For ei tøff jente, og for en fantastisk far! Boka formidler utrolig godt hvordan menneskene rundt Malala tenker og lever. Hvordan kulturen og religionene styrer og ofte er til hinder for et mer "moderne" samfunn. Ikke av vond vilje, men av uvitenhet. Om hvordan redsel og kjærlighet til familien kan få selv den frommeste til å utføre vonde handlinger mot andre.
Dette er ei fantastisk bok og jeg tenker litt på om ikke den kanskje burde bli en del av skolepensumet vårt? Usikker på hvilket alderstrinn det passer for, men at ungdom via denne boka vil kunne få verdifull informasjon og bidrag til bedre kulturforståelse, ja det er jeg helt sikker på.
Har ikke mer enn startet, men inntrykkene fra vår doktor Urbino er allerede mange. Han er en fargerik personlighet.
Han var ikke bare den eldste og mest opplyste lege i byen, men også den mest velkledde. Hans altfor prangende visdom og den ingenlunde enfoldige utnyttelsen av den makten hans fine navn gav ham, hadde imidlertid innbrakt ham færre vennskap enn han fortjente.
Han er imponerende aktiv til å være over 80 år. Ikke bare underviser han i medisin hver dag og går på sykebesøk om ettermiddagene, men fritiden hans er fylt opp av aktiviteter.
Mon tro om det er frokostvanene som gir han energi, avkok av malurt og en hel hvitløk eller hans 15 minutters pusteøvelse hver morgen ut av vinduet, alltid i den retningen hanen galer siden luften var best der.
When you talk, you are
only repeating what
you already know.
But if you listen, you may
learn something new.
Dalai Lama
Enkelte oldinger skal til stadighet underrette meg om deres enorme virilitet. Jeg skulle ønske at deres fremtidige blod i større grad ville tilflyte hjernen.
Hver gang jeg leser nekrologer,blir jeg forbauset over at det aldri dør drittsekker.
Barnebarna sprang omkring ham,og tettet igjen hullene mot døden.
Leit å høre at du ikke har det helt greit for tiden. Ønsker deg god bedring og håper dagene blir bedre.
Jeg har leselyst, men har ikke vært i form til å lese mye og har derfor kun lest boken fra lesesirkelen. Hva jeg betyr av Dag Johan Haugerud var en fornøyelig bok å lese og var både humoristisk og alvorlig. Det var mye å gruble på og som passet bra siden jeg måtte ha så mange pauser fra den. Jeg ga boken terningkast 5.
Er veldig glad for felleslesingen som motiverer meg til å lese.
Ønsker alle en fin først mai.
Kom mai du skjønne milde
Kom, mai, du skjønne milde,
gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn!
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
gad jeg i marken gå!
Jæger
Vært litt tregt med lesing i det siste,har vært så mye annet.Bare noen sider igjen på En halv gul sol,det har vært en bra leseopplevelse. Er på et par ukers opphold i Steinkjer og hit har jeg tatt med meg Odar av Horats og Rikets hemmelighet av Mika Waltari,pluss Håkon Blekens Mellom fargene. Litt forskjellig,har lest alle før,men det gjør ikke noe når man har en selektiv hukommelse. God langhelg til deg og alle bokelskere.
Det høres veldig greit ut. Jeg har lånt boken og har allerede lest noen sider.
Jeg som alltid har måtte kjøpt og eid bøkene jeg leser har nå blitt stor fan av biblioteket. Boken får jeg tak i på dagen, låneperioden forlenger jeg med noen tastetrykk på nett og jeg sparer penger.
FREDEN
Freden -
freden er
en småfugl, ei linerle
som flyr duppende
til og fra
med strå i nebbet.
Bygger reiret sitt
under motorpanseret på en bulldozer
som står stille i veiskjæringen
to-tre dager under pinsehelga.
Hans Børli
Dagen er et brev
Gangstaupa tvers over gransnaret
fram til postkassa ved riksvegen
står alltid åpen.
Alle snøfall tråkket ned
av riflete gummistøvelsteg, alle skygger
slitt som ei golvrye, hvert
segl av nattgammel kingeltråd
brutt -
Ennå venter du.
På hva -?
Dagen er et brev
som aldri kommer.
Hans Børli
Denne boka glemte jeg å avbestille og omtalen var positiv så jeg begynte å lese ganske så optimistisk.
For meg ble dette en gedigen nedtur. Bokas hovedperson Diana, er svikta av ektemannen sin og midt i elendigheten dør en tante som etterlater seg en familiehemmelighet. Denne hemmeligheten fører Diana til Sri Lanka der hun prøver å nøste sammen de ulike trådene hun sitter med, noen finner hun i England, andre dukker opp underveis.
Jeg synes boka er full av klisjeer og forutsigbarhet fra første til siste side. I tillegg er boka lite troverdig. F.eks. finner Diana en konvolutt fra ca 120 år tilbake og bestemmer seg for å ikke åpne denne før alle andre tråder er løst. Enhver på jakt etter løsninger ville vel lest alt en kom over umiddelbart? Og i England finnes det en butler som sender henne små "spor" med jevne mellomrom slik at hun til enhver tid kan tilpasse de nye opplysningene med det hun finner på Sri Lanka. Selvfølgelig kommer det også en ny mann inn i livet hennes.
Har jeg ingenting positivt å si om boka? Tja, kanskje lærer en noe om Sri Lanka underveis, ikke vet jeg. Men noen god leseopplevelse ga den meg ikke. Minner meg litt om bøkene til Theresa Charles som jeg leste for mange år siden: vakre, rike piker som forelsker seg i like vakre og rike menn...
Boken og filmen heter det samme; jeg husker i hvert fall ingen annen tittel.
God fornøyelse!
Det må du! Sommer uten brev er ikke den beste Baugstø-boken, så du har mye bra i vente.
En interessant bok, som vekker min undring på flere områder. Ett av disse er den tids (slutten av 1800-tallet) syn på kvinner, deres sinn og plager. Den gang da «hysteri» (etter det greske ordet for livmoren, hysteria) var en betegnelse på voldsomme psykiske reaksjoner som kun rammet kvinner.
Lev Tolstoj og Sofia (senere bare kalt Sonja) Andrejevna lever i et eksentrisk ekteskap - der lidenskapelig kjærlighet, sjalusi og kulde veksler nær sagt fra time til time. Jeg leser boken som et slags forsvarsskrift for Sonja. Og det kan hun trenge, siden et underliggende premiss, slik jeg oppfatter det, er at det er Sonja som er den sinnssyke, den hysteriske, den som ektemannen må beskyttes mot.
Hvem er så Sonja? En 17 år gammel jente som gifter seg med den nesten tyve år eldre Tolstoj. Mannen forguder henne i de første årene og flykter fra henne i panikk på tampen av sitt liv. Hun føder han 13 barn, mister flere av dem, arbeider døgnet rundt for å holde familien samlet og i live, renskriver den store forfatterens manuskripter, er hans forlegger (ingen andre enn Sonja kan tyde Tolstojs håndskrift; vi kan takke henne for Krig og fred og Anna Karenina), syr klær til familien, lager mat, tar i mot utallige gjester, pleier mannen under alle hans sykdommer, osv. osv. På et tidspunkt gjennomgår Tolstoj en religiøs vekkelse, blir opphav til en sekt og gir avkall på sine inntekter. Sonja må like fullt skaffe mat og utdannelse til barna. Er det rart at det til slutt går over styr for henne, at hun får "voldsomme psykiske reaksjoner".
Jeg kjente ikke til Tolstojs liv (leser sjelden biografier) før jeg ved en tilfeldighet kom over denne boken. Tolstoj fremstår som en meget spesiell person, nærmest umulig å leve sammen med. Hvem av dem som egentlig er «gal» er et åpent spørsmål.
Gift med Tolstoj er i stor grad basert på de to ektefellenes dagbøker. I dagbøkene er de begge nådeløst ærlige, og de leser hverandres nedtegnelser (er det rart det blir drama). I et notat skriver Sonja: «Store menns ulykkelige, ensomme hustruer er de hustruer som ettertiden gjør til Xantipper.»
En interessant, tankevekkende og velskrevet bok fra 1960. Terningkast 5 fra meg.
Uten motsetning er det ingen utvikling. Tiltrekning og frastøtning,fornuft og energi,kjærlighet og hat er nødvendige for den menneskelige eksistens.
Tusen takk for fine tips!
Oates har jeg ikke lest, men er en forfatter jeg nærer økende interesse for. Vet du om Vi var familien Mulvaney er kommet på norsk?
Ti tusen skygger har jeg satt på ønskelisten, min dårlige erfaring med Bjørn Godøy til tross. Jeg er opptatt av medisinsk historie.
Blar litt i diktbøkene mine og dette er en av favorittene:
Hestene står i regnet
Når mitt sinn er fylt av drømmer
mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i regnet
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell som her.
Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten full av sødme,
sitrende av fromt begjær.
Slik som hester står i regnet,
lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg stå og bare være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.
Astrid Hjertenæs Andersen