Jeg var strengere før eller hadde mindre tålmodighet og avskrev ofte en forfatter bare etter en bok av ham/henne, men oppgjennom årene etter å ha lest mange bøker har jeg blitt mer nysgjerrig og prøver i hvert fall opptil to bøker av en forfatter jeg ikke har lest noe av før. For alle forfattere går det jo opp og ned med hos lesere så jeg føler jeg må være litt forsiktig med å vrake en forfatter uten å utforske forfatterskapet litt mer enn bare ved en bok. Da får jeg dårlig samvittighet og for lite grunnlag. Spesielt hvis det er en produktiv forfatter det er snakk om.
Fikk en lignende melding i dag fra en annen person med et vanskelig navn. Spammelding som jeg kaller det. Jeg ignorerer det, men kjipt å få slike meldinger her, selv om jeg har kun fått en slik melding.
Det har jeg også, men jeg velger å ignorere den:)
Det stemmer det, men jeg må i alle fall ha lest en og gjerne opp til to bøker før jeg kan dømme en forfatter i det hele tatt. Litt vanskelig å dømme bøker av en forfatter man ikke har lest noe av;) Men heldigvis er det jo som du sier mange forfattere og bøker å velge. Men man må jo velge feil av og til også for å komme over noen virkelige perler å glede seg over:)
Ja, det er uforståelig. De har i alle fall ikke noen form for empati.
Og det veldig typiske trekket er at de begynner å plage dyr før de går løs på mennesker.
Etter å ha lest Fyrvokteren og Snøstorm og mandelduft så tror jeg at jeg takker for meg angående Läckbergs bøker. At hun blir kalt skandinavias krimdronning forstår jeg ikke noe av...
Og jeg håper at forventningene ikke er for høye:) Har aldri vært heftig og begeistret for Paris (og har heller ikke vært der), men det er helt sikkert en spennende by. Det skal bli interessant å lese en fantasybok som tar for seg Paris.
Die for me kjøpte jeg i begynnelsen av sommeren. Håper på å lese den snart. Den har visst fått mye skryt av young adult/urban fantasy leserne.
Takk! Ja, det ble litt for mye avføring og andre udelikat snakk, men ellers var jo boka spennende:)Kanskje ikke en bok å kose seg med mens man spiser;)
Lysfenomener er bare helt vanlige lys, eller?
Barndomsvennene Jonesy, Beaver, Henry og Pete har holdt sammen hele livet. En gang i året møtes de for å dra på jakt og overnatter i hytta de kaller Hole in the Wall. (I den hytta henger det en Drømmefanger som blir viktig i handlingen. ) Jonesey har nettopp hatt et hardt år etter at han havnet i en alvorlig bilulykke og det kostet ham en dårlig hofte. Mens de andre gutta er på jakt, tilbringer han litt tid oppe i et tre. Mens han sitter der og leser i en bok blir han var over en lyd. Først tror han det er et dyr som kommer, men i stedet er det en fremmed mann. Mannen ser litt forvirret ut, og det viser seg at han har gått seg vill i den kalde skogen. Jonesy tar ham med inn i hytta, og han tar seg av ham mens han venter på at de andre skal komme tilbake til hytta. Men Jonesy er av en eller annen grunn usikker på denne fyren. Det er noe ved ham som skurrer. Før han vet ordet av det, starter marerittet.
Dette er den første utgivelsen etter at Stephen King ble påkjørt av en van som nesten kostet ham livet. Men heldigvis så overlevde han, og han fortsatte denne påbegynte boken selv om han hadde store smerter etter ulykken.
Denne boka har lenge stått ulest i hylla (minst 7-8 år) og hvorfor er for meg et mysterium. Av og til bare glemmer jeg hvilke bøker jeg har. Har jo så mange og noen bøker står gjemt bak noen andre. Men nok om det. Lenge har jeg hatt lyst til å se filmen selv om jeg har hørt at de fleste syns den er meget dårlig selv om fantastiske Morgan Freeman er med. Men før jeg ser filmen, må jeg lese boka! Det er riktig rekkefølge for meg.
Lysfenomener var i alle fall det som gjorde meg veldig nysgjerrig når det gjaldt Dreamcatcher. Lysfenomener er noe jeg alltid har vært interessert i, og på 90-tallet var jeg (og fremdeles er) ihuga fan av X-files. Så derfor hadde jeg store forhåpninger til denne boka, men dessverre ble forventingene litt for stor denne gang. Som de fleste vet, så er jeg en stor fan av Stephen King, han er min forfatterhelt, men følte ikke at denne boka var hans beste. Jeg ville like denne boka, men endte opp med at jeg bare likte den delvis. Begynnelsen var veldig drivende god og holdt spenningen virkelig midtveis, men midten av boka ble jeg litt lost og motivasjonen var ikke helt på topp. Det ble ikke helt som jeg hadde tenkt meg og da ble jeg dessverre litt skuffa.
Dreamcatcher svarte ikke helt til forventingene mine, og på et eller annet sted dalte spenningen og boka opplevdes som litt rotete. Og enkelte deler i boka blir litt vel barnslig. Gjennom rap, fis og bæsj blir vi tatt med i en sprø og surrealistisk verden som er litt vanskelig å forklare med ord. Selv om Dreamcatcher ble til tider litt barnslig og noe overdrevent, var begynnelsen og slutten veldig, veldig spennende. Bare synd at midtdelen ble litt laber i forhold. Ikke den beste boka av King, men likevel kjekk å få med seg.
Snittet mitt er på 4,6. Jeg vet ikke om det har sunket eller ikke fordi at jeg visste ikke at det gikk an å sjekke dette før nå så jeg kan dessverre ikke sammenligne. Men man lærer noe nytt hver dag:P
Helt enig! Har sjelden vært så frustrert etter å ha lest ferdig en bok, som etter Nordavinden. Leste den på en dag eller to, og satt igjen med en gedigen følelse av SKUFFELSE. Er det muuulig, liksom?? Det er ikke lov å avslutte en bok slik!!! Så gikk det vel et år, og plutselig oppdaget jeg at oppfølgeren skulle komme. Jippi! Og den skuffet ikke. Slukte den på noen timer. ENDELIG hæppi ending! Men stor skrivekunst? Neida. Bare en oppslukende herlig leseopplevelse. Og noen ganger er det mer enn nok.
Det er så lenge siden jeg har sett Fire Bryllup og en Gravferd så jeg husket ikke at hun var med i den:) Men hun er jo en veldig god skuespiller da. Ikke min store favoritt, men god.
Det er veldig sjeldent for som regel er jo bøkene bedre enn filmadapsjonen:) Men jeg skal ta sjansen en dag når jeg kommer over filmen. Liker jo Kirstin Scott Thomas (er det ikke det hun heter?) som spiller journalisten i filmen.Hun er også kjent fra Hestehviskeren.
Hm, kanskje jeg skal se filmen likevel. Fikk ikke spesiel lyst til det etter at jeg leste boka. For som du sier var denne journalisten, Julia svært så slitsom. Bare sutring og klaging hele veien. Hun gikk meg på nervene så hun fikk ingen sympati fra meg, men Saras historie var virkelig spennende. Det var det som gjorde til at jeg holdt ut med boka:) Så kanskje jeg skal se filmen en gang likevel:)
Ingen årsak:) Hans eldre verker er bedre en de moderne. Han var best mellom 70-90 tallet da han var mer makaber og grotesk. Og ja det er vanskelig å følge med utgivelsene. Jeg har lest SK i mange år nå, men har vel ikke engang lest halvparten;) Han er en produktiv forfatter kan man si og gir ut en bok (av og til to) hvert år omtrent. Så jeg skjønner hva du mener:)
Hehe, noen elsker å bli skremt, mens andre ikke:) Jeg elsker å bli skremt, men ordentlig skremt blir jeg sjeldnere med åra:)
Hei. Han skriver horror, eller grøss som det heter på norsk:) Anbefaler virkelig at du prøver noen bøker av ham hvis du vil lese noe spennende:)
Jeg elsker å bli overrasket jeg også når jeg leser en krimbok, men det er jo deilig å tippe rett også:)Jeg liker å leke detektiv mens jeg leser krimbøker. Sånn har det alltid vært helt siden jeg leste Nancy Drew bøker:)