Bokelskere.no

Nope.

Men handlingsreferat sier jo uansett ikke så mye om din opplevelse av boka, eller? Jeg kan skjønne at det er vanskelig å styre unna hendelser i boka i tilfeller der disse er av avgjørende betydning for de inntrykk boka etterlater deg med, og man må gjerne gjøre det og det kan også gjøres med spennende innfallsvinkler, men ofte mener jeg man kan si masse om ei bok uten å nevne handlingsforløpet. Hvilket menneskesyn er det som ligger til grunn, bruker forfatteren et språk som skildrer karakteren(e)s tanker og "sjelsliv" eller et kjølig, distansert språk, og hvor godt lykkes han eller hun med det? Maner boka frem et tidsbilde, preges den av resignasjon eller håp på menneskets vegne, berører den i eller mellom linjene noen store spørsmål? Det er masse å ta tak i, mye mer enn disse nær sagt banale eksempler.

Jeg var ikke akkurat ute etter å oppfordre til tvekamp, og jeg ser ikke helt hvorfor mitt navn skal kunne gi mine ytringer større kredibilitet, all den tid ditt (og alle andres navn her inne for den saks skyld), for meg er ukjent og like godt kan være et pseudonym, men for all del, du kan godt få det i en privat melding dersom det er av interesse og betydning. Men det var virkelig ikke ment som en frekkhet, bare en påminnelse av den typen alle har godt av iblant, undertegnede inkludert.

Dette blir mer som en kommentar til alle som har svart, og det er godt å se at jeg ikke er alene om å oppfatte dette som et "problem". Ikke at jeg irriterer meg grenseløst over det, men jeg forventer noe mer av et diskusjonsforum enn av kommentarfeltet på youtube. Som annelingua er inne på er det særlig skuffende å klikke seg inn på en helt ny tråd og ikke finne mer enn et superlativ eller to. Et annet problem ved dette er den uoversiktligheten som oppstår, og som har vært diskutert tidligere, disse ørtenhundre trådene for hver bok. En løsning som ble nevnt av sjefen selv for et par dager siden, nemlig å separere omtaler og diskusjoner, ville nok hjulpet, men fortsatt bør diskusjoner som startes bidra med noe eller vekke litt liv. Og som Nagel sier, hva er galt med å tro at alle kan gjøre det litt bedre? Er ikke det å måtte sette de små grå i gang for å skrible ned noen tanker om boka man har viet noen timer til, bare en spennende utfordring? Hvis man ikke klarer dette kan man ikke ha vært særlig bevisst under lesingen, mener nå jeg da. "Knakende bra" og "kjedelig" sier absolutt ingenting, og jeg er nysgjerrig på hva folk mener om ei bok, ikke verre enn det, og overhodet ikke elitistisk.

Jeg ser det står "herre" på profilen din. Lev gjerne opp til det. Det finnes høfligere måter å rette på folk på.

Tar på meg den sorte kappen og spiller den infame djevelens advokat igjen. Altfor mange ganger klikker jeg meg inn på en bokdiskusjon, og den har kanskje 23 innlegg, men brorparten er av typen: "enig, fantastisk bok", eller "nei, denne var bare tåpelig". ALLE kan skrive mer enn dette, alle kan bruke ett minutt på å formulere noen tanker, det trenger ikke nødvendigvis være et argument som fyller alle krav til logisk gyldighet og den slags, det er neppe ønskelig heller, men noen enkle personlige tanker kan alle by på. Alle. Det kan være det latterligste sentiment, det kan være marxistisk analyse av et 1800-tallsdikt, men vær så snill, la det være mer enn "denne var bra".

Eller er jeg på jordet? Jeg tenker at jovial småprat av den typen som oppstår mellom to naboer som egentlig ikke har interesse av å finne ut noe mer om hverandre og i grunn bare er opptatt av å beholde den gode tonen, og dermed aldri er uenige eller i det hele tatt vil ta sjansen på å bli det og følgelig holder seg til samtaleemner som været, er noe som hører hjemme nettopp på den arenaen, og at man kan kreve noe mer på et diskusjonsforum. Det skal så lite til, bare et sekunds overveielse, ett enkelt spørsmål: "bidrar jeg med noe eller er dette intetsigende?", før man trykker enter. Hvis diskusjonstrådene ender opp som bokføringer for den enkelte om hvorvidt man satte pris på boka eller ei, så synes jeg man kan gjøre dette i et privat dokument. Urimelig høyt krav, eller er det flere som tenker at dette kan gjøre bokelskere til et enda bedre sted for meningsutveksling om litteratur?

Nedrige anti-germanske tanker. Et geni bør aldri anta rollen som demagog! Skummelt. Neida, Nietzsche langer jo først og fremst ut mot den tyske kulturen her, ikke mot etniske vesenstrekk, men klart, nettopp hans kamp for å utradere kulturens byggesteiner, som i hans øyne ikke var mer verdt enn et komplisert legosett uten bruksanvisning, og hans moralske dimensjon: forsøket på å finne en essens som kunne utgjøre en ny grobunn, kunne jo lett brukes til forsvar for en sosialdarwinistisk tankegang. Så man kan jo skjønne at ymse politiske grupper trykket ham til sitt bryst, men ja, det avhenger jo av at man plukker litt selektivt fra mannens tekstmasse. For øvrig synes jeg Nietzsche gjør seg best om hans verker leses som livsfilosofi, og ikke som systemfilosofi, der Nietzsche i likhet med de fleste som har et nihilistisk utgangspunkt, ikke tilbyr mange løsninger. Nuvel, jeg har bare lest to-tre bøker av karen og har fortsatt en jobb å gjøre der, så mine synspunkter er på ingen måte støpt i stein.

Paul Newman spiller "pool shark" i The Hustler og i Scorseses The Color of Money. Ellers dukker jo den grønne filten opp i en hel bråte filmer hvor det har en mindre rolle. Kritiske avsløringer rundt biljardbordet i Kubricks Eyes Wide Shut, for eksempel.

Boka kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med.

Virker som dette bare er et problem i Opera, skiftet til en annen nettleser og da fungerer alt som det skal. Skal sies at jeg ikke har lastet ned nyeste utgave av Opera heller.

Fort gjort å blande disse to fengselsfuglene.

No worries, skjønte egentlig det, men jeg valgte å ta det til meg som et stikk. Sikkert på sin plass, tenkte jeg!

Er det flere som opplever at bøker i blant vises med feil omslag? Jeg fikk sjokk da jeg så at "Tusen strålende soler" (noe ironisk for de som har fulgt med på mine seneste utbrudd) og "Salme ved reisens slutt" plutselig befant seg på den lista jeg nylig kokte ihop, men heldigvis gjorde de ikke det da jeg gikk inn på linken som fører til hele lista. Det har også vært tilfeller hvor jeg har gått inn på brukerprofiler og bøkene der har vært vist med feil omslag. Gikk akkurat inn på en brukerprofil som hadde Askildsens "Thomas F.." som favorittbok, og den ble vist med omslaget til McCarthys "Guds barn". Det virker som om det er et mønster her, at omslagene til bøker jeg nylig har gått inn på popper opp her og der, men på helt feil steder. Mystisk.

Takker så mye, flere titler som er ukjente for meg her, spennende! Dette må utforskes.

Jeg fortjente vel det lille stikket der, hehe.

Inntil dette eventuelt blir løst på en annen måte så finner man enkleste vei til listediskusjonene ved å fjerne den siste delen av linken, "liste/".

Altså: Denne linken fører til diskusjonen: http://bokelskere.no/liste/77028/

Denne til lista: http://bokelskere.no/liste/77028/liste/

Vet dette er beskrevet ovenfor og, men her la jeg det inn så man kan se forskjellen på linkene.

Er selv enormt fascinert av landet, eller kanskje rettere sagt staten, i dette tilfellet sammenfallende begreper. Tommel opp!

Bra du kastet deg utpå, det var en spontan og retningsløs tråd dette her, det innrømmer jeg lett, og man kunne jo risikert at den ble forbigått i stillhet, som en illeluktende fyllik på gata. Nå har du vært en reddende engel og gitt denne ensomme vandreren en skulder å støtte seg på.

Mulig vi bør gå for "klump i halsen" i stedet, eller kanskje fokusere på min beskrivelse av bøkene, for "Tusen strålende soler" forekommer meg, etter hva jeg har skjønt, som en god representant for de bøkene jeg er litt ute etter å "ta". Ja, det er min agenda, finne ut hva man egentlig står igjen med etter å ha lest en slik bok. Gir de en form for virkelighetsflukt? Jeg kan nemlig ikke fordra virkelighetsflukt og underholdning, det er noe jeg søker i selskap med andre mennesker, ikke alene i sofakroken. Jeg ønsker å koble meg til når jeg leser. Så dette gjør meg kanskje inhabil.

Det slår meg at verden er svarthvit og karikert i selv de mest såkalt realistiske og "sanne" av disse bøkene, som jeg så fint har satt i en egen bås og skamløst generalisert til de grader. Jeg mener jo det kan være lurt å spørre seg om man egentlig lærte noe som helst, om boka var en utfordring for sinnet, enten for samfunns- eller menneskeforståelse eller for kunstoppfatning. For er det ikke det vi ønsker? Eller skal man bare slå ihjel tid?

Vi trenger mer krutt og jævelskap. jeg kan ta på meg ansvaret.

"Jeg gråt av denne" brukes i mange diskusjonstråder som et fjellstøtt og urokkelig argument for at ei bok er god. Selv lurer jeg på om jeg bare griner av dårlige bøker, og nei, ikke fordi de er dårlige, men fordi det ikke er så vanskelig å gjøre meg rørt og de som lykkes i det er gjerne disse vasne og dvaske historiene om mennesket som kjemper mot alt og det er så fint fordi mennesket vinner eller det går under og alt er trist og leit og urettferdig. Eventuelt forklares handlingene til et ellers forkastelig menneske gjennom en dyptgående skildring av vond oppvekst og man griner fordi verden er fæl og fordømmende, "de er da mennesker, de og!". Det finnes et utall av såkalt sanne historier fra virkeligheten og all den andre skiten som står midt på gølvet på Narvesen og fint kan dømmes (nådeløst og hardt) etter omslaget, som formidler akkurat slike historier i forskjellige varianter men etter samme oppskrift.

Barnelærdom, kaller jeg det disse har å tilby. Har man ennå ikke skjønt at skjebnen fremfor alt er kulminasjonen av en rekke begivenheter som vi kaller tilfeldigheter fordi vi ikke har den nødvendige oversikt og som kan kaste hvem som helst ut i den dypeste ulykke og gjør oss like forbanna hjelpesløse alle mann, så må man for all del gjerne fortsette å skumme på overflaten gjennom å lese disse klisjefylte greiene, slik at man aldri lærer noe og kan dø med verdensanskuelsen til en femtenåring. Mulig dette er lykke for noen, hva vet jeg. Det man ikke vet har man ikke vondt av, osv.

Kanskje jeg gråter fordi det i disse historiene gjerne fortsatt finnes ren godhet og likeså ren ondskap og jeg dypt der inne lengter etter å igjen være barnet som trodde verden var slik. Hehe. Nei.

Jeg lurer forresten på om ikke middelmådig språkføring er et helt nødvendig element for å formidle banale fortellinger av denne typen på en slik måte at man ikke sier for mye, skolestilaktige setninger er jo konsentrerte i den forstand at de ikke forteller mer enn akkurat det de gjør, man kan ha full kontroll over hva som sies og dermed over leseren. Så gråter jeg da, for å plukke opp den opprinnelige tråden, og kan deretter bli provosert over manipulasjonen jeg har vært utsatt for. Forresten har jeg naturligvis sluttet med dette, både grininga og lesinga av slike bøker. Men det var altså en gang. Spille på empatien min er det de gjør. Den har jeg da i bøttevis av, dette trenger jeg ikke å få bekreftet, jeg trenger ikke å minne meg selv på at jeg evner å bry meg, det vet jeg.

Hva tror bokelskerne? Selvsagt finnes det bøker med litterære kvaliteter utenom det vanlige, som formidler noe nytt og som man attpåtil griner av. Vel, jeg har ikke vært borti noe slikt, men det kan jo tenkes. Et av spørsmålene er altså, og jeg er slett ikke sikker på om noe fruktbart kan komme ut av dette, la i tilfelle tråden kastes på foraenes skraphaug, men uansett: Kan en bok være god bare på grunn av at den åpnet tårekanalene?

Venter spent på kommentarer av typen som avfeier meg som følelsesmessig frakoblet og den slags, men dette er temmelig langt i fra sannheten. Noen av de beste menneskene jeg har møtt, da i betydningen "gode medmennesker", har vært innbitte kynikere. Sammenhengen er riktignok utydelig for mange, hvilket er forståelig.

Fremfor alt tror jeg dette sikkert altfor lange innlegget er et utløp for frustrasjon over at det er disse Narvesen-bøkene som selger best i Norge. Og kritikerne er faen meg like snille mot disse bøkene de og.

Drar denne opp fra dypet da jeg er helt enig i at dette er altfor kronglete pr. i dag.

Takk for tips, var ikke klar over denne listas eksistens, men heldigvis er ikke min en blåkopi, til tross for at de utvilsomt deler noen trekk. Kan nok hente noe derifra ja.