QUEEN MARGARET:
From forth the kennel of thy womb hath crept
A hell-hound that doth hunt us all to death:
That dog that had his teeth before his eyes,
To worry lambs and lap their gentle blood;
That foul defacer of God's handiwork,
That reigns in galled eyes of weeping souls;
That excellent grand tyrant of the earth
Thy womb let loose to chase us to our graves.
Act 4, scene 4
Ironisk nok var jeg ekstremt opptatt av bare å ha plettfrie, innbundne bøker da jeg var barn/ungdom/student, selv om jeg selvsagt hadde dårlig råd. Trolig kom det av at vi hadde lite bøker hjemme… Kanskje trodde jeg det hadde et eller annet med klasse å gjøre - jeg ville jo gjerne framstå som både intelligent og intellektuell! Pocketbøker var bannlyst hos meg og nåde den som ødela en av mine skatter med eselører! Den store drømmen var, og er fremdeles, et gigantisk bibliotek i eget hjem!
Etter hvert som jeg ble eldre og behovet for bøker økte (det koster å lese 2-4 bøker i uka!), fikk materialismen vike for leselysten... Kanskje kunne jeg kjøpe pocketbøker, for eventuelt å gjøre nyinnkjøp av bøkene jeg virkelig ville bevare? Jeg gikk noen runder med meg selv, kjærtegnet de nesten uleste, skinninnbundne og antikvariske Bjørnstjerne Bjørnsons samlede verker og innså at, tross alt;
Ei bok er ikke en pyntegjenstand, den er rett og slett en bruksgjenstand. Verdien på boka du har i hylla di måles ut i fra hvor mange som har lest den, hvor mange som har likt å lese den og i aller høyeste grad hvor mange som har fått noe ut av å lese den. Eselører, notater, brukkne bokrygger og til og med rødvinsflekker er velkomne hos meg i dag; det er vel tross alt bare de uleste bøkene som får stå aldeles ubesudlet, med perfekte smussbind og rake rygger i våre bokhyller?
LADY ANNE:
Never hung poison on a fouler toad.
Out of my sight! Thou dost infect mine eyes.
Act 1, scene 2
RICHARD GLOUCESTER:
I am determined to prove a villain
And hate the idle pleasures of these days.
Plots have I laid, inductions dangerous,
By drunken prophecies, libels and dreams
To set my brother Clarence and the King
In deadly hate the one against the other.
Act 1, scene 1
Nå har jeg lest gjennom svarene under og kan si meg enig med alle i noe av det de skriver. Selv vokste jeg opp med en familie som stort sett ikke var interessert i bøker, med unntak av meg og bestemor. Til tross for at det ikke bugnet av bokhyller hjemme, følte jeg det ikke som et tomt og trist hjem. Familien min ser heller ikke ut til å føle savnet etter bøkenes verden; de er oppgående mennesker med mange interesser.
Når det er sagt, blir jeg utrolig glad når jeg kommer til et hjem der det finnes masse bøker; da skjønner jeg med en gang at her bor det mennesker jeg har noe til felles med. Mennesker som trolig synes det er viktig å stimuleres intellektuelt og aller helst lære noe nytt hver dag. Må faktisk innrømme at jeg til og med har blitt forelsket etter å ha ”møtt” bokhylla til noen, både i bokhylla og personen. Ikke ei bokhylle av den digitale typen som her inne altså, men ei vaskeekte, støvete, bramfull ei der man sakte kan dra fingrene bortetter bokryggene, stoppe opp og dra ut ei spennende bok. Sukk…;)
For en bokelsker vil selvfølge et liv uten bøker virke trist. Men tviler på at de som ikke leser bøker føler det slik :) og at de allikevel kan ha et rikt liv er jeg ikke i tvil om.
De høye himler som guddomlig hever eders guddommelighet til stjernene, utmerker eder med utmerkelser som eders utmerkethet fortjerner
Ha ha, så utrolig bra!
Selv har jeg alltid forbundet den godeste Jan Thomas med Wildes Portrettet av Dorian Gray; et eller annet sted ligger det et skikkelig stygt ungdomsbilde av Jan Thomas i stadig forandring ;)
Kanskje du kunne ha gitt et lite svar inn i denne diskusjonen :-) http://bokelskere.no/tekst/51045/
Og søker man "Søk i diskusjoner, lister og sitater:" kommer boken også opp selvsagt :)
Nei som noen har sagt tidligere så får man ikke det når man har lagt til boken selv. Men jeg og sikkert flere med meg Googler en bok hvis jeg ikke finner den her inne og da er ditt innlegg blant de første man får opp :) og hadde jeg da ønsket å ha den boken inn i min bokliste ville jeg ha gått inn på innlegget ditt og lagt til din bok i min bokhylle.
Selvsagt er dette en liten omvei men inntil Andre event gjør noe med problemet er dette et helt greit alternativ (i alle fall for meg :))
Har akkurat startet med Thomas Engers litterære debut, romanen «Skinndød». Der er det en journalist som har hovedrollen. Så langt virker det som en helt grei krim bok.
"Det er et ikke helt ukjent litterært trekk å bruke en journalist som forteller i en krimroman. I dette tilfelle kan den tidligere journalisten Thomas Enger få brukt sine innsidekunnskaper til å tegne et svært troverdig og ganske underholdende bilde fra redaksjonslivet. Det gir atmosfære, og skaper de nødvendige bruddene i romanen." Dagsavisen
Må si jeg hadde en sjelsettende opplevelse da jeg leste Mrs. Dalloway. Det var så vondt å lese om Clarissas liv; hvordan alt er så greit og ordentlig på overflaten, mens det under det ytre skjuler seg en hel verden av tristhet over livsvalg, skjult kjærlighet og misnøye med situasjonen hun befinner seg i. En ting var jeg sikker på, da jeg hadde fullført boka; jeg vil gjøre alt for ikke å ende opp som henne! Takk og pris for at verden har utviklet seg siden den gang…
Liza Marklunds krimbøker tar for seg en del om hvordan det kan være å jobbe i en (tabloid)avis, siden heltinnen hennes er journalisten Annika Bengtzon. Flere av bøkene er faktisk ganske spennende også (særlig kanskje de tidligste av dem)...
Rett nok kan man ikke søke etter de som har vært med lengst men hvis du kikker nederst på siden til 'nyeste' kan du trykke på det siste tallet (i dag 383) og du vil se at merkelig nok var det André Nesse som var det første medlemmet :-D
Takk for anbefalingen :-)
Ikke helt i glemselen, google husker :)når man søker på Sjakknovelle av Stefan Zweig så er ditt innlegg om boken en av de første man treffer på
Det er sikkert grunnen ja :-) og hadde boken ikke vært så bra på alle mulige måte ville jeg bare ha antatt at forfatteren ikke helt hadde fått til dette med oppbygging av et spenningsmoment i en bok.
RICHARD OF GLOUCESTER:
Henry and his son are gone; thou, Clarence art next;
And by one and one I will dispatch the rest,
Counting myself but bad till I be best.
I'll throw thy body in another room
And triumph, Henry, in thy day of doom.
Act 5, scene 6
Ja, jeg blir gjerne med på teater! Har snakket med Tone, og hun slår også følge.
Har aldri sett en profesjonell teateroppsetning av Romeo og Julie, men siden jeg har tvunget mange kull med ungdomsskoleelever til både lese og framføre stykket er jeg spent på hvordan det virkelig kan gjøres ;)