Solveig Sofie Øvrewall Berntzen siterer Anna av Jostein Gaarder (side 94)
20:51, 3. mars 2013 3 har det som favoritt.
Mennesket er kanskje det eneste levende vesen i hele universet som har en universell bevissthet - en svimlende fornemmelse av dette veldige og gåtefulle verdensaltet vi er en essensiell del av. Da er det ikke bare et globalt ansvar å bevare livsgrunnlaget på denne planeten. Det er et kosmisk ansvar.
Solveig Sofie Øvrewall Berntzen siterer Anna av Jostein Gaarder (side 57)
19:51, 3. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
Et viktig fundament for all etikk har vært den gylne regel eller gjensidighetsprinsippet: Du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg. Men den gyldne regel kan ikke lenger bare ha en horisontal dimensjon - altså et «vi» og «de andre». Det begynner å gå opp for oss at gjensidighetsprinsippet også har en vertikal dimensjon: Du skal gjøre mot neste generasjon slik du hadde ønsket at forrige generasjon hadde gjort mot deg.
Så enkelt er det. Du skal elske din neste som deg selv. Det må selvfølgelig inkludere neste generasjon. Det må inkludere absolutt alle som skal leve på Jorden etter oss.
Menneskene på Jorden lever nemlig ikke samtidig. Hele menneskeheten lever ikke på én gang. Det har levd mennesker her før oss, noen lever nå, og noen skal leve etter oss. Men også de som kommer etter oss er våre medmennesker. Vi skal gjøre mot dem slik vi hadde ønsket at de ville ha gjort mot oss hvis det var de som hadde levd på denne planeten før oss.
Så enkel er koden. Altså har vi ikke lov til å gi fra oss en jordklode som er mindre verdt enn den vi har fått leve på selv. Mindre fisk i havet. Mindre drikkevann. Mindre mat. Mindre regnskog. Mindre fjellnatur. Færre korallrev. Færre isbreer og skiløyper. Færre plante- og dyrearter...
Mindre skjønnhet! Mindre vidunder! Mindre herlighet og glede!
Solveig Sofie Øvrewall Berntzen siterer Anna av Jostein Gaarder (side 22)
19:31, 3. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
Men vi behandler altså ikke pasienters uro for global oppvarming. Det spørs om vi ikke heller må se oss om etter en slags resept for mangelen på bekymring for global oppvarming.
Steinar Sæther som svar til kenneth bareksten :
16:51, 3. mars 2013 Diskusjon: kenneth bareksten om Beatles av Lars Saabye Christensen av Lars Saabye Christensen
Helt enig! Er mange år sida jeg leste boka nå, men den sitter i enda. Skal etter hvert lese boka på nytt. Fikk en sekser av meg også :-)
Solveig Sofie Øvrewall Berntzen siterer Anna av Jostein Gaarder (side 39)
19:37, 2. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
«... fra slutten av 1700-tallet har reservene av fossilt brensel fristet oss som Aladdins ånd i lampen. "Få oss ut av lampen," har karbonet hvisket. Og vi har latt oss friste. Nå prøver vi å tvinge ånden tilbake i lampen...»
Solveig Sofie Øvrewall Berntzen siterer Anna av Jostein Gaarder (side 24)
19:05, 2. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
Hvis du hver dag spiser litt flere kalorier enn kroppen din trenger for å opprettholde sine funksjoner, da begynner du etter hvert å legge på deg. Slik legger det seg stadig mer karbondioksid i atmosfæren.
Steinar Sæther som svar til Hilde S :
23:20, 27. februar 2013 Diskusjon: Foredrag om eller av forfattarar
Jeg anbefaler alle her å komme til Odda under Litteratursymposiet i oktober. Det sies av besøkende utenfra at vi er stedet hvor forfattere og lyttere kommer tettest innpå hverandre. Årets tema er, får jeg opplyst i kveld, er "Unorsk". Hold dere oppdatert på "litteratursymposiet.no"
Steinar Sæther som svar til Steinar Jøsok :
21:47, 26. februar 2013 Diskusjon: Steinar Jøsok om Jeg nekter av Per Petterson av Per Petterson
Som du gjorde, irriterte jeg meg av og til litt over kommaene til Petterson. En ting er at jeg liker flyten det gir med mange og lange setninger - slik som f.eks Toni Morrison og tidvis Frode Grytten, men når det noen få ganger hoper seg opp kommaer mellom hvert ord, som sikkert er grammatisk riktig, mener jeg allikevel han kunne brukt et par, tre punktum i stedet. Utover dette synes jeg boka er meget god. Det passer meg fint at han i kjent stil hopper i tid og blant hovedpersoner. Han fletter inn rett hovedperson til rett tid i handlingen, og hovedpersonene er interessante. Måten han spinner forhistorien inn mot tidspunktet hvor barnevernet skiller hovedpersonene som barn, den relativ korte beskrivelsen rundt dette, og historien deres videre fungerer flott i mine øyne. Både deres litt kjølige avstand til egne hendelser og flyten gjør at det aldri blir "klissete".
Jeg har lest de fleste av bøkene hans to ganger og om et år eller to vil jeg gjøre det samme med denne. Gleder meg allerede :-)
Steinar Sæther som svar til Silje Olsen :
22:32, 22. februar 2013 Diskusjon: Silje Olsen om Regines bok en ung jentes siste ord av Regine Stokke av Regine Stokke
Jeg leste boka etter hennes bortgang. Regine var etter hva jeg kan tolke ut i fra hvordan hun tenkte, ei litt voksen jente med, selvsagt, ungjentedrømmer.
Jeg følte også at jeg kjente henne litt etter å ha lest boka. Og, ja, det bobla innvendig hos meg også, en 47-åring, flere steder underveis. Vi har alle egentlig godt av sånne leseropplevelser. En får ytterligere livsperspektiv.
Solveig Sofie Øvrewall Berntzen siterer Å elska er å vera stille nesten heile tida av Alf A. Sæter (side 15)
15:57, 20. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Eit syn
Gud sto brått
som eit kvitt berg
i fjorden
to tusen år etter,
eit lysande kjempeandlet
gjennom skodda,
bore av ein kropp
vi aldri såg.
Veldige
gjekk blenka
gjennom skylaget
og vi tumla baklengs i båten
med hjernen
fylt av lys.
Solveig Sofie Øvrewall Berntzen siterer Å elska er å vera stille nesten heile tida av Alf A. Sæter (side 71)
15:53, 20. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Ettermæle
Du kviler under ein grå stein
mellom mange,
med kross og namn.
Snart er du støv.
Men djupt i minnet
står eit kvitt fjell
og lyser
i strålande einsemd.
Solveig Sofie Øvrewall Berntzen siterer Å elska er å vera stille nesten heile tida av Alf A. Sæter (side 69)
15:51, 20. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Lærdom
Å elska
er å vera stille
nesten heile tida
og ha varme hender.
Å elska
er ikkje å vakta,
men å sjå ein annan veg
til rett tid.
Snakk ikkje om ekstasen
når du meiner
kjærleiken.
Dei bur på kva sin stad
og møtest
sjeldan.
Snakk heller
om å gå til fots
gjennom ti tusen kvardagar
og aldri halda opp
med å vera den rette.
Å elska
er å tenna lys
og tørka tårer,
natt og dag.
Solveig Sofie Øvrewall Berntzen siterer Å elska er å vera stille nesten heile tida av Alf A. Sæter (side 43)
15:43, 20. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Døden
Eg helsar deg, død,
og gjev deg honnør
for alltid å halda diskré avstand
og snu andletet bort
når nokon ser.
Men eg likar ikkje
den nifse måten du kjæler på
når vi er åleine.
Solveig Sofie Øvrewall Berntzen siterer Å elska er å vera stille nesten heile tida av Alf A. Sæter (side 36)
15:40, 20. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Avvikaren
Ditt liv
er eit plagsamt knirk,
forstår du det?
Du er eit urundt hjul
mellom feilfrie,
sviv som oss,
men lagar uro.
Du er farleg,
forstår du det?
Til ditt eige beste
må du løysast frå akslingen
og støypast om.
Eller kastast.
Seier menneska.
Solveig Sofie Øvrewall Berntzen siterer Å elska er å vera stille nesten heile tida av Alf A. Sæter (side 35)
15:37, 20. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Eg elskar ein orkidé
Lykkelege mann
med paradishage,
seier folk
når alt står i bløming
hos meg
midtsommars.
Eg teier
fordi eg elskar ein orkidé
som aldri vil slå rot
i mi jord.
Solveig Sofie Øvrewall Berntzen siterer Å elska er å vera stille nesten heile tida av Alf A. Sæter (side 24)
15:15, 20. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Ein vanleg dag
Og så tek vi på oss klede
med hender
late av svevn.
Slit i strømper,
trakkar i skor
og ler lydlaust
av eit morgonkyss
som ikkje råkar.
Så til knappane
og glidelåsen,
beltespenna
og skjerfet
og lua
som skal sitja
passe skeivt
på folk som oss.
Aller sist
hektar vi på oss maskene
repeterar
kvardagsreplikkane
og går i gang
med å spela oss sjølve
så godt vi kan.
Solveig Sofie Øvrewall Berntzen siterer Å elska er å vera stille nesten heile tida av Alf A. Sæter (side 23)
15:10, 20. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Tilstand
Dagen
veltar natta til sides
og pumpar jordballongen
stinn av lys,
gong på gong
så sjølv Gud
må smila.
- At du orkar,
seier han,
og geispar.
- Dei har då ikkje
fortent det.
Solveig Sofie Øvrewall Berntzen siterer Å elska er å vera stille nesten heile tida av Alf A. Sæter (side 21)
15:07, 20. februar 2013* Ingen har det som favoritt.
Eg er sjalu
på genseren din.
Frys du,
er det han du grip etter.
Først.
Solveig Sofie Øvrewall Berntzen siterer Å elska er å vera stille nesten heile tida av Alf A. Sæter (side 16)
15:01, 20. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Etterpå veit ingen
Draumane,
mine små urolege foster,
brått stig dei fram
og gjer meg redd.
Halvferdige er dei,
men veit alt
om det første og det siste,
om rørsler av hender,
mjukt gripande,
om augo som stig
og søkk,
om hjernar
på hastige reiser
gjennom seg sjølve
mot målet,
mot lyset, det endelege,
eksplosjonen
og eit langsamt fallande
stjernedryss.
Etterpå veit ingen.
Alt er stilt
på botnen av havet.
Solveig Sofie Øvrewall Berntzen siterer Å elska er å vera stille nesten heile tida av Alf A. Sæter (side 9)
14:54, 20. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Liv og landskap
Min ungdoms landskap
var skiftande grått
under uvershimlane
og over djupnene,
men med svale morgonsletter innimellom
der fuglar vart jaga opp
i stigande stripe
og alt gleid unna
over blått vatn
til det stansa
i still endeløyse
og vart borte.
Som vaksen
leitar eg framleis langs strendene
som går i bogar kring verda,
set ryggen mot stormane
og er takksam for livet
og den lange, klåre dag.
Når det ein gong skymest
søker eg fjellet
der skodde driv
og elvar susar.
Grovhogge
skal det løfta sin profil
mot himmelen
og vera min gravstein.
Forvitra,
men veldig
og synleg milevis
over havet.
Sist sett
