Det er mange som føler med deg, Julie.
Foreslår at du orienterer deg selv på denne siden og i denne tråden så ser du sikkert hvilken bok som danner grunnlaget for disse ytringene.
Grunnen til at jeg nevnte hennes familie i mitt svar til deg, formulerte gretemor veldig fint i samme tråd:
"I løpet av alle mine år som medlem, så vil jeg påstå at det har vært uvesentlig med politiske diskusjoner. her inne. Når en av våre søstre og medlemmer opplever å få tilværelsen snudd på hodet og verre enn det i Gaza, så skal vi ikke kunne tåle hennes lidelse og frustrasjon? Og hva som er rett forum og ikke, er rett og slett uvesentlig. Medfølelse er viktigere enn alt."
Ikke slett brukerprofilen, det er så lett å angre.
I løpet av alle mine år som medlem, så vil jeg påstå at det har vært uvesentlig med politiske diskusjoner. her inne. Når en av våre søstre og medlemmer opplever å få tilværelsen snudd på hodet og verre enn det i Gaza, så skal vi ikke kunne tåle hennes lidelse og frustrasjon? Og hva som er rett forum og ikke, er rett og slett uvesentlig. Medfølelse er viktigere enn alt.
Biologien er villig til å tolerere et bredt spekter av muligheter. Det er kulturen som tvinger folk til å realisere noen muligheter og forbyr andre
Nei, jeg synes ikke det er et veldig påståelig utsagn. Det er veldig mange medlemmer på Bokelskere.no, og kun en håndfull som har uttalt noe negativt om denne ytringen.
I praksis viser det seg ofte at det kun er de som er misfornøyde med innholdet i andres ytringer som klager/ytrer seg - det store flertallet gjør det ikke.
Jeg har ikke tenkt å gå i noen lang diskusjon om dette, annet enn å si at det er fullt lovlig å ytre seg. Det er ikke lov (som her, for enkeltmedlemmer) å prøve å diktere hvor andre kan og ikke kan ytre seg. Man kan fint ytre at man er uenig med noen - og diskutere saken som ytres, men man kan ikke bestemme over andre og deres ytringer. Uansett, jeg anbefaler alle å google "Ytringsfrihet" og se hva dette innebærer i praksis. Les spesielt hva Anine Kierulf har skrevet om temaet utallige ganger, i forhold til ytringer "noen" ikke liker. Disse ytringene er like fullt lovlige. Ytringer blir ikke mindre lovlig av at noen mener at man ikke burde ytre seg.
Det er et veldig påståelig utsagn å si at det er langt flere som ikke reagerer på dette enn det er folk som reagerer på det, noe verken du eller andre kan vite med sikkerhet.
Jeg har selv reagert på dette lenge uten at jeg har uttalt meg, samtidig syntes jeg det er fint at folk gir beskjed når det er noe man reagerer på og noe man bør få lov til.
Personlig syntes jeg ikke noe om å bruke en side for bøker til andre ting enn å snakke om bøker for som Tone sa så finnes det mange ulike forum man kan ytre seg.
Hadde "alle" gjort dette så er det lett for at bøker og praten om litteratur hadde "druknet" i mye annet og det hadde i det hele tatt blitt veldig uoversiktlig.
Når det er sagt så har jeg selvsagt full forståelse for Stenseths forferdelige situasjon,men synes ikke dette er rette forum å legge det ut på.
... Og slik det ser ut, så er vi enda flere som ikke reagerer på det!
Selvfølgelig handler det om ytringsfrihet. Hvorvidt man liker ytringene eller ikke har ingenting med saken å gjøre.
Edit: Enkeltmedlemmer på bokelskere kan ikke bestemme hvor andre mennesker kan få lov til å ytre seg. Liker du det ikke, scroll videre.
Vi begynner med fortellingen om historiens største erobrer, en erobrer som var ekstremt tolerant og tilpasningsdyktig, og som derfor klarte å gjøre folk til entusiastiske disipler. Den erobreren er penger. Folk som ikke tror på samme gud eller adlyder samme konge, er mer enn villige til å bruke de samme pengene. Osama bin Laden hatet amerikansk kultur, amerikansk religion og amerikansk politikk, men han var veldig glad i amerikanske dollar. Hvordan kunne pengene lykkes der guder og konger sviktet?
Minner om at vi har ytringsfrihet i Norge. Anbefaler deg også å lese hva Julie Stenseth har skrevet om hva som har skjedd med hennes datters familie i Gaza.
Medrivende fortelling fra slutten av 1600-tallet, og dessverre med aktuelt tema nå 350 år senere. Ikke lenger i vår vestlige verden heldigvis, men først og fremst i totalitære islamistiske regimer.
Dette er tydelig vis siste boken i serien om Marianne Jidhoff. Jeg har hygget meg veldig med disse 10 bøkene. Litt krim mye romantikk og ellers livet i Stockholm. Lett ferie lektyre.
"Når du begynner å tvile på deg selv," sa hun og snudde seg tilbake mot publikum, "når du føler deg redd, bare husk én ting. Mot er roten til forandring - og vi er kjemisk sett skapt for å forandre oss. Så når du våkner i morgen, gi deg selv dette løftet. Ikke hold deg tilbake lenger. Ikke hør på andres mening om hva du kan og ikke kan oppnå. Og la ingen plassere deg i ubrukelige båser som kjønn, rase, økonomisk status og religion. Ikke la talentene dine ligge brakk, mine damer. Skap din egen framtid. Når du går hjem i dag, spør deg selv hva du vil forandre. Og så begynner du."
Både menn og kvinner er mennesker. Og som mennesker er vi et resultat av vår oppvekst, et offer for vårt uinspirerende utdanningssystem, og den som selv velger vår oppførsel. Kort sagt, det å redusere en kvinne til noe mindre enn en mann, og det å løfte en mann opp til noe mer enn en kvinne er ikke biologisk: Det er kulturelt. Og det begynner med to ord: rosa og blått. Fra da av spinner alt ut av kontroll.
Nei, hun visste ikke hvordan menn var. Med unntak av Calvin og hennes avdøde bror John, doktor Mason og kanskje Walter Pine virket det som om hun alltid fikk fram det verste i menn. Enten ville de kontrollere henne, ta på henne, dominere henne, få henne til å tie stille, korrigere henne eller rett og slett fortelle henne hva hun skulle gjøre, Hun forsto ikke hvorfor de ikke bare kunne behandle henne som et normalt menneske, som en kollega, en venn, en likeverdig, eller som en fremmed på gaten for den saks skyld, en som man automatisk viser respekt for..
"Sliten? Opptatt? Du kommer sikkert til å argumentere med at du ikke har tid."
"Fordi jeg ikke har det."
"Hvem har vel det? Synes du ikke det er oppskrytt å være voksen?" undret han. "Akkurat i det man har løst ett problem, dukker det opp ti andre."
Doktor Mason hadde advart henne om at det var mye arbeid med et spedbarn, men dette var ikke jobb: Det var tvangsarbeid.
Ikke rart at mennesker ikke forsto dyrene. De forsto jo knapt nok hverandre.