Bokelskere.no

Før jeg prøver meg på 'Frankenstein' så vil jeg lese :

Bokomtale - Amazon:

The Connell Guide to Mary Shelley's Frankenstein av Josie Billington

“Det ble aldri forestilt en villere historie,” skrev en anmelder på den første utgivelsen av Frankenstein i 1818: “vi ser ikke godt hvorfor den skulle ha blitt skrevet.” Den beundrende Sir Walter Scott følte at Frankensteins uventede og fryktelige hendelser... ristet litt selv vår faste nerver“. Den profetiske kraften til romanens metaforer når det gjelder å reflektere de dehumaniserende effektene av vitenskap, teknologi, imperium, næringsliv og massemedia har aldri avtatt. Jay Clayton skrev i 2002 og sa:

“Som en advarende historie har Frankenstein hatt en strålende karriere; praktisk talt hver katastrofe i de siste to århundrene – revolusjon, utbredt industrialisme, epidemier, hungersnød, første verdenskrig, nazisme, kjernefysisk holocaust, klon, replikanter og roboter – har blitt symbolisert av Shelleys monster. Kanskje mer enn noen annen roman, har Frankenstein blitt tolket som en advarsel som hindrer hendelser.”

For noen lesere har disse advarslene produsert en monstrøs skapelse i stedet for Mary Shelleys egen. “Frankenstein er et produkt av kritikk, ikke et litteraturverk, hevder” Fred Botting. Men hvis de metaforiske tolkningene av romanen ser ut til å overgå ungdomsfantasien som ga opphav til dem, er dette i seg selv en hyllest til originalverket, konkluderer Levine:

“Boken er større og rikere enn noen av dens avkom og for kompleks til å tjene som ren bakgrunn... Romanen har kvaliteter som gjør at den kan eksfoliere like kreativt og uendelig som enhver viktig myte.” I denne boken ser Josie Billington på historien og dens arv, og siler det enorme repertoaret av kritiske meninger for å gi oss de mest interessante dommene om romanen.

Takk Piippokatta. Har fulgt nevnte tråd tidligere & lest artikkelen du refererer til. Summsumarie har jeg bestemt å lese boken. Grunnen er metaforen som kommer opp med ordet 'Frankenstein' - glimt av filmkutt fra eldre tider - har derfor avvist boken ubevisst. Det som har kommet fram er veldig interessant. Jeg har gått noen runder med meg selv + tid til å reflektere over det nye som har kommet fram - for å prøve å slette det 'image' som har blitt stående der. Det er et overflatisk bildet som har blitt hengende med boktittelen.

En stødig thrillerserie som også kan leses som krim.

Nye triste hendelser for Liv
Psykolog Liv Eriksson mistet kjæresten i en ulykke for noen år siden. Denne gang blir en av hennes nærmeste venninner funnet myrdet. Venninnen hennes var journalist og Liv blir oppringt av en annen journalist som gir henne den triste beskjeden. Venninnen hennes deltok i et møte for folk som er besatt av konspirasjonsteorier. Et møte som Liv egentlig skulle også være med på sammen med henne, men måtte avlyse. Hun tenkte ikke at venninnen kom til å dra alene. De tror at noen fra møtet drepte henne. Liv og journalist Mikael, slår seg sammen for å finne ut hvem morderen er.

Jeg liker krim og thrillere, men jeg er ikke så veldig opptatt av konspirasjonsteorier, så temaet i boka var ikke så spennende på grunn av det. Selv om jeg liker Liv av og til, er jeg ikke helt fan av når en hovedkarakter spiller helt, eller prøver å være det. Det er ikke spesielt overbevisende. Det samme med Liv og Mikael. Synes at båndet mellom dem utviklet seg litt for fort og hastig. Syntes heller ikke det passet helt inn i resten av handlingen.

Et innblikk i hvor skremmende Interenett kan være
Men jeg likte mørkheten i boka og det dystre. Noe av det var relevant som også skjer i virkeligheten. Det gir eksempler på hvor deprimerende Internett kan være, spesielt mørkenettet. Simonsen har en enkel fortellerstemme som gir en fin flyt. Jeg var ikke alltid like interessert på grunn av temaet, selv om konspirasjonsteorier kan være "skremmende". Men boka greide ikke å gi meg den frykten som boka prøvde å beskrive og fortelle.

Selv om dette ikke er en favorittbok i serien, leser jeg gjerne videre da det er en stødig serie. Det er alltid noe som skjer. Min favoritt er fremdeles Crux. Ikke nødvendigvis på grunn av realisme, men det var kanskje temaet som fascinerte mest hittil.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse

Ja, Kristian er svært usympatisk. Jeg pleier vanligvis å slite med slike bøker, der hovedpersonen er gjennomført "ikke likandes". Men denne boken syntes jeg likevel var svært bra. Godt skrevet, og mange interessante betraktninger.

Takk Harald. Den boken har pirret meg siden jeg så den på nettet. Da er det godt å få god tilbakemelding, fordi alt jeg har å gå ut fra er bokomtalen. Dette er jo religionshistorie som går parallelt med religionen.

Noen år siden var jeg på Tonsåsen som ligger i nærheten av Bjugn. Opp på åssiden ligger en gammel stavkirke Reinli. Der kan man se merker etter reformasjonen hvor katolske ting ble revet vekk. Jeg fikk opplyst at stavkirken i Hallingdal var intakt reformasjonen nådde ikke så langt.

Reinli stavkirke var en mektig opplevelse & oppfordrer andre som er interesserte å ta en tur.

Reformasjonen i Norge var Danmark-Norges brudd med den romersk-katolske kirke i 1536–1537. Reformasjonen ble innført i Norge samtidig som landet ble et lydrike under Danmark. I Norge fantes det ingen folkelige lutherske bevegelser, slik som i Danmark og Sverige.

God kveld! I går var jeg og hentet bok på posten. O'boy var det en varm dag 27 grader, men fikk noen solstråler på meg ute i solen. For å kjøle meg ned så var det å gå på biblioteket. Kort sagt en herlig dag.

Tar sikte på å lese og innimellom lytte på 1984 lydbok & leseklubb på NrK:

Reformation, Europe's House Divided 1490-1700 av Diarmaid MacCulloch

Bokomtalen :

'Et mesterverk... På sitt felt er det den beste boken noensinne' Guardian Winner of the Wolfson Prize for history, Reformation: Europe's House Divided 1490-1700 kartlegger et seismisk skifte i europeisk kultur som markerte begynnelsen på den moderne verden. I en tid da menn og kvinner var forberedt på å drepe - og bli drept - for sin tro, rev reformasjonen den vestlige verden fra hverandre.

Diarmaid MacCullochs historie, som er hyllet som den definitive beretningen om disse epoke hendelsene, gjenskaper på en briljant måte de religiøse kampene til prester, monarker, lærde og politikere, fra den nidkjære Martin Luther som spikrer tesene sine til døren til en Wittenburg-kirke til den radikale Ignatius av Loyola, grunnlegger av jesuittordenen; fra Thomas Cranmer, martyrdød for sine reformer, til den ambisiøse Filip II, urokkelig i sin kampanje mot Europas 'kjettere'.

Ved å veve sammen de mange trådene av reformasjon og motreformasjon, som spenner vidt over hele Europa og til og med til den nye verden, avslører MacCulloch også som aldri før hvordan disse omveltningene påvirket hverdagen - veltet ideer om kjærlighet, sex, død og det overnaturlige, og forme den moderne tidsalder. 'Magisterial og veltalende'

Religion har skapt mang en konflikt & krig opp gjennom århundrer. Noen ser ikke folk for religion, men mennesker er human uansett hvilken religion de tilhører. Noen kommer vi overens med og andre ikke - som har med mennesketypen å gjøre. Så nå får jeg se om jeg kan lese boken fortløpende eller i bolker.

En ny krim med Snø i hovedrollen, hun er litt utradisjonell og jeg liker henne. Historien fenger, men enkelte partier blir litt stillestående. Alt i alt en solid krim.

Hørtes ut som meget spennende bok som ønsker å belyse temaet nok fra flere sider, det er jo bra. Flott at du starter helgetråden. Denne helgen har jeg lest ferdig en krimbok slutten på historien av A. J Finn hadde veldig høye forventninger til denne bok fordi plottet virker lovende. Kritikerene hadde også omtalt den bra, men jeg synes plottet da var avslørt var lett å gjennomskue i krim perspektivet og kjedelig, så dermed terningkast tre+ fra min side. Jeg leste også ferdig i dag sent i november av Tove Janson, der var mye flott, smarte visdomsord og mye innhold. Jeg skal i dag starte med å lese yellow face av R. F Kuang på engelsk tror det kan bli utfordrende, men samtidig er viktig å utfordre seg selv som leser.

Ønsker alle en strålende helg med gode bøker!

Siden jeg er et katte-menneske så er dette en bok jeg bare må ha. Boken drar oss med i forskjellige retninger skjønner jeg - filosofi, mytologi, psykologi + roman. Kanskje også hær > bekjempe fiender - der superhelten alltid vinner (kanskje - har ikke lest boken enda). Så her er der mange nivåer.

Takk Ajiniakra for interessant info & link. Har boken, men når slik mulighet kommer min vei så er jeg med. Da får jeg tar strikketøyet fram fordi jeg må gjøre noe for at konsentrasjonen er/forblir tilstede. Starter Leseklubben neste uke?

Hentet fra Wikipedia

Bokorm er eit omgrep som viser til nokon som er opptekne av bøker. Opphavleg viste det til åmer som laga hòl i boksider, seinare i overført tyding om nokon som «sluker» i bøker. Medan omgrepet opphavleg var brukt nedsetjande om nokon som ikkje brydde seg om anna enn å lesa, er det i moderne norsk ofte brukt i meir positive samanhengar, til dømes i samband med å få barn til å lesa.

Overført tyding
Ordet «bokorm» har lenge vore brukt om nokon som sit og les med nasen i ei bok, som om han vil eta henne. Den eldste kjende bruken av omgrepet på engelsk er frå skodespelet Cynthia's Revels av Ben Johnson, frå 1599, der det utan tvil er eit skjellsord. Den fyrste kjende tyske bruken er frå Gotthold Ephraim Lessing sitt lystspel Der junge Gelehrte frå 1747. Ordet har kome til norsk frå tysk.

I nyare tid er ordet blitt teke i bruk som eit positivt skjemteord om bokelskarar og storlesarar. Fleire bibliotek har hatt bokormprosjekt der dei oppfordrar barn til å bli «bokormar» og lesa bøker. Fargerike bokormar er blitt framstilte som bokglade, gjerne kunnskapsrike larvar og ormar i bilde og figurar

Bokorm vs lesehest er å ses mer som synonymer for bokelsker. Vel personlig føler det har med lesehastigheten - en bokorm dveler ved det en leser, mens en lesehest leser bøker som er page-turner.

Har nå satt "Den tomme stolen" på min ønskeliste (som vokser), takk Hufsamor.

Kjekt med å få låne bøker. Ser ut som du har mye spennende her også å lese. Håper du får en god helg og god lesning!

Interresant med det du skriver om den tomme stolen. Håper du får en god lesning med da jeg var usynlig og ha en god helg!

Fint med å ha litt rest sommer igjen og fint med å få avsluttet en serie også. Håper du får en god lesning og god helg!

Hørtes fint ut å hente bokpost. Hørtes interrsant ut. Håper du får en god lesning og ha en god helg!

En modig og rørende bok som beskriver forfatterens vei tilbake til et normalt liv etter å ha nærmest mistet seg selv etter hjerneslaget. Boken kunne med fordel ha vært strammet opp litt, men alt i alt godt fortalt.

Hei alle sammen. Nå er vi ved nok en ukeslutt. Var på posten i går og hentet hjem nok en bok som er en analyse av Gunnar Larsens diktning. Jeg fant den på et antikvar for ca. 2 uker siden. Link til en tråd om Gunnar Larsen på Bokelskere.

Sviket mot virkeligheten av Vidar Østmoen, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag,1976, pocketutgave.

På baksiden av boken :

Mange er tilbøyelige til å mene at Gunnar Larsen er vår miskjente dikter i dette århundre. En av dem er Vidar Østmoen, som i denne boken hevder at han ufortjent er kommet i skyggen av andre forfattere fra 1930-årene, som Sigurd Hoel og Helge Krog.

Sviket mot virkelighetener den første større behandling av Gunnar Larsens forfatterskap. Boken bryter samtidig med tradisjonelle oppfatninger og støtter sterkt opp om det syn som sporadisk er kommet til uttrykk i de senere år:

Gunnar Larsen er ikke så lett og lys og ukomplisert som den forrige generasjons forskere gjerne ville ha det til. Østmoen vil vise at det finnes uoppdagede dybder bak den artistiske språkkunst og den humørfylte skildring av hovedstadens middelklasse-miljø. Han forteller om mennesker som kjemper for en meningsfylt tilværelse og mange av hovedpersonene mislykkes i denne kampen. Dette gir forfatterskapet, særlig de siste verkene, en grunnstemning som ligger nærmere det tragiske enn det lystige.

Mens jeg var i Polen fikk jeg kjøpe meg den ny bok i serien av Richard Osman the last devil to die, dermed har jeg denne uken lest litt i den og tenkt å lese den videre i helgen. Det er hyggelig gjentreff som alltid med torsdagsmordklubben og det skjer en god del ting nå i boka.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg!

Irene… -disse bøkene til den franske forfatteren Lemaitre er skikkelig onde og sadistiske saker. For meg blir det hele for mye av faenskap. Jeg synes egentlig det tipper uakseptabelt over i det karikerte urealistiske.

Irene er absolutt velskrevet og til dels spennende, men forfatteren burde absolutt spart litt på «kruttet». Irene er forresten bok nr. 2 i en trilogi. Alle kan leses uavhengig av den foregående, men det beste er nok å lese dem i rekkefølge.

Forresten leste jeg Irene FØR jeg leste Djevelfjellet av Deon Meyer. Dette til de av mine følgere som aktivt følger med på hva jeg konsumerer av bøker:)

Man blir lett litt sløv denne ekstremt varme sommeren i det Herrens år, 2024.