O, for a draught of vintage! that hath been
Cool'd a long age in the deep-delved earth,
Tasting of Flora and the country green,
Dance, and Provençal song, and sunburnt mirth!
O for a beaker full of the warm South,
Full of the true, the blushful Hippocrene,
With beaded bubbles winking at the brim,
And purple-stained mouth;
That I might drink, and leave the world unseen,
And with thee fade away into the forest dim:

Godt sagt! (0) Varsle Svar

We two, how long we were fool'd,
Now transmuted, we swiftly escape as Nature escapes,
We are Nature, long have we been absent, but now we return…

Godt sagt! (3) Varsle Svar

I sound my barbaric yawp over the roofs of the world.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Denne her er jo eldgammel, og jeg vet ikke hvorfor den plutselig dukket opp der den nå har gjort. Du kommenterte på den for tre år siden!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Et spørsmål tilbake sånn i ettertid: har du et dårlig inntrykk av litteraturvitenskap? Fra noen av bøkene i boksamlingen din kan det imidlertid se ut som du allerede har tatt et år eller planlegger det.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Takk for bekreftelsen! Jeg har hatt lyst til å lese den en stund, først og fremst fordi den er del av 'Romantikerserien den blå blomst', som inneholder bøker jeg ofte har hatt stor glede av tidligere. Også, av en eller annen grunn gir tittelen meg assosiasjoner til Orlando Furioso og annet slikt Don Quijote-forelegg, og det lover da godt? Det eneste jeg kjenner til av Maurits fra før er bonde- og gjeterfortellinger alla Bjørnson. Hvis vi ser bort ifra den norrøne Tristan og Isolde, er vel Othar Norges første roman!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hvis jeg måtte velge et knipe favorittforfattere innen prosa, ville Jane Austen ha vært én blant disse få, så den brennende lysten foreligger allerede. Og hva gjelder Wuthering Heights var det blant romanene som først innledet min kjærlighet til litteratur.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det var et ærlig spørsmål, og det må ha vært provoserende, for jeg merker jeg ble varm i trøya, men det er kanskje fordi jeg er stresset etter å lete etter et svar. For jeg har ikke noe godt svar for hånden. Jeg vet ikke om jeg heller trenger det. Men uansett: det har iallefall ingenting med litteraturvitenskap å gjøre. Dette er bøker som ikke er å finne der, bøker jeg har hatt lyst til å lese lenge, gjerne noe gammelt, og der er det flest menn. Det er imidlertid påfallende at listen inkluderer Strindberg, Lawrence og Miller ... det er ikke heeelt heldig. (edit: alle i samme hurv)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

They felt small, half afraid, childish and wondering, like Adam and Eve when they lost their innocence and realised the magnificence of the power which drove them out of Paradise and across the great night and the great day of humanity.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I wonder, by my troth, what thou and I
Did, till we loved? Were we not weaned till then?
But sucked on country pleasures, childishly?
Or snorted we in the Seven Sleepers’ den?
’Twas so; but this, all pleasures fancies be.
If ever any beauty I did see,
Which I desired, and got, ’twas but a dream of thee.

And now good-morrow to our waking souls,
Which watch not one another out of fear;
For love, all love of other sights controls,
And makes one little room an everywhere.
Let sea-discoverers to new worlds have gone,
Let maps to other, worlds on worlds have shown,
Let us possess one world, each hath one, and is one.

My face in thine eye, thine in mine appears,
And true plain hearts do in the faces rest;
Where can we find two better hemispheres,
Without sharp north, without declining west?
Whatever dies, was not mixed equally;
If our two loves be one, or, thou and I
Love so alike, that none do slacken, none can die.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

'Tis better to have loved and lost
Than never to have loved at all.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Dost thou think, because thou art virtuous, there shall be no more cakes and ale?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Freely we serve,
Because we freely love

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Call us what you will, we are made such by love;
Call her one, me another fly,
We're tapers too, and at our own cost die,
And we in us find the eagle and the dove.
The phœnix riddle hath more wit
By us; we two being one, are it.
So, to one neutral thing both sexes fit.
We die and rise the same, and prove
Mysterious by this love.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Never more shall I escape,
Never more shall the reverberations,
Never more the cries of unsatisfied love be absent
from me,
Never again leave me to be the peaceful child I was
before what there, in the night,
By the sea, under the yellow and sagging moon,
The dusky demon aroused, the fire, the sweet hell
within,
The unknown want, the destiny of me.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

He loved the Lincolnshire coast, and she loved the sea. In the early morning they often went out together to bathe. The grey of the dawn, the far, desolate reaches of the fenland smitten with winter, the sea-meadows rank with herbage, were stark enough to rejoice his soul. As they stepped on to the highroad from their plank bridge, and looked round at the endless monotony of levels, the land a little darker than the sky, the sea sounding small beyond the sandhills, his heart filled strong with the sweeping relentlessness of life.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

All the while, the peewits were screaming in the field. When he came to, he wondered what was near his eyes, curving and strong with life in the dark, and what voice it was speaking. Then he realised it was the grass, and the peewit was calling. The warmth was Clara's breathing heaving. He lifted his head and looked into her eyes. They were dark and shining and strange, life wild at the source staring into his life, stranger to him, yet meeting him. And he put his face down on her throat, afraid. What was she. A strong, strange, wild life, that breathed with his in the darkness through this hour. It was all so much bigger than themselves, that he was hushed. They had met, and including in their meeting the thrust of the manifold grass stems, the cry of the peewit, the wheel of the stars.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Erindringens Kjærlighed er den ene lykkelige, siger en Forfatter, der, efter hvad jeg kjender til ham, stundom er noget svigefuld, ikke dog saaledes, at han sætter Tanken paa Spidsen, saa at denne, hvis den ikke gribes med samme Energi, i næste Moment viser sig som noget Andet. Hiin Sætning er af ham fremsat saaledes, at det let frister En at give ham Ret, og da at glemme, at Sætningen selv er Udtrykket for den dybeste Melancholi, saa et dybt Tungsind, fortættet i en eneste Replik, ikke let kunde udtrykke sig bedre.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Les "Omtale fra forlaget" her på Bokelskere, det er det samme.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

La meg begynne å si som en tørrpinne at jeg har lest alt for lite av Løveid. DERIMOT, ut ifra det jeg er blitt matet gjennom P2 og Bokprogrammet og litt nyfiken gløtting på biblioteket, må jeg være så freidig å si i kor med deg at 'nei det her har jeg ikke sansen for'. Det står bak på boken at diktene bl.a. handler om "de familiære aspektene ved flyttingen" og at de er "fulle av overraskelser", og det i seg selv er et aldri så lite 'varsko!', mmhm.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Lisbeth Marie UvaagTurid KjendlieIngeborg GRisRosOgKlagingLinda NyrudKirsten LundmarvikkissiljehusmorTralteAmanda AToveVanja SolemdalKaramasov11RandiLilleviBerit B LieGroLars MæhlumGodemineHarald KBerit RSolStig TElin Katrine NilssenBerretMariaTanteMamieRufsetufsaBeathe SolbergPiippokattaJulie StensethDaffy EnglundGitte FurusethEline StenersenEllen E. MartolEli HagelundHeidiIngvild SAnn-ElinStine AskeKari Fredriksen