Bokelskere.no

Takk for denne interessante lista! Fant ut at jeg har lest 52 av de nevnte bøkene. I tillegg er jeg i ferd med å erobre Shakespeares samlede og har lest store deler av bibelen (ambisjonen er i alle fall å lese hele GT), den første av Harry Potter-bøkene og flere av historiene om Sherlock Holmes. Nå føler jeg meg i grunn ganske fornøyd over meg selv. Hurra ;)

Jeg hadde litt problemer med å komme skikkelig i gang med dette stykket, kanskje fordi jeg visste det er usikkert om Shakespeare står bak det. Men, som deg, kjente jeg historien til hertuginnen gripe meg. Nok en gang en sterk kvinneskikkelse – er enig i at det er noe shakespeariansk over både dialogen og karakterene i denne delen av skuespillet.

Kampscenene grep heller ikke meg, med unntak av da kongen nekter å komme prinsen til unnsetning. Tidligere i stykket kunne vi lese at kongen får sin sønn til å hente hertuginnen til seg, et svik mot både sønnen og hans mor. Det ser ut til at kongen selv har et noe ambivalent forhold til sønnen, som minner ham om dronningen:

Thy mother is but black, and thou, like her,
Dost put it in my mind how foul she is.—
Go, fetch the Countess hither in thy hand,
And let her chase away these winter clouds,
For she gives beauty both to heaven and earth.

I kampens hete, når den unge prinsen ser ut til å tape på kampmarkene, ber Artois og Darby kongen om å hjelpe prinsen. Kongen nekter:

Then will he win a world of honor too,
If he by valour can redeem him thence;
If not, what remedy? we have more sons
Than one, to comfort our declining age.

Kongen er altså villig til å ofre sønnen, det er opp til prinsen selv å vise seg verdig.. Kan ikke si at King Edward framsto så veldig sympatisk her, er enig med deg i at han er temmelig maktsyk og vil vinne, koste hva det koste vil…

Dette er en av bøkene jeg har lest flest ganger, og hver eneste gang har jeg likt den enda bedre! Jeg har lest boka høyt både for min lillesøster (hun er 18 år yngre enn meg) og nevøen min, og begge likte historien og ville gjerne snakke om boka etterpå (finnes det et bedre kriterium for kvalitet på barnebøker?).

Tror mange av oss kan kjenne seg igjen i det å ikke mestre ting; det være seg en alt for stor sykkel, fag på skolen eller mennesker som ønsker/har behov for å lange ut mot andre… Heldig er den som finner ei heks som kan hjelpe han en stakket stund! -Men moralen er tross alt at vi alle må være ansvarlige for våre egne liv og ta egne valg…

Jeg har skjønt at du er svært begeistret for russisk litteratur – selvsagt ;). Ble derfor ganske overrasket da jeg var inne på profilen din og ikke kunne finne noe av Bulgakov! Derfor; jeg anbefaler på det sterkeste Hundehjertet og Mesteren og Margarita av nevnte forfatter. Stor litteratur - og, som Dostojevskij-fan, vil jeg tro at du kommer til å ha stor glede av disse bøkene. Du finner begge bøkene på nb.no.

King Edward III er et av Shakespeares mest omstridte skuespill; ikke på grunn av innholdet, men på grunn at man ikke har vært sikker på hvem forfatteren var. Skuespillet var ikke inkludert i The First Folio, og dette er selvsagt en av de største grunnene til tvilen. Shakespeare-eksperter har i senere år funnet det troverdig at i alle fall noe av teksten ble skrevet av mesteren selv. Grunnene har vært mange; deler av stykket minner om flere av Shakespeares historiske skuespill og det finnes også flere sitater fra mesterens sonetter i teksten, i tillegg har det vært utført en analyse som sier det er trolig at Shakespeare står bak 40% av skuespillet. Som sannsynlig medforfatter blir Thomas Kyd (en samtidig dramatiker) utpekt.

Det historiske skuepillet om Edward III er delt i to. I den første delen møter vi en elskovssyk konge. Han blir vilt forelsket i hertuginnen av Saisbury og er villig til å gjøre det meste for å få henne som elskerinne. Han prøver til og med å forfatte kjærlighetsdikt til henne, med Lodowicks hjelp. Når den utkårede ikke er villig til å imøtegå hans forslag, går han til faren hennes (Warwick) og får ham motvillig til å sverge at han vil gjøre sitt beste for å få datteren på bedre tanker. Catherine Montagu (hertuginnens virkelige navn) har slett ingen intensjoner om å bli kongens konkubine – hun mener at ekteskapene både hun og kongen har inngått er hellige og ikke kan brytes -og hun prøver å komme med ville ideer for å få ham fra tanken:

Here by my side doth hang my wedding knifes:
Take thou the one, and with it kill thy Queen,
And learn by me to find her where she lies;
And with this other I'll dispatch my love,
Which now lies fast a sleep within my heart:
When they are gone, then I'll consent to love.
(…)
Either swear to leave thy most unholy suit
And never hence forth to solicit me;
Or else, by heaven, this sharp pointed knife
Shall stain thy earth with that which thou would stain,
My poor chaste blood. Swear, Edward, swear,
Or I will strike and die before thee here.

Kongen skammer seg over det han nesten har gått med på, og er snart klar til å gå til krig mot Frankrike.

Resten av stykket utspiller seg på kontinentet, der King John av Frankrike og Edward selv kjemper en bitter strid om landområder. Scenene veksler mellom den engelske og den franske leiren og mye av fokuset er på kongens eldste sønn, Prince Edward. Det virker som om den franske kongen skal gå seirende ut, siden han definitivt har flest soldater på sin side. Skjebnen vil det derimot annerledes. Da det ser ut til at den unge prinsen skal bli fanget eller drept, innhylles slagstedet av tåke og de franske soldatene blir som forstenet. Dermed får prinsen et overtak og hele stykket ender med at prinsen har tatt den franske kongen – og hans krone – til fange, for så å overlevere dem til sin far.

Tematikken i stykket virker for meg å sirkle rundt løfter og løftebrudd: kongen selv er villig til å gå bort fra sitt ekteskapsløfte, Warwick føler seg bundet til sitt troskapsløfte og er villig til å ofre sin datter, hertuginnen er trofast mot sitt løfte til hertugen av Salisbury, hertugen selv får den franske fangen Villiers til å love ham hjelp med pass (slik at han komme seg tilbake til kongen), Villiers holder løftet og får Charles til å gi Salisbury passet, selv om de er fiender, Charles er villig til å la Salisbury gå fri når han blir tatt til fange – på grunn av passet og løftet han har gitt. Ha tenker dere andre?

Vi har kommet til King Edward III, et av de mest omstridte stykkene. De lærde er slett ikke sikre på at Shakespeare er opphavsmannen... Noe som i grunnen gjør det ekstra interessant å lese nettopp dette stykket.

Tusen takk, det var hyggelig å høre!

Vi er vel rundt halvveis i Shakespeare-opplegget nå og jeg koser meg stort. Kanskje du kan være med på å diskutere noen av stykkene? Rekkefølgen ligger i så fall under Shakespeare-tråden.

Når det gjelder Ibsen, er jeg innstilt på å behandle han på samme måte som Shakespeare. Vi kan jo ikke opptre diskriminerende mot vår store dramatiker! Gleder meg til å diskutere hans stykker med deg ;)

Tusen takk for tipset! Nå har jeg fått lest denne lille boka og må si at den absolutt ikke skuffet! Skildringene av både spaserturen og Walsers indre liv - og demoner - er svært treffende. Det kom neppe som en overraskelse at forfatterens liv endte som det gjorde...

Har vært med i et leseselskap i ni år nå (jubileum til neste år – hurra!). Vi har valgt å lese bøker vi trolig ellers ikke hadde kommet gjennom alene. Det som kanskje er litt spesielt, er at vi leser hele boka høyt, diskuterer alle aspekter ved den og til slutt reiser dit forfatteren/handlingen er fra. Med andre ord; det tar tid å komme gjennom en bok! I løpet av ni år har vi vært gjennom Ulysses, Don Quijote, Brødrene Karamasov og Den Guddomelege Komedie, alle verkene med etterfølgende reise; selve rosinen i pølsa! Hvordan jeg ble med? – jeg overbeviste ”the founding fathers”, som er flere tiår eldre enn meg, om at jeg hadde noe å bidra med…

Jeg er svært glad i å diskutere bøker jeg har lest, derfor tok jeg selv initiativ til en slags lesesirkel her inne på bokelskere.no. Vi er en gjeng som har bestemt oss for å lese alle Shakespeares skuespill, ett hver uke, for så å diskutere dem.. Må si at denne ”lesesirkelen” gir meg svært mye; jeg har funnet likesinnede litteraturinteresserte og det er gøy å lufte egne meninger om mesterens verker hver uke. Her finner du en link til tråden.

Vil derfor oppfordre deg til å gjøre noe lignende: lag en tråd der du søker etter bokelskere som, i likhet med deg, ønsker å være med i en lesesirkel. Jeg er sikker på at du får god respons! Og; jeg blir gjerne med, så lenge jeg har tid og emnet er interessant. Lykke til!

Dessuten: dette nettstedet fungerer på mange måter som en lesesirkel. Selv får jeg mange gode lesetips herifra og det er alltids noen som ønsker å diskutere bøkene jeg er interessert i her inne…

Så artig å høre at du skriver selv! Jeg drømte om å bli forfatter da jeg var yngre (eller, som den veslevoksne Anja proklamerte på sin 7årsdag: ”jeg vil bli forfatter, dikter, lyriker og poet!”), men måtte etter hvert innse at jeg ikke hadde talentet… Krysser fingrene for at du skal nå dine mål; samtidslitteraturen trenger unge stemmer. Jeg lover å kjøpe boka di når den kommer ut!

Takk! Om det virker sånn, er det på grunn av pur kjærlighet, enten til forfatterskapet eller det enkelte verket. Som bokelsker gjennom et ganske langt liv har smaken min forandret seg, men heldigvis finnes fremdeles noen konstanter..