Bokelskere.no

Interessant og meget velskrevet debutroman om Synnøve som besøker sin far som er redusert pga hjerneblødning. Hun holder på å skrive en bok om ham, men det låser seg. Det løsner når hun starter å fortelle tre historier om andre kvinner og deres relasjoner istedet. Mer i min bloggomtale her.

Verden er ikke som den var.
Nå tar det for eksempel lengre tid å leve.

Kjell Askhildsen.

Livet er en gave vi kan ta i mot,
ikke et prosjekt du skal lykkes med.

Inge Lønning.

Må med skam å melde si at jeg ikke orket Døde sjeler av Gogol nå, så den er satt på vent.Kommer vel en tid for den også. Har funnet fram Fioretti oversatt av Pollestad,og så har jeg begynt på andre boka i Drum-serien av Gert Nygårdshaug,som heter Jegerdukken. Har lest alle disse før,men det er mange år siden.Noen ganger er det bare herlig med noe enkelt og ukomplisert.
God helg til alle.

Jeg har nettopp vært på biblioteket og hentet hele serien av Lucifer på 11 bind, så jeg kommer nok til å titte litt på dem i helgen. De hadde hele serien på Eidsberg bibliotek, Mysen. Jeg har de 4 første i en bunke et sted, og jeg overveier å kjøpe meg resten av serien. Etter at jeg har lest den skal jeg se hva jeg gjør.

Ellers har jeg jeg ca 50 siden igjen av boka Over grensen - Fra grensehandelens og taxfritrafikkens historie som jeg leser ut idag. Etter det kan jeg tenke meg å starte på Steampunk - An Illustrated History of Fantastical Fiction, Fanciful Film and Other Victorian Visions som jeg har lånt på Fredrikstad bibliotek, og som litt lett lesing innimellom Det store eventyret - årbok 2001 (min egen) og Er de norske trollene utrydningstruet? - hva turistene vet om Norge som jeg også hentet på biblioteket idag.

Jeg hadde store forventninger da jeg benket meg til med den danske professoren Svend Brinkmanns bok "Stå imot, si nei til selvutviklingen". Yes! tenkte jeg, her har vi en som kanskje vet hva han snakker om. Bøker om å gjøre ditt og datt så blir du lykkelig, slank, pen og in og gudene vet hva, blir vi pepret med, og jeg har kjent at det til tider er et hysteri som ofte skaper flere bekymringer istedet for den lykken og tilfredsheten alle går og higer etter i en stresset hverdag.
Etter å ha startet lesingen blir jeg imidlertid introdusert for sju steg for et bedre liv der jeg skal: slutte å kjenne etter, fokusere på det negative, ta på meg nei hatten, undertrykke følelsene, gi coachen sparken, lese en roman og dvele ved fortiden.
Tilsynelatende forfriskende oppfordringer som han begrunner og argumenterer for med forskning. Noen av oss kjenner kanskje for mye etter og blir vel opptatt av oss selv, - men ikke alle. Noen trenger faktisk å kjenne etter, og ikke undertrykke følelsene som han oppfordrer til lenger ut i boka si.
Langt på vei er jeg også enig i at det er godt å fokusere på det negative noen ganger, men ikke alltid, og absolutt flere må bli flinkere til å si nei. Noen ganger kan man dvele ved fortiden og lære av den, både personlig, sosialt og politisk. Å lese en roman bifaller jeg absolutt, men for variasjonens skyld kan det kanskje være greit også å skifte litt her?
Poenget med boka synes å være at noe er uforanderlig, og at vi mennesker også skal få være litt uforanderlige og ikke strekke oss etter bedre, flinkere, best hele tiden. Ikke en ueffen ide, og i faser av livet er nettopp en slik tilnærming helt nødvendig. Bra nok er bra nok store deler av tiden, men etter å ha strukket meg så langt stopper det litt opp i min forståelse av forfatterens intensjoner.
Professoren tenderer i svart-hvitt tenkning i denne boka, og er like oppfordrende og belærende som enhver annen selvhjelpsbok. Han lister opp bøker som leseren burde få med seg, sikkert godt ment, men det skaper bare irritasjon hos undertegnede.
"Kronen på verket" i denne boka kommer når leseren blir introdusert for stoisismen. En hellenistisk filosofiretning som fremelsker ro, verdighet og plikt framfor "føleri". Fornuften er den fremste autoritet når det gjelder beslutninger innenfor denne retningen, og uansett hvordan livet arter seg skal man ta det med stoisk ro og ikke vise følelser.
Når forfatteren så avslutter boka si med inngående beskrivelser av tenkere fra denne filosofien har jeg fått nok. Jeg er skuffet, sur og sint, og får lyst til å komme med følelsesutbrudd som professoren absolutt ikke vil jeg skal gjøre, og som trosser hans hellenistiske idoler.

Svend Brinkmann, du har helt glemt at vi mennesker er forskjellige og har behov for ulik tilrettelegging, i samspill med omgivelsene våre. De kjappe, enkle oppskriftene du belemrer leseren med tar ikke hensyn til dette og du presterer å blande inn en filosofiretning som langt på vei ønsker at vi skal gå rundt på en robotaktig måte med masker som ikke forteller noe om vårt følelsesliv. Selvfølgelig må man tilpasse følelsene etter omgivelser og situasjon, men for all del, å vise følelser er så mye bedre for den som har dem og dem de omgås. Alt annet blir analyserende gjetteleker som kan lede til konklusjoner basert på gedigne misforståelser.
Svend Brinkman, du er absolutt inne på noe i boka di, men du har glemt en viktig tenker når du ramser opp dine sju steg til et bedre liv: Aristoteles og hans gyldne middelvei. Likevel tar jeg deg på ordet; jeg tar på meg "nei" hatten og sier nei til boka di mens terningen lander på en trist treer.

Ikke hans beste, men absolutt lesverdig. Kunne vært strammet inn. Min omtale HER.

Jeg har veldig sans for Myskjas tilnærming til mat. Han har skrevet om sine erfaringer som lege og møter med mennesker og mat i alle varianter, og advarer mot ensidige og strenge kostholdsdietter og råd. Han skisserer hva som er sunn mat, og mener det beste er å spise mer av det som er bra, heller enn å fokusere på det man ikke skal ha. Bra mat kan være individuelt, tidsbetinger, genetisk betinger, geografisk betinget, men det finnes noen generelt gode råd for oss nordmenn: Mye grønnsaker og plantebasert, proteiner og fett må vi også ha (sunt fett, sunn protein), sakte karbohydrater med mer.. Dess renere maten er , dess bedre. Mat er så mye, han skriver også om mat og vekt, hva som gjør at folk sliter med vekta og legger på seg, og skisserer noen øvelser og hva man kan gjøre for å få trivselsvekt. Mat er følelser, mat er så mye. I dag er folk særdeles interessert i kost og ernæring, og denne boka er et hvileskjær i en jungel hvor så mange stemmer kakler i kor om hva som er sunt og ikke. Jeg har vært opptatt av helse og kost så lenge jeg kan huske, men har blitt temmelig forvirret selv om hvor mye motstridende som har kommet frem de siste årene. Da er det godt å lese om den klokskapen Myskja viser oss, at det blant annet handler om å lytte til kroppens egne instinkter om hva vi trenger, at mat og helse er så mye mer enn styre unna alt som er usunt, med mer..

Laija Rolstad har skrevet en interessant og varm roman om sin vei ut av medisinbruk som deprimert, og sin reise ut i villmarka. Boka handler om hennes reise, men også mye om å leve alternativt, i naturen, anti-forbruk osv. En lavmælt roman, som mangler noe driv, men er absolutt verdt å lese. Mitt blogginnlegg kan leser HER

Dette er de to første romanene han skrev som ung mann. Det gjorde meg nysgjerrig. Allerede i disse bøkene er han inn i dette doble universet som jeg opplevde første gang i Trekkoppfuglen. Man merker at dette er Murakami, men kanskje i en "light" utgave. Jeg gir denne boka 4 stjerner fordi det meste han har skrevet senere er så mye bedre.