Dette er den fjerde boken i serien, jeg har lyttet meg gjennom alle fire på rappen, og liker godt Angela Marsons sin måte å snekre sammen plottet på. Her repeterer hun litt fra de andre tre bøkene, og vi blir enda mer kjent med den irriterende journalisten Tracy. Gleder meg til fortsettelsen :)
Alle disse øyeblikkene vi ikke får tilbake, alle sjansene vi ikke tok, alt vi ikke turt, all tida som er opprunnet, borte vekk, alt vi pissa vekk av frykt for å bli avvist, av frykt for det aller farligste: Du er ikke god nok. Du er ikke verdig å bli elsket.
Tror du på reinkarnasjon? sa Lille drage. Store panda gjespet. Jeg tror at hvert eneste minutt, hver eneste dag, har vi muligheten til å slippe taket og begynne på nytt.
Jeg klarer ikke å sette ord på hva jeg føler, sa Lille Drage. Store Panda smilte. Det er greit. Ord kan ikke brukes til absolutt alt.
Hva er egentlig universet?. spurte lille drage. Store panda kikket opp på nattahimmelen. Det er oss. Vi er dype hav, torden og lyn. Det finnes ikke noe mer fantastisk.