duplikater fordi den eksisterende oppføringen mangler essensiell informasjon som "antall sider". Vi har jo en "antall leste sider"-teller på profilen vår som ikke fungerer optimalt når så mange bokoppføringer mangler sidetallet. Det gir jo mening at ikke alle sammen skal kunne redigere informasjonen på boksidene fordi noen kan finne på å skrive vissvass, men hvis det skulle dukke opp en modereringsansvarlig med arbeidsrollen spesifikt bokoppføringsmoderator, så hadde vi kunne spart mye tid når det kom til stykket å ha presise oppføringer uten behov for å opprette duplikater eller enkeltbøker med +1 bit informasjon.

Hmm, jeg ville hvertfall ha gjort det slik når det ikke finnes noen annen åpenbar løsning. Altså opprette alle enkeltutgaver på nytt med undertitler og så plassere dem i min dedikerte bokhylle på profilen. Det tar tid, men da blir det jo orden. Kanskje jeg misforstår hva vedkommende var på jakt etter?

Tror den enkleste måten ville være å "Opprette ny utgave" og oppgi serienavnet i feltet "Undertittel".

Den sjette boken denne måneden var Dead Poets Society av Nancy Kleinbaum.
Dette er mye mulig den første boken jeg har lest som er basert på en film, og ikke andre veien.

Boken er på 166 sider.
Grovt sagt var de første 20 sidene kjedelige, før det tok seg opp og var fornøyelig frem til side 80.
Herfra begynner mye å skje, og spesielt de siste 50 sidene føltes mer som en raskt ferdigstilt levering før leveringsfristen enn riktig god lesning. Det føltes ut som forfatteren prøvde å presse mye inn i så få sider som mulig, og mange enkeltsetninger kunne faktisk ha blitt forlenget til mer interessante, engasjerende paragrafer.

Jeg har ikke sett kultfilmen enda, men så fortsatt for meg Robin Williams i bokrollen som Mr. Keating. I boken ble guttenes identitet/oppførsel godt introdusert og vedlikeholdt, selv om det var litt mange navn å holde styr på. Selv på de siste sidene slet jeg litt med å vite hvem som var hvem.

Jeg liker å tro at inni oss alle finnes det en poet som venter på å bryte ut.
Med litt mot og mening kan vi vise de rundt oss hva som egentlig brygger inni oss.

Aller best likte jeg den lille sidehistorien om Knox og Chris som ble forelsket i hverandre, og strebelsene han gjorde for å vinne hennes hjerte.

Jeg måtte le høyt noen ganger av håpløsheten det er å være forelsket i noen som ikke virker til å ense ens egen eksistens.

Alt i alt en flott bok, om enn noe hasteskrevet mot slutten. Det er flere lærepenger å ta med seg herfra, for både forelder og barn. Gleder meg til filmen og tar nok opp boken igjen i fremtiden for å studere de valgte diktene mer i dybden.

Terningkast: 4.

Etter en litt "slow" start begynner plottet å ta form, og da våkner også mitt engasjement.