Bokelskere.no

Det er heldigvis ut som alt er borte nå. Andre (apostrofen min virker ikke..) er rask til å slå ned på slikt. Vi må bare være på vakt.

Det er ikke til å tro - jeg fant hele triologien om Victor Alveberg! I tre pene (uleste?) bind. Jeg holdt nesten på gå forbi dem, dels fordi de ikke sto samlet, dels fordi jeg ikke kjente tittelen på hvert enkelt bind. Disse blir med på hytta til sommeren (som om jeg ikke har bøker der fra før :-)). Årets ferielektyre (når jeg er ferdig med Dostojevskij m.fl). Å som jeg gleder meg! Tusen takk igjen, også til Kent som startet denne tråden!

I tillegg fylte jeg posen, til 100 kroner, med tyve bøker til. Blant annet Eva Curies biografi og sin mor Marie Curie, Falkbergets Bør Børson Jr. i Aschehougs billigutgave fra 1949, heftet til kr. 3.50, og med forordet "Om denne bok boks tilblivelse skriver forfatteren i et brev følgende". En riktig kuriositet altså + pluss diverse andre godbiter, kjente og ukjente. Jeg slutter aldri å forundre/glede meg over hvor utrolig mange gode bøker som finnes "der ute". og nesten gratis.

En person som kaller seg "dor kum", har lagt igjen en masse meldinger her og ber oss ta kontakt med vedkommende via e-post. IKKE gjør det! Dette er en måte å skaffe seg opplysninger om deg på (kalles phishing). Det kan umiddelbart virke uskyldig, men får de "rette" personene tak i nok informasjon om deg, kan de misbruke det.
Vi har vært utsatt for dette før også. (Har varslet Andre)

Etter å h lest omtalen din, Brit, og dine, gretemors og flere andres varme anbefalinger, har jeg ført opp Victor Alveberg og musikktriologien på ønskelisten. Tusen takk til dere! Av Bjørnstad har jeg bare lest Oda, for mange år siden. Husker at jeg likte den.

I dag har jeg tenkt meg en tur på bruktbutikken, og loppemarkedtiden nærmer seg! Alltid like spennende å se hvilke ønsker som blir innfridd, og hvilke uoppdagete skatter som dukker opp!

Et godt tips, tusen takk!

Tusen takk både til deg annelingua og Bjørg for gode tips!
Ja, jeg etterlyste planter, men Animals, Plants and Landscapes er absolutt aktuelt. Og da jeg så ørnen på omslaget, Bootet eagel, ble jeg så begeistret at jeg tillater meg å kopiere inn en tekst jeg har hatt på trykk i Klassekampen:

Da ørnen gjestet Madeira

”Det finnes ingen ørner på Madeira,” vår erfarne guide ler og peker ut Eagle Rock, Ørneklippen, på nordsiden av øya; klippen bare likner på en.

Fire år tidligere, en av de første dagene i mai 2008. Vi sitter på Pico Ruivo 1862 m.o.h., Madeiras høyeste topp. Svette, godslitne og overveldet av et svimlende rundskue over det storslagne fjellandskapet. Steile, forrevne formasjoner, stupbratte skrenter, blomstrende og skogkledde fjellsider. Et landskap i mørkt grønt, rødbrunt, skimrende nyanser av grått. Gjennom millioner av år har regn og vind skurt bort de mykeste bergartene og omskapt denne utslokte vulkanen til en frodig og variert oase. En av De velsignete øyer, Makronesia.

”En ørn!” Min kjære dulter henrykt til meg, peker med barnlig ivrig. Og der – dypt nede i den trange Curral das Freiras, Nonnenes dal, svever fuglen på karakteristiske brede vinger, mørk og urørlig, flyter i store sirkler på en varm, oppadgående luftstrøm. ”Se, se,” han hvisker ærbødig og opprømt. Han er vokst opp i Ørnvika på Nordmøre, der havørnene hang over Freifjorden og vekket en guttunges drømmer og frihetstrang. Entusiastisk snur han seg mot paret ved siden av, peker oppmuntrende: ”Look, an eagle!” Spørrende og mildt overbærende skuldertrekk. På min side sitter et tysk ektepar i komplett, moderne sportsantrekk. Fruen konsentrert om en guidebok. Mannen nærmest ligger over et utbrettet, blafrende kart, strever med å holde det på plass mens han staker ut nye kurser. Ingen å dele opplevelsen med på den kanten heller.

Ørnen sirkler uforstyrrelig, oppover og oppover, lar seg bære av vinden, justerer med hårfine vingeslag, tusen meter, femten hundre … rett opp, stadig like urørlig, forsvinner som en prikk høyt, høyt over oss. I løpet av få minutter, nesten uten å bruke energi, bare ved suverent å utnytte naturens krefter.

Tilbake til 2012, årets reise og vår forvirring. Hvis det ikke var en ørn vi så, hva var det da? Et søk på Internett – og der er den! Vår fugl! Booted Eagle, Hieraaetus pennatus. En vanlig ørn i Asia, Syd-Europa og Nord-Afrika. Med et vingespenn på 1,2 meter er den ikke av de største, men heller ikke liten. To ganger observert og fotografert på Madeira. Vi leser datoene under bildene i sitrende spenning. 30. april 2008. Alt stemmer perfekt! Vår ørn har fløyet over havet, fra Afrika sannsynligvis, kanskje innom Kanariøyene, har funnet Madeira og tatt oss med i et sjeldent ornitologisk eventyr. Gitt oss en dobbelt glede.

Fotturer på det spanske fastlandet og de kanarisker øyer har åpnet øynene for den rike og vakre blomsterprakten som finnes her. Jeg ønsker å overraske min botanisk interesserte mann med en spansk "Floraen i farger". Har noen av dere tips om titler (på engelsk eller om mulig norsk, ikke spansk), og hvor jeg får tak i dem. På forhånd - tusen takk!

Takk til deg også, Bjørg! Jeg har også vært inne på noen av de tankene som du så fint sammenfatter, blant annet sammenlikningen mellom Nastasia Filippovna og Aglaja Jepantsjina. Er spent på hvordan disse to kvinnene utvikler seg. Vil også Aglaja gjøre et slags opprør, bryte med det som forventes av henne? Øyner vi en trass, en motstand, i henne?

"Jeg er jo selv skamløs! Jeg har jo vært Totskijs elskerinne...", sier Nastasia (s. 163). Og lenger nede på siden: "Han løy riktignok når ha sa han elsket meg, men begjæret var stort, han kunne ikke beherske seg." Men hun sier også (s. 157): ".. og tro det eller ei: i disse fem årene har jeg aldri levd med ham (Totskij),..). Hun sier også (samme side), "han er jo så glad i mindreårige!" Disse utsagnene sier mye om hva slags forhold Natasia er vokst opp under hos Totskij.

Når det gjelder Rogosjin, finner jeg ikke igjen det avsnittet som ga meg inntrykk av at han at ikke elsker Natasia, men har andre motiver for å ville ha henne. Her har jeg antakelig tatt feil (så mange navn å holde styr på :-)

Er Nastasia Filippovna en skruppelløs og infam intrigemaker eller kan hun tolkes annerledes? Her er mine tanker om henne etter å ha lest del 1.

Nastasia Filippovna er en kvinne som skjuler sin sorg og ensomhet bak et arrogant ytre. Hun har som barn mistet hele sin familie. Hun føler at Totskij, som er satt til å ta vare på henne, gang på gang har sviktet henne. Alle har en mening om henne, men ingen kjenner henne eller står henne nær. Mennene dyrker henne for hennes skjønnhets skyld. Hun er hun et leketøy de kan kjøpslå om, og utnytte til sin egen fordel. Et lite eksempel bare: ”Nastasia Filippovna kunne i visse kretser brukes til å kaste glans over ham – ja, Afanasij Ivanovitsj (Totskij) hadde stor sans for berømmelse på dette området.” (s. 45). Både Gavrila Ardalionovitsj (Ganja) og Parfjon Rogosjin vil gifte seg med henne, men ingen av dem elsker henne.

I Nastasia Filippovnas fødselsdagsselskap brister demningen, hun har fått nok. Hun omtales som tverr, dyster, utålmodig og despotisk. Hun opptrer, slik gjestene/mennene ser henne, simpelt og hensynsløst; de mener hun har mistet forstanden. Og til på én måte har de rett. Nastasia slynger ut sine meninger, rives med av sitt eget opprør. Hun kjemper seg ut av den rollen som omgivelsene, og også hun selv, har pålagt henne i årevis. Hun er kritisk til datidens kvinnesyn og bryter ut i sinne: ”… enten skal kvinnene være uanstendige, eller også plettfrie!” (s. 163). Og alt dette skjer ikke uten dramatikk!

Bak fasaden ser jeg en ulykkelig kvinne. Bak all den ytre dramatikken oppfatter jeg et dypt, indre opprør. Hennes situasjon har kommet så langt at hun ikke lenger har noe å tape. Hun er villig til å gi slipp på alt ”for jeg har jo ingenting som er mitt eget… (s. 157). Så paradoksalt det kanskje høres, hun kjemper for sin selvrespekt. I del 1 finner hun ingen konstruktiv vei ut av opprøret. Jeg har sympati med henne og håper hun klarer det.

Nastasia Filippovna opplever at fyrst Mysjkin er den eneste som noen gang har sett henne og møtte henne som den hun er. ”Fyrsten er det første mennesket som noensinne har vist meg oppriktig hengivenhet. Han trodde på meg fra første stund, og jeg tror på ham.” (s. 149)
Allerede før han møter henne, danner han seg et interessant bilde av henne. Han studerer hennes fotografi og kommenterer det slik: ”… hun har visst lidd meget, er det ikke så? Man kan se det på øynene … Det er et stolt ansikt, ufattelig stolt, men jeg vet ikke om hun er riktig snill? Å, jeg skulle ønske hun var det! Det ville ha reddet alt sammen!” (s. 37). De to siste setningene etterlater flere spørsmål - hva ville ha vært ”helt reddet”, og hva menes med ”riktig snill”?

(Sidehenvisningene er til Solum Forlags utgivelse 1990)

Dette var et vettugt innlegg! (og så var jeg da selv sitert :-))

Jeg har bare så vidt kommet i gang og er litt tilbakeholdende med å lese innleggene. Ser at et og annet røpes. Har lagt merke til det som flere påpeker, hvor lett språket flyter, og hvor levende karakterene trer frem.

Ferietid fra i morgen, og jeg gleder meg til å fordype meg i fyrstens verden. Så er det store spørsmålet om Dostojevskij er reiselektyre, spesielt når turen går til et så rikt, vakkert og interessant område som Andalucia. Jeg har i hvert fall utrustet meg med begge bindene og de beste forsetter!

Det er, slik jeg husker boken, en god måte å si det på. Handlingen ble ikke virkelig.

Det er mulig jeg uttrykte meg uklart. Jeg mener på ingen måte at boken er eller skal være et innlegg i debatten om aktiv dødshjelp. Heller ikke at forfatteren skal gi klare svar/svar. Foretrekker absolutt at en forfatter åpner for nye spørsmål og ettertanke og lar leseren forbli i undring.

Men - jeg oppfatter at barmhjertighetsdrap er et sentralt tema i Ullmanns Nåde. Og også, som du sier, hvordan vi og våre kjæreste reagerer når vi står ansikt til ansikt med en dødelig sykdom. Jeg forventer ingen "løsning" fra forfatterens hånd, men etterlyser en dypere innsikt i disse vanskelige temaene, i de menneskelige sidene ved dem. Det er her jeg mener forfatteren sviktet. Personene fremsto for meg som lite troverdige, og jeg ble ikke grepet av deres skjebner.

Nå er det for lenge siden jeg leste boken til at jeg kan gå inn i noen grundigere diskusjon om den. Men jeg husker at jeg ble svært skuffet, nettopp ut fra det jeg nå har skrevet.

Barmhjertighetsdrap - et stort og komplisert spørsmål som rommer så mange dilemmaer. Jeg leste boken fordi jeg temaet opptar meg. Linn Ullman er ikke i nærheten av å belyse, på en troverdig måte, de avveiningene og hensynene ekteparet står overfor, hvordan situasjonen må gripe inn i deres liv på en helt grunnleggende måte. De opplever, hver for seg, og sammen, noe dypt eksensielt, og vi får et overflatebilde av personene. Her har forfatteren tatt for seg et tema hun rett og slett ikke var moden for.

Har sansen for dine gode replikker!
Krystallslottet er ukjent for denne kvinnen.

Fuglene var hans har jeg på ønskelisten uten egentlig å vite noe om den. Det var bare noe med denne boken/tittelen som tiltrakk meg. Er takknemlig om du lar meg få vite hva du synes, når du får lest boken.

Vi holder oss til Puerto de Mogan, en fredelig plett med lett tilgang til sjøen og fjellet. I år blir det et nytt hotell (dvs. leiligheter), siden hotell Venecia dessverre selges. Drømmer om et par overnattinger på Parador Cruz de Tejeda, 1560 m.o.h., så lekkert, fantastisk natur og utsikt. Vi går fotturer - enten rett opp fra Mogan eller biler lenger inn på øya.

Har lyst til å se mer av Las Palmas. En gammel hvalfanger jeg kjenner, forteller at de alltid bunkret i Las Palmas på vei mellom Tønsberg og Sydishavet, artige historier fra den dengang så fattige havnebyen. (Ja, nå er jo Spania ille ute økonomisk igjen.)

Nå er det nesten så jeg gleder meg til november!! Må få tak i boken og nyte tekst og bilder. Enn du, har du noen favorittsteder på Gran Canaria.

Gran Canaria har fått et ufortjent dårlig renomme, en øy som har så mye å by på! Har besøkt den flere ganger, gått i fjellet, funnet idylliske steder. Har allerede bestilt høstens tur. Denne boken skal jeg ha, gleder meg. Flott å høre at du likte den, Anita.

rødme, rødme, mjooo....

(Dessuten er denne boka allerede så kjent... osv)

kremt, kremt.. bare ikke av meg :-) :-)