Det er bare naturlig at man setter spørsmålstegn ved vedtatte sannheter.
Islandske Gerður Kristný skriver poesi som ligger veldig tett opp mot det norrønne mens det samtidig er noe som er hennes og som passer til vår moderne tid. Hun gir ofte en stemme til de som ikke selv kan snakke, det være seg kvinner som har vært utsatt for voldtekt eller vold for å nevne noe. Denne gangen er handlingen lagt til 1800-tallet og vi møter en alenemor som sammen med barna sine bor på et veldig vèrhardt sted langs kysten hvor de har nærmest umenneskelig livsvilkår og hvor de skal prøve å livnære seg på blant annet selfangst. Poesien hennes er veldig rå, skarp og kald, men ikke uten noe varme og empati likevel.
Både diktboken Selmor og de andre bøkene til den islandske forfatteren og poeten anbefales på det aller varmeste!
Hele omtalen av Selmor inkl smakebiter kan leses her.
Jeg har lyttet til boken i forbindelse med at jeg vil lese de bøkene jeg ikke hadde lest i Janne S. Drangsholts bok Fra Snorre til Skaranger hvor hun tar for seg norske klassikere, og det ble en hysterisk morsom leseopplevelse. Men også tankevekkende gitt at her er det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret snudd helt på hodet. Her er det kvinnene som bestemmer mens fedrene steller hus og barn,og mennene blir undertrykte. Handlingen går for seg i det fiktive landet Egalia og vi møter blant annet sønnen til direktør Bram, Petronius, som ikke har noe lyst til å rette seg setter den gjeldene reglene og starter en maskulin bevegelse. Her må menn bruke p-piller, og de må gå med PH (pung holder)
Jeg kan godt tenke meg at denne boken skapte litt debatt når den kom ut på slutten av 70-tallet, og jeg kan ikke si at dette er noe vi bør trakte etter heller. Jeg fikk litt vibber til romanen 11 % av Maren Uthaug, en bok jeg var veldig ambivalent til når jeg leste den i fjor, og jeg blir ikke overrasket om Uthaug har funnet inspirasjon til romanen nettopp hos Gerd Brantenberg. Her kommer satiren veldig godt frem, noe jeg ikke syntes det gjorde hos Uthaug, så kanskje det er derfor denne var noe mer spiselig enn den andre, for meg. Morsom men også tenkevekkende og mye å kjenne igjen. Anbefales!
Man har lov til å le hvis man befinner seg på bunnen av en beholder med utsikt til himmelen og vet at man aldri finner svar på hvorfor man har havnet der.
Hva kaller man en tomhet som setter noe i bevegelse? Hva kaller man en iver man ikke kan overhøre? Hva kaller man en søken som aldri står stille? Jeg gir det navn. En trang, en sult, en lengsel, et ønske, en drift. Jeg kaller det interesse, vitebegjær, jeg tenker historiesult og fortidslengsel, men det er ikke presist. Det er en åpen uro, en tomhet uten mål.
Den attende november er en løs verden, jeg er klar over det, jeg kan ikke holde den fast. Den har telefoner som slutter å virke, minnepinner som blir blanke, koder som må tastes inn igjen og igjen, søk som blir borte i løpet av natten. Hver morgen har alt forsvunnet, og den attende november våkner frisk og ubrukt igjen.
Hun hadde lagt merke til at hun tok flere bilder når årstidene stemte med forventningene våre: snøbilder om vinteren og klart solskinn om sommeren, en varm dag ved stranda, røde og gule blader og et barn i gummistøvler om høsten - og alltid bilder med sandaler om sommeren, selv en sommer hvor det var flest gummistøveldager. Som om vi har sjablonger for årstidene, og når alt stemmer, tar vi bilder.
Akkurat nå er jeg i sluttspurten av boka Om utregning av romfang - II, av Solvej Balle. Boka er nummer 2 i en serie på 7 (!) om Tara som er fanget i tiden og som opplever 18. november om og om igjen. Solvej Balle har brukt 35 år på dette prosjektet. De tre første bøkene vant Nordisk råds litteraturpris i 2022. Så langt liker jeg bok nummer to like godt som jeg likte bok nummer en. Det er noe med situasjonen, språket som beskriver hva hun tenker, og tanker man som leser gjør seg av å lese dette. Anbefales! Riktig god helg til alle bokelskere.
Likte den oppdiktede versjonen best, selv om det var mye interessant ved den sanne historien om forfatterens foreldre også. Spesielt proviantproblematikken; Afrika vs England, og moren som aldri sluttet å bry seg med ting som ikke vedkom henne.
Gode skildringer av personer, omgivelser og objekter. Noe følelsesløst ved forfatterens beskrivelse av hennes eget liv, men Lessing er vel ikke kjent for å romantisere personlige hendelser.
Lettlest og god of interessant underholdning.
Et overflødighetshorn av en bok. Nydelig språk, beskrivelser, interessant personagalleri, historisk bakteppe, intriger, overraskelser, sorg, sinne. Gjør deg selv en tjeneste: les den! Gjerne på originalspråket hvis du kan.
Godt forslag, Lillevi!
Det nye opplegget har vært veldig bra, Torill!
Ja, det var/er skuffende lite respons for lesesirkel akkurat nå. Kanskje vi lar den bero en stund, og lar det være opp til den enkelte å starte pop-up lesesirkel ved behov/interesse.
Denne boka hadde jeg tidligere prøvd å lese, men ga opp fordi den ikke fenget meg. Nå plukket jeg den fram igjen, fordi jeg ville bruke den i årets leseutfordring, som en bok som inkluderer urfolk. Det blir en sterk femmer fra meg. Det er en sterk bok som absolutt bør leses.
I dag har jeg lest ut Koke bjørn, av Mikael Niemi. Denne boka hadde jeg tidligere prøvd å lese, men ga opp fordi den ikke fenget meg. Nå plukket jeg den fram igjen, fordi jeg ville bruke den i årets leseutfordring, som en bok som inkluderer urfolk. Det blir en sterk femmer fra meg. Det er en sterk bok som absolutt bør leses. God søndag!
Gratulerer!
Jeg leste Vegetarianeren for noen år siden, og ga den terningkast 5. Vel verdt å lese.
Beklager, men selv om jeg har foreslått en av bøkene denne gangen, så synes jeg at tre forslag er alt for få bøker å velge mellom. Jeg foreslår at det minst må være fem bøker å velge i per runde i lesesirkelen.
Støttes☺️ Den er helt fantastisk!
Jeg vil anbefale Stargate - en julefortelling, av Ingvild H. Rishøi.
...da jeg første gang lært meg å stole på timene i stedet for å fylle dem.