Eirik Røkkum siterer Pale Fire (Penguin Modern Classics) av Vladimir Nabokov
11:33, 16. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
I was the shadow of the waxwing slain
by the false azure in the windowpane
Eirik Røkkum som svar til Jostein Røyset :
19:06, 15. desember 2014* Diskusjon: Oversetjing vs gjendikting
Jeg pusler litt med oversettelse fra tid til annen mellom studiene. Jeg vil si med deg at skillet mellom oversettelse og gjendiktning går der oversettelsen "gir opp" i møte med mer enn innholdet. Jeg formulerer meg enkelt her, enkelt fordi innholdet jo alltid er knyttet til teknikk/stil og man kan egentlig ikke skille dem. Men alle vet vel hva som menes når jeg her sier "innholdet".
Iallfall, når jeg selv prøver å oversette så holder jeg meg borte fra rim hvis jeg kan, for jeg får vondt av å gjøre en dårlig jobb; og hvis jeg tar meg store friheter i oversettelsen av et dikt, mener jeg at jeg har gjort nettopp en dårlig jobb. Man må imidlertid ta seg friheter i oversettelse fra et språk til et annet, da særlig av poesi, hvor det er så mye av det du kaller "effekter" man må rette seg etter, det må med, hvis ikke er det ikke det samme diktet - men kan det, samme hvor god jobb man gjør, bli det samme diktet? Nei, fra et språk til et annet forandres for mye (diktet er ikke en pølse før den går ned i kverna, for å tale i bilder), og her kommer "gjendiktning" inn. Ordet bærer vel på en beskjedenhet: "Oppgaven er umulig, derfor [...]". Å oversette rytme og metrikk synes jeg imidlertid er kjempeartig; det er en utfordring, men i det minste mulig, og man slipper å måtte gjøre de verste kompromissene i overføringen av litteraturen.
Forskjellen mellom gjendiktning og oversettelse vil jeg derfor hevde at bunner i frihetene man har tatt seg i arbeidet. Man kan kanskje innvende mot meg og si at alt av oversettelse i grunnen er gjendiktning, men det synes jeg er for strengt: noe kan vel være mer oversettelse enn det er gjendiktning?
Bare mine to ører ... (kan det oversettes?)
Eirik Røkkum siterer Angels in America av Tony Kushner
19:56, 4. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
I hate America, Louis. I hate this country. It’s just big ideas, and stories, and people dying, and people like you. The white cracker who wrote the national anthem knew what he was doing. He set the word 'free' to a note so high nobody can reach it. That was deliberate. Nothing on Earth sounds less like freedom to me. You come to room 1013 over at the hospital, I'll show you America. Terminal, crazy and mean. I live in America, Louis, that’s hard enough, I don’t have to love it. You do that. Everybody’s got to love something.
Thalatta! Thalatta!
Eirik Røkkum siterer Angels in America av Tony Kushner
12:15, 3. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Harper: I'm a Mormon.
Prior: I'm a homosexual.
Harper: Oh. In my church we don't believe in homosexuals.
Prior: In my church we don't believe in Mormons.
Eirik Røkkum siterer Angels in America av Tony Kushner
12:14, 3. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
My wrath is as fearsome as my countenance is splendid!
Eirik Røkkum siterer Contempt (New York Review Books Classics) av Alberto Moravia
13:37, 21. november 2014 Ingen har det som favoritt.
There was sincerity of a kind in what he said; perhaps it was only the sincerity of a man who easily convinces himself of the things that are useful to him
Jeg og Vergil går og sover; øyeproblem og forstoppelse er ingen god venn av ballspill.
Jeg forventet etter litteraturvitenskapen å finne en tørr og moralsk Horats, en dikter som satt på fanget til Augustus, men jeg fikk høre av en venn at det var mer til mannen enn hans kanoniske Ars poetica. Med litt ledig tid (eller otium som romerne kalte det) på biblioteket, ruslet jeg rundt og ramlet over denne samlingen, nemlig Horats epoder. Hva en epode er, har jeg ennå ikke helt skjønt. Men dette var iallfall noe ganske annet enn den Horats som tilhører fordommen. Her var det sevje og språk som nærmer seg Catull i kraft og humor, om enn ikke helt i personlighet og sjarm. En liten sak på snaue 40 sider som utvider bannordvokabularet ganske mye og gir oss en kritisk og rasende Horats svært forskjellig fra den 'opphøyde roen' vi mener å finne hos ham senere.
Eirik Røkkum siterer Böhmen ligger ved havet av Ingeborg Bachmann
22:29, 26. oktober 2014 2 har det som favoritt.
Jeg ser ingen utvei i noen vei lenger
Eirik Røkkum siterer Meditations in an Emergency av Frank O'Hara
22:24, 26. oktober 2014* Ingen har det som favoritt.
Now I am quietly waiting for
the catastrophe of my personality
to seem beautiful again,
and interesting, and modern.
Eirik Røkkum siterer Stadier paa Livets Vei. Studier af Forskjellige. Sammenbragte ... og udgivne af Hilarius Bogbinder pseud., i.e. S. A. Kierkegaard. Anden Udgave av Søren Kierkegaard
17:54, 12. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Der er intet Nyt under Solen, siger Salomo. Nu vel, det faaer saa være, værre er det, naar der slet Intet skeer. Alene ved den Betragtning forvisser jeg mig om, hvor absurd det var, om jeg søgte nogen Fortrolig. Ja, var min Smerte riig på Optrin, paa Scene- og Decorations-Forandring, saa vilde den have Interesse. Men min Lidelse er kjedsommelig. Det er sandt, jeg er endnu bestandigt i Expositionen af dette Intet, og Scenen er uforandret den samme.
Eirik Røkkum siterer Two English Girls and the Continent av Henri Pierre Roche
20:05, 5. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Det är andra som har sagt oss ordet kärlek, något som ännu endast är ett ord för mig (det räcker för mig, och for er också). Det har fördärvat vintern för oss.
Eirik Røkkum siterer This Side of Paradise (Oxford World's Classics) av F. Scott Fitzgerald
23:38, 8. september 2014 Ingen har det som favoritt.
He doesn't believe that public swimming-pools and a kind word in time will right the wrongs of the world; moreover, he takes a drink whenever he feels like it.
Eirik Røkkum siterer This Side of Paradise (Oxford World's Classics) av F. Scott Fitzgerald
23:38, 8. september 2014 Ingen har det som favoritt.
I simply state that I'm a product of a versatile mind in a restless generation — with every reason to throw my mind and pen in with the radicals. Even if, deep in my heart, I thought we were all blind atoms in a world as limited as a stroke of a pendulum, I and my sort would struggle against tradition; try, at least, to displace old cants with new ones. I've thought I was right about life at various times, but faith is difficult. One thing I know. If living isn't seeking for the grail it may be a damned amusing game.
Eirik Røkkum siterer Årstid i helvete av Arthur Rimbaud
14:17, 31. august 2014 Ingen har det som favoritt.
La vieillerie poetique avait une bonne part dans mon alchimie du verbe.
We have voided all but freedom and all but our own joy
Eirik Røkkum siterer This Side of Paradise (Oxford World's Classics) av F. Scott Fitzgerald
16:52, 13. august 2014 Ingen har det som favoritt.
He stretched his arms to the crystalline, radiant sky. "I know myself," he cried, "but that is all —"
Eirik Røkkum som svar til Karen Ramsvik :
11:54, 13. august 2014 Diskusjon: Marit Håverstad om Rødt og svart historie fra det nittende århundre av Stendhal av Stendhal
Det er ikke ordet "interessant" jeg peker på, men bruken av ordet, at det så kjedelig ofte etterfølges av et "interessant, men [...]", eller som Seinfeld sier et sted: "[...]. Having said that, [...]". Slik har ordet mistet sin mening, og uttrykker vel istedenfor at det man leser er interessant, at man leser det overbærende. Noe som er irriterende. Egentlig er vel alt irriterende på Internett.
Eirik Røkkum siterer Collected Poems av Dylan Thomas
23:48, 2. august 2014 Ingen har det som favoritt.
In my craft or sullen art
Exercised in the still night
When only the moon rages
And the lovers lie abed
With all their griefs in their arms
I labour by singing light
Not for ambition or bread
Or the strut and trade of charms
On the ivory stages
But for the common wages
Of their most secret heart.
Not for the proud man apart
From the raging moon I write
On these spindrift pages
Nor for the towering dead
With their nightingales and psalms
But for the lovers, their arms
Round the griefs of the ages,
Who pay no praise or wages
Nor heed my craft or art
Sist sett
