Bokelskere.no

Nok en gang oppdaget jeg en bok som ble omtalt her og sannelig var det en liten perle av en bok. Det er ikke alltid humor fungerer, men denne historien hadde både humor og snert. Tror sannelig jeg triller en sekser.

People do not pass
away,
They die
and then they stay.

Naomi Shihab Nye

Voices in the Air
Poems for Listeners

Jeg likte konseptet med å kunne leie en bokhandel for 2 uker hvor du i løpet av disse ukene kunne sette ditt personlige preg på butikken, og fremheve de bøkene du selv liker og vil at andre skal oppdage. Det ble det dessverre svært lite av og kulissene kunne vært hva som helst og i stedet fikk vi en hovedperson, som etter å ha tilbrakt et par netter (og dager) med en kjekkas som hadde leid butikken de samme ukene som henne,lurte på hvorfor denne begynte å trekke seg unna og holde hemmeligheter for henne.
En feelgood bør selvfølgelig ha en kjærlighetsshistorie, men denne fremstod ikke særlig troverdig og jeg personlig ville hatt noe mer om butikken,bøkene, samtaler med kunder osv. Jeg skulle ønske at forfatteren gjorde litt mer ut av det kule konseptet hun satte i gang.

En helt grei fortelling å lytte til en sensommerdag, men ikke noe mer.

Dette er første bok i en ny serie, selv kommer jeg ikke til å følge den videre, men det kan se ut til at en av bøkene går for seg rundt juletider.

Mona føler seg misforstått og sviktet, av alle egentlig, er hun urimelig? eller dum?

Dette er rett og slett ei bok der mange av hverdagens begeistringer er samlet. Den er fantastisk morsom! Jeg leste to tilfeldige setninger midt inni boka, som det første jeg gjorde, og måtte ta meg sammen for ikke le høyt i det stille, åpne kontorlandskapet vårt. Og dermed var jeg solgt. Hva disse kildene er? Det er rett og slett helt enkle ting man ser og opplever i hverdagen som gir oss lykkefølelse.

Boka starter med en ekstremt dramatisk prolog, som gjorde at jeg bare måtte lese videre, for hva i all verden har skjedd med de to 12 år gamle jentene i det de dekker til et lik av en voksen mann som åpenbart har gjort dem ille? Boka minnet meg om Elena Ferrantes "Mi briljante venninne". Handlingen foregår på 1930-talllet i et Italia preget av fascisme og en sneversynt konformisme. Byen heter Monza og ligger i utkanten av Milano. Som ei mørk sky henger Mussolinis klamme hånd over samfunnet og unge menn blir kalt ut til en meningsløs krig mot Etiopia.

Her er det lesevær, absolutt, regn og vind hele dagen. Allikevel har jeg ikke lest så mye av «Stein i silke» som jeg ville. Mikael Niemi skriver godt om fattige husmenn, som prøver å skaffe seg noe de kan leve av, og det er ikke den kristelige gjengen som bidrar til at de skal få til det. Jeg synes den er kjempegod, og det er et mysterium involvert. Hovedhistorien er nød, utnytting av de som ikke har et valg, og opprør Jeg synes det minner litt om nåtidens arrangementer i arbeidslivet, om ikke nøden er like stor (hva vet vi om det, forresten?). Av og til synes jeg det er merkverdig, og tragisk, hvor lite vi lærer av historien. Uansett, det er en god bok. God søndag kveld til alle.

Norskættede Richard Matheson døde i 2013, og etterlot seg noen moderne klassikere som Hell House og I Am Legend. Han skrev også manuskriptet til Duel som var regissert av Steven Spielberg. Matheson var en forfatter de fleste har et eller annet forhold til.

Beryktet hus
Hell House ble utgitt i 1971, og legger vekt på mørke krefter og det erotiske. Fire personer blir sendt til Hell House av en gammel mann som ikke har lang tid igjen å leve, for å teste om det er liv etter døden eller ikke. De får også en pen sum for bryderiet. Huset ligger i Maine og heter egentlig Belasco House, men er mest kjent for å bli kalt Hell House. Huset tilhørte okkultisten Emeric Belasco, og han var kjent for hemningsløse fester, orgier og kriminelle aktiviteter.

Dr. Barrett tar med seg to som påstår at de er et medium og kona. Kona hans Edith er bare med fordi hun ikke orker tanken på være hjemme alene, og en av de andre har overlevd Hell House tidligere. Det ene mediumet påstår under oppholdet, at Emeric må ha hatt en sønn, men de andre stiller seg tvilende til det. Under diverse undersøkelser, opplever de rare ting, som at huset tar kontrollen over dem, og de blir utsatt for både erotiske og skremmende opplevelser.

Holder seg godt
Det er noen tiår siden Hell House ble utgitt, men den holder seg fremdeles godt selv om skremselsfaktoren ikke er helt der. Det er likevel en god historie med noen interessante karakterer. Selv kunne jeg ha fint klart meg uten de erotiske beskrivelsene. Skjønner det ofte er en del av horror, i hvert fall i gammeldags horror, men syntes handlingen klarte seg bra uten den delen. Matheson skriver godt, og er god på å få frem det dystre, og at karakterene forventer det verste. Likte også at kapitlene var delt opp som tidspunkt.

Men som sagt, ingen skummel hjemsøkt hus bok, men heller dyster og stemningsfull. Noen av karakterene var en smule irriterende, som blant annet Edith, som bare var der for å være der. Den er helt klart verd å lese, og er en god inspirasjon til mange hjemsøkte hus bøker. Av denne og I Am Legend, likte jeg vel I Am Legend hakket bedre, da den var en god del mørkere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hørtes ut som mye å forhold seg til og tenke på. Men spennende det du skriver. Håper du har hatt en god lesning og ha en fin søndag!

Veldig fin roman om alderdom, ensomhet og det å bli umyndiggjort av sine nærmeste.

Jeg er sent ute med å lese denne trilogien, men den passer godt som ferielektyre. Synes bok nummer to ga like mye underholdning som den første. Det er lange bøker, men det går greit.

Nydelig og sår roman om å finne sin plass, både i egen kropp og i verden ellers.
En vakkert skrevet dannelsesroman med mye kulinariske beskrivelser og en god porsjon kunst.

Ormeljod

Eg låg inni Lysnedalen
med smeden frå Kjos, du veit,
og gjætte på slaktesmalen
for bonden på Øvre-Tveit.
Der tok vi ein orm i tuva,
ein fræsande eitergast,
og slengde han beint opp i gruva
der glohaugen glødde kvast.

Vi såg han i verk seg krulla
då elden i kjøtet svei:
han låg der isamanrulla
og vilt seg på gloa vrei.
Men brått stod han strak på halen,
i dauden for siste gong,
og kaldt gjenom Lysnedalen
vi høyrde kor ormen song

Ein kvislande låt som trengde
frå ormen i elden ut,
og sylkvass til vers seg sprengde,
med kraft som ein iskald sprut.
Det var som ein straum av galdrar
som blindt seg or svelgen braut,
frå ein som i alle aldrar
med urette lida laut.

Vi høyrde den ville kvide
som skreik frå den dømde liv
som veit det skal dauden lide,
og verjelaust mot han driv.
Vi høyrde det skrik i våde
som stig frå den dømde sjel
som ikkje veit von um nåde,
og tiggar om liv likevel.

Men tonen skar av i hat, han,
som knivseggja kald og kvass.
Det var som eit skrik frå Satan,
I skjerande spott og trass
mot Gud og hans milde menner,
som andar i kjærleik rein,
og midt i sin kjærleik brenner
ein bortstøytt og einsam ein.

Og ormen med blodhat anda
si gift i den ville låt,
til tonen med sorg seg blanda,
og skolv som i vonlaus gråt..
Det var som han helsing sende
til villmarka stor og still,
at no var hans dag til ende,
og no stunda natta til.

Vi stod der av redsla fylte
då ormen si våbøn bad,
og smalen stod kring som trylte
og skolv liksom ospeblad.
Slik stod vi i sumarkvelden
og høyrde kor skriket steig,
til ormen i turrkvistelden
som kol ned i oska seig.

Jakob Sande (1906-1967)

Då Gud heldt fest i Fjaler
Den Norske Bokklubben 1974