Veldig kjekt å se at du anbefaler den og sier postivt om begge, fordi jeg har begge i en utgave. Fint med sommervær og nyte bøker. Håper du får en god lesning og ha en god helg :)
Ferietid er fint. Ser ut som været kan bli bra. Hyggelig at du anbefaler boken. Ønsker deg også fint vær, god helg og Olive, igjen har jeg i en og samme bok.:)
Er det denne uken flere på ferie eller det fortsatt jobb for en del? Jeg tar meg en fri uke om to uker, så det blir en uke med fri og en uke senere i september. Jeg hører fortsatt på lydboken a half forgotten song av Katherine Webb, som er nokså grei å høre på. Spennende hvordan historien ender. Jeg skal lese i papirutgave tenkte jeg å begynne på Olive Kitteridge av Elizabeth Strout, noen som har lest den og hvilke erfaringer har dere med denne?
Hva leser du denne helgen?
Ønsker alle en god helg, med ferie/uten og god lesning :)
«Bitzer,» sa mr. Gradgrind, nedbrutt og sørgelig krypende for ham, «har du hjerte?»
«Blodcirkulasjon, sir,» svarte Bitzer, han smilte til sånt underlig spørsmål, «kunde ikke gå for sig uten. Intet menneske, sir, som kjenner til de kjensgjerninger Harvey har fastslått, kan tvile på at jeg har hjerte.»
Ja han skriver veldig bra synes jeg. Kjekt med reiser til Lübeck anbefaler å besøke Gunter Grass og Thomas mann huset som sagt når det gjelder litteratur og mye godt mat der. Håper du får en god søndag og god lesning :)
Spennende den er også på listen ette hvert altså Jeg er egentlig ikke sånn. Håper du har en god helg :)
Kjekt med Ernaux, synes hun skriver veldig bra og det er bare å nyte boken. Håper du har en god helg og god lesning :)
Så gøy med å lese om historie og arbeiderene, det hørtes veldig spennende ut :). Gøy med dikt, hørtes ut som du har litt av hvert. Koselig med kjæresteferie, ønsker deg en god ferie og god lesning, og god helg :)
Kjekt med noe som lover godt. Kjekt med noe besøk i Danmark og Købehavn, håper du får god lesning og god ferie :)
Dette begynte som en morsom samfunnsatire, tatt på kornet, og utviklet seg til det reneste vås. Observert og fortalt av en slags avansert hytterobot i år 2026, altså kun tre år frem i tid. Det er sjelden jeg avbryter bøker, og enda sjeldnere jeg gir terningkast til avbrutte bøker. Men etter å ha kjempet meg halvveis, gjør jeg et unntak for denne. Bortkastet tid og mitt første terningkast 1.
Denne helgen har jeg planer om å fortsette på lydboken en sang fra fortiden av Katherine Webb som jeg synes virker ganske bra så langt og veldig koselig feelgoodbok. I tillegg leser de te av Valerie Perrin som jeg har lånt fra biblioteket, likte nok hennes forrige bedre. Men den er underholdende så langt. Jeg skal nok ha uke fri juli, men får se. Lengre ferie i september.
Har du fellesferie? Hva leser du denne helgen?
Ønsker alle en god helg :)
Jeg aksepterer at ikke alle mennesker er egnet til å være forelder,sa hun mer enn en gang. Det jeg ikke kan tilgi, og aldri vil forstå, er hvordan noen kan få seg til å skade sine egne barn.
Geir Kjetsaa og Jan Brodal er allerede nevnt som dyktige oversettere av russiske klassikere til norsk. Jeg vil også trekke frem Erik Egeberg som kunnskapsrik og fremragende. Han har blant annet oversatt Lev Tolstojs «Anna Karenina» og Michail Bulgalovs «Mesteren og Margerita».
Interessant tråd!
Skiftende årstid, et annet århundre, andre regler og strengt regime, er bare noen få beskrivelser av The Coffin Path av Katherine Clements, og boka har mer å gi enn det man kanskje tror på forhånd.
Ensformig liv?
Det er 1674 og man blir kjent med Booth familien. Bartram Booth eier stedet, og han bor der med sin voksne datter Mercy og en hjelper som heter Agnes, men de behandler henne som et familiemedlem. Noe som sikkert var uvanlig på den tiden. Han vil at datteren skal gifte seg og skape seg et helt annet liv, mens hun mener hun ikke er en kvinne man vil gifte seg med. Hun vil heller være igjen i huset Scarcross Hall. Huset og området rundt, er det eneste stedet hun kjenner til, og det er heller ikke et annet sted hun vil være. Siden faren hennes er eldre, tar hun større ansvar for sauene og mye annet.
En dag kommer Ellis og håper at han kan få en jobb hos dem. Til tross for at Mercy er noe skeptisk, får han jobb, og det tar av og til tid for Mercy å bli vant til nye folk. Men med tiden blir de kjent med hverandre og tillit settes på prøve gjennom hverdagen.
Det Mercy ikke sier, er at hun opplever rare ting. Hun merker ofte at hun blir iaktatt av noe eller noen, opplever merkelige ting og noen mynter fra farens samling er blitt borte. Faren hennes har sine hemmeligheter, han også. Han vil selge eiendommen, slik at Mercy kan skape seg et bedre liv i et annet sted og for å beskytte henne. Beskytte henne for hvem, eller hva?
Gotisk horror og historisk roman er en interessant kombinasjon
The Coffin Path er en blanding av gotisk horror og historisk roman. To sjangre som er kjent for å være trege i handling, noe som også skjer i The Coffin Path. Den tar seg god tid til å bygge opp stemning, bli kjent med karakterene, og det lunefulle landskapet. Clements er god på å beskrive værendringene gjennom årstidene, isolasjonen og hvor ensformig et liv kan føles, spesielt for Mercy som ikke har vært andre steder, og ser omtrent de samme folkene hver dag. Boka beskriver også god arbeidsmoral, harde kår og klare seg med det man har.
Boka består av familiehemmeligheter, noen overnaturlige elementer, og man blir kjent med en gammeldags ensomhet. En tid da man ikke var oppslukt i teknologiens verden. Til tross for at dette er en spøkelseshistorie, ble det ikke brukt for mange overnaturlige hendelser, og forvent ikke mye action, for her tar forfatteren seg god tid gjennom handlingen. Noe jeg setter pris på. Jeg får mer stemning ut av en bok som tar seg god tid fremfor de som inneholder mye action.
Grunnen til at jeg også kaller boka for en historisk roman, er fordi Storming of Bolton blir så vidt nevnt i handlingen, også kalt Bolton Massacre, som skjedde den 28.mai 1644. Men bortsett fra det er karakterer, og hendelser ellers i boka, fiksjon.
En lang og stemningsfull bok som tar seg god tid til å bli kjent med karakterene, miljøet, utfordringene og kampen for tilværelsen. Jeg ville ha likt The Coffin Path enda bedre hvis de første hundre sidene ikke var så monotone, for det tok litt tid før man kom seg ordentlig inn i handlingen og hendelsene. Men Clements skriver godt og har lyst til å lese mer av henne.
Fra min blogg: I Bokhylla
Utrolig å tenke på at bare 8-10 år før jeg ble født, så var det til de grader skambelagt å få barn uten å ha en far til barnet. Veldig kjekt med handling fra Bergen :)
( Et skikkelig mordmysterium, spennende, medrivende og helt uten blod og gørr]1
Tusen takk og hyggelig å høre. Det er lov å være uenig også, altså. God sommer. =)