<< Det siste året har jeg lært å ta dagene som det kommer, og vente det uventede>> sa Julia.
Du må unnskylde at jeg stirrer. Det er både rart og deilig for meg å se det vakre som er skapt av Harry og meg, og av min egen datter og din far , her i mitt hus. Jeg gleder meg over resultatet, for du er svært vakker. Du har arvet det beste fra den thailandske siden i tillegg til engelsk høyde og holdning.
Vi var glade i hverandre- er glade i hverandre- uansett om vi er av samme blod eller ikke.
Et menneske var som en innviklet oppskrift, og hun syntes det var spennende å oppdage noen av ingrediesene som til sammen var blitt henne.
Hadde livet vært annerledes, hadde det vært annerledes, ville han levd sammen med henne. Uansett hvilken retning han så, sto den nådeløse sannheten klar for ham. Han var født til å drive Wharton Park, og det fantes ingen fluktvei. Han ble tørr i munnen og halsen da sorgen over å måtte leve uten Lidia, kom til overflaten igjen.
Sånn innholdsmessig er bokens størrelse svada. En tynn bok kan være skatt og mursteinen en søppel eller motsatt. Alikevel har bokens størrelse fordeler og ulemper.f.eks. det går fortere å lese en tynn bok samtidig som det er mindre bære på hvis man skal ut. Sånn generelt har jeg ingen boktype som jeg liker best. Men kan foretrekke å lese tynne bøker hvis jeg har mye å gjøre eller skal ut på tur.
La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson<3
Jeg har kopiert det jeg har skrevet om boken der.
Denne boken inneholder sitateter, appeller, sanger og lignende og ikke minst mange, mange bilder. Tekstene og aller mest bildene får frem slik jeg opplevd Norge reagert på terroren. Boken oser av godhet, samhold, nærhet, respekt og et fellesskap på tvers av forskjellene samt verdiene vi vil bygge landet vårt på. Men får også fram sorgen og de enorme ødeleggelsene i Regjeringenskvartalet. Jeg vil presiere at massakren på Utøya er like godt dekt. Men alle skjønner hvorfor man ikke kan ta bilder av åstedet. Men det er avstandsbilder fra Utøya. En annen ting jeg er kjempefornøyd med er at ABB er ikke nevnt med et ord og det er ingen bilder fra rettsaken eller lignende. Mannen bør bli glemt......... Men vi skal aldri glemme hans handlinger..........
Jeg håper, tror og vil at Norge skal bygge landet på alt det gode som kom fram etter terrorhandlingene....... Jeg tenker også på hvor fort livet kan snu på en, to, tre.... Det er som himmel til helvete på vanvittig kort tid..... En dag lever man et lykkelig hverdagsliv og i neste sekund er hele landet slått i kne. En dag lever du livet og har hele livet foran deg med mange muligheter og i neste sekund må du kjempe for livet og klamre deg til det. Grip dagen, vær takknemlig, lev hver dag som den sist og fang de gode øyeblikkene!!!!
I dag er det 2 måneder siden den mørke dagen i Juli... Mine tanker går til pårørende til de døde og overlevende, men også til de som overlevde Helvete i Regjeringskvartalet og på Utøya<3
Språket er bra og lettlest. Det er garantert et språk som passer målgruppen midt i blinken. Jeg kan ikke skryte på meg ha god kjennskap til Fantasy. Men allikevel synest jeg den har fellestrekk med Harry Potter blant annet. De er flere som kjemper mot det onde. De begynner å bli gode venner. Dessuten skal den onde Ganon vekkes til live og det er flere ting som skal til for at det skal skje. Det er noen som utgir seg for å være noen annen enn den man er. Selv om det er ikke på punkt og prikk likt Harry Potter. Så har den del elementer fra Harry Potter etter mi mening. Forfatteren hadde klarte å lage karakterer mystisk og latt dyr få mystisk egenskaper. Det gjør boka veldig spennende. Dessuten kunne man ikke stole på noen om det var gode eller vonde, ihvertfall ikke før du kommer litt ut i boka og får mer kjennskap til Vidina.
Eg synest boka startet knallgodt og varså begeistra. Jeg klarte nesten ikke å legge boka fra meg. Så kom den til en del hvor alt sank og det ble flatt. Det var en helt grei del og ikke så mye mer enn det. Den delen handlet mye om hvordan det er i Vidina samt reising og innestengsel. Men så ble det mer spenning og action. Da ble boken mye bedre og spennende. Men ikke så god som den første delen.
Det er helt FRYKTELIG å lese om hvor forferdlig Mali får det på gården og om hvordan hun ble "kjøpt" til gården... Så om ikke det var nok gjør vil den grusomme svigermora alt hun kan for at Mali skal føle seg uønska... Men boka hadde vært enda vondere hvis jeg ikke visst hva som skulle skje videre. Jeg vet at Mali blir lykkelig ( en gang) selv om det blir på en helt annen måte man forventer... Da mener jeg det blir noe annerledes enn det man tror hvis man leser serien for første gang.
Jeg var veldig spent på hvordan karakterene var og om de var slik jeg husket dem. De ( noen) var ikke slike jeg husket dem. Noen kom bedre ut av det og andre dårligere. Jeg synest forsatt Johan er grusom og en drittsekk. Men allikevel er han ikke så forderlig som jeg husket han. Jeg skjønner arv og miljø har vært med å forme slik han har blitt. Jeg får til og med vondt å høre om hvor lite kjærlighet, nærhet og varme han fikk og hans store savn etter det. Det var verdens beste og skjønneste Beste som ga han alt dette og som han sier selv ho er den eneste han vet er glad i henne. Men Beste er også ei klok dame og hun var selvfølgelig like fantastisk som jeg husket henne. Beret husket jeg som en sur grinebiter. Men ho var mye mer forferdlig enn jeg husket henne. Jeg fatte ikke noen kan være så kald og så uten empati og følelser.....
Forfatteren er veldig opptatt av hvordan en tradisjonell familie levd i bygda. Så flere ganger har hun utdypet flere ting. f.eks. fisking, hva rollene innebærer. Det kunne bli kjedlig til tider. Mens andre ting igjen gir meg bedre innsikt som gjør at man forstår serien bedre.
Ellers henger jeg meg opp i små ting og det er noen ting jeg lurer på. Jeg lurer veldig på om noe av slekta til en viktig karakter senere i serien ( fra ca. bok 10) senere var med i første boka og om den viktige karakteren var også med i et glimt. Men en slektning av denne personen får man garantert høre om i denne boken. Så må jeg si litt om forsiden av boken. Jeg trodde alle bøkene som var gitt ut i førstegaven var like. f.eks. bok nr. 1 skal være lik. Jeg synest illustrasjonen var rar og spesielt Jo. Det er faktisk ikke rart. Den utgaven som jeg har lånt er Jo veldig annerledes og Mali har rød genser. En del av bakgrunnen er annerledes og heldigvis mest i fargebruk.
Men alt i alt synest jeg desverre boka var litt småkjedlig og langtekkelig. Men jeg liker ikke at det er sånt. Den første boka skal være med på å gjøre at man vil lese serien videre. Sånn er det ikke med denne boken desverre. Men jeg gir ikke opp og håper du ikke gir opp. Jeg gleder meg til å lese serien videre<3. Men savner flere karakterer... Men noen er ikke født og andre igjen er ikke dukket opp enda. Mens andre i serien skulle jeg ønske aldriii kom i den serien.Grøsse
[...] men husk at kjærlighet kan ikke fabrikkeres. Finnes den ikke, er det ikke noe å gjøre med det.
Det at hun ikke lenger tenkte på dem hvert sekund av dagen- nå kunne det faktisk gå minutter mellom hver gang- betydde ikke at hun elsket dem eller savnet dem mindre. Det var på samme måte som med naturensom våknet igjen etter vinteren.
Disse barna hadde havnet i ingemannsland. Det var ikke trygt for dem der de var - den thailandsk regjeringen nektet å slippe dem inn - men de ville bli drept om de dro hjem. De var bokstavelig talt uten fremtid og likevel->> for første gang var det spor av tårer i Kits øyne - << var alle så takknemligfor den minste lille ting. En ny fotball var som å gi dem billetter til VM - finalen. Alle barna hadde håp og drømmer for en fremtid de ikke hadde. De ga ikke opp selv om livet hadde gitt dem opp.>>
<< Vi deler et øyeblikk av evigheten>> hadde Kit sagt en kveld de lå sammen ute i parken og så på fullmånen. <<Det er som med evigheten, uten begynnelse, uten slutt, vi bare er>>
Hun visste at det aller verste var at flygelet - et instrument uten eget liv, uten hjerte og sjel- hadde stjålet hennes kjærlighet og oppmerksomhet. Det hadde kommet før behovene til barnet hennes og ektemannen, og nå representerte det alt som var egoistisk og utilstrekkelig ved henne.
Talentet var det ene hun alltid kunne regne med; det ville være der til den dagen hun dødde. Det kunne ikke forlate henne, for det var en del av den personen hun var.
Om de siste månedene hadde lært henne noe, måtte det være at det fantes skjønnhet og glede i livets enkle ting. og de var viktige.
De ble stående der et øyeblikk og se på hverandre mens en uforklarlige følelse fløy gjennom luften mellom dem.
Vi sett de gamle høyt hos oss, sa han ved bordet en dag. - De har levd lengst og de vet mest.Gamle mennesker er det verd å lytte til , for de har lært i livets skole.
Jo var en mann som fikk frem de gode sidene i menneskene; velvilligheten, omtanken og smilet. Slik var han ulik alle andre menn Mali hadde vært borti.