Bokelskere.no

Jeg liker tittelen ...

Har stått på leselisten min i mange år. En vakker dag snubler jeg vel over den ...

Ray Bradburys historier er litt på siden av hva jeg liker, men han skriver så forbannet godt! Den illustrerte mannen skremte vettet av meg da jeg var barn, og jeg har aldri glemt mannen ved bålet og de levende tatoveringene hans.

Elias Canetti sin Stemmene i Marrakech er en fin og tidløs reiseskildring.

Veldig bra hørespill. Tro mot boka og man kan nærmest se for seg livet utspille seg i den lille byen som får besøk av en underlig skrue.

Radioteateret sin versjon av Sigurd Hoel sin Møte ved milpælen var knakende god.

Petromania av Simen Sætre er veldig god moderne reiselitteratur med politisk tilsnitt.

Jeg digger det radikale språket. Boka fenger med nærmest filmatiske klipp og gode personskildringer. Kjenner igjen anslagene fra de to foregående bøkene hans. Alt i alt synes jeg det var en underholdende roman på lirhusk vis. Mer av Lirhus!

Philip Roth sin Everyman er en liten og sørgmodig overskuddsroman fra en kommende nobelprisvinner!

Herta Müller sin Mennesket er en stor fasan i verden er vakker, sår, vakker.

Diktsyklusen I hundevaktene av Nils Chr. Moe-Repstad er virkelig god lyrikk, den får meg til å tenke på Bjørn Aamodt sin Anchorage i tema og kvalitet. Med andre ord det nærmeste man kommer reiselitteratur i poesiform på norsk.

Tommy Skoglund sin tekstsamling Våkne som en del av naturen er en god debut, den har noen sterke setninger og bra bilder og er absolutt noe jeg vil lese mer av senere.

Denne her hadde jeg ikke lest på mange år, da jeg fant den i Barnas bokby på Lillehammer. Den er like morsom i dag som den var første gang jeg leste den. Herlig.

Ja ikke sant, har tenkt å lese den på norsk også(for å se om jeg har skjønt noe i hvert fall) ;P

Jeg gir de fleste bøkene 40-50 sider. Noen trenger jeg kun 10-20 sider for å se at de ikke er gode nok.

Den handler om en liten gutt som har problemer med sin egen familie som ikke er glad i ham, og hvordan han klarer seg. Søtappelsintreet står i hagen hans og han identifiserer seg med det. Den er verken tragisk eller melodramatisk, bare godt skrevet. Jeg eier den ikke selv, så jeg må låne den på biblioteket, noe jeg gjør med noen års mellomrom. (Den ble oversatt til norsk i 1973 - så den er rimelig gammel).

Dette er en helt spesiell bok, som jeg aldri har klart å glemme. Første gang jeg leste den, må ha vært for over 30 år siden. Jeg har lest den omigjen noen ganger, bare for å se om den er så vakker som jeg husker, og den holder fortsatt mål.

Jeg har lest Bjørn Ousland: Sydover - Kappløpet mot Sydpolen med min sønn (11. mnd) Jens sovnet fra boken, men jeg leste ferdig uten ham. Han er nok litt for liten, men er ikke for stor! Nerd som jeg er, leste jeg videre med Jens fra der han gikk lei sist gang. Denne gangen ville han ikke sove, og vi begynte dermed fra begynnelsen igjen. Anbefaler boka på det sterkeste, og gleder meg til å leste Nordover også!

Hentet fra Cappelen Damm Les, Barn og ungdom oktober 2009. Bokhandleren anbefaler, Fred Uno Ljosland Huvenes, Norli Bogstadveien, Oslo.

Endelig en historiebok med sans for humor. Johan Farmann er dyktig!