Jeg blir så glad når jeg finner virkelig original fantasy! Jada, jeg vet, det skyldes leseslitasje når jeg føler at jeg har lest alt før. Men denne, altså! Bygger på polske folkeeventyr, de fleste har jeg ikke sjanse til å kjenne igjen, men det gjør ingen ting. Det føles friskt og nytt. Det samme gjør personene. De er mangefasetterte og jeg finner ting å både like og mislike med de fleste av dem. Utmerket! Men jeg blir engasjert nok til at jeg bekymrer meg skikkelig når ting står på spill. Og det gjør de til gangs.
Forfatteren har skrevet en hel serie dragebøker også, tror jeg må prøve meg på dem.
Original og artig. Liker kombinasjonen spenning og slapstick-/navnehumor. Litt mye "plutselig fikk han øye på", men jeg gidder ikke være så pirkete heller. Jeg ble jo underholdt.
Å, denne likte jeg så godt! Merka at jeg ikke var så opptatt av hvem som drepte herr x og hvor det ble av herr y, men hvorfor Mrs Fuggle var som hun var, om Mr Fuggle var en bølle eller bare uforskamma, hva det egentlig var med Mrs Rodleys helse og om den unge legen var en kjekkas eller om det lå noe under, se det var jeg interessert i! Og det holdt helt ut, det. Greit å få løsningen på førstnevnte mysterier også. Og jeg har en bok til av denne forfatteren liggende!
Flott myldrebok, men fine vers som er formulert som gåter. Let og finn forskjellige dyr i de flotte fargerike sidene. Passer fra 3 år!
Sjef over alle sjefer i universet.
Herr Klart-jeg-vet, trikser-fikser, trådtrekker
og alt annet du er flink til.
Kom igjen, bytt om på nullene dine i kveld.
Dypp komethalene i blekk.
Stift opp stjernelyset i natten.
Du ville ha mer igjen for å lese i kaffegrut,
bla formålsløst i Bondens almanakk.
Men nei! Du elsker å blære deg,
og kultiverte din berømmelige opphøydhet
der du sitter bak det store skrivebordet ditt
med ikkeno i inn-kurven, ikkeno
i ut-kurven,
og all evighet spredt ut omkring deg.
Gir det deg ikke frysninger
å høre dem bønnfalle deg på knærne,
bable hengivent
som om du var en oppblåsbar dukke i legemsstørrelse?
Gi dem beskjed om å kneppe igjen og gå til sengs.
Slutt å late som om du er for opptatt til å legge merke til det.
Dine hender er tomme, det er øynene og.
Det finnes ingenting å sette signaturen din ved,
selv om du visste ditt eget navn,
eller trodde på dem jeg finner opp
mens jeg rabler denne beskjeden til deg i mørket.
En ukelang ferie i en brevpresse av glass
kjøpt på Coney Island. Den gamle damen tørker av
støv hver dag. Jeg kaller henne en "gammel dame",
men faktisk ser hun ut som en apekatt når hun myser inn
gjennom glasset. Vi har selvfølgelig ingen klær på. Jeg får
en fantastisk brunfarge, det gjør min kone og. Om natten
kommer det litt lys fra akvariet. Vi blir
grønne. Min kone er en villbregne med yppige
sitrende blader. I gullfiskhimmelen er det fred
og ro.
Våre velsignede tipp-tipp-
oldemødre
pleide å sitte og strikke
under galgene.
Ingen husker hva det var
de strikket,
og hva skjedde da garnnøstet
rullet ned fra fanget
og måtte plukkes opp igjen?
Man tenker seg den hettekledde bøddelen
og hans deigbleike offer
avbryte sitt uhyggelige anliggende
for å ile til unnsetning.
Inngrodde pessimister
og andre festbremser
avviser kategorisk
den slags søkte forestillinger
rundt galgens etikette.
En rotte kom på scenen
under skolens juleforestilling,
Maria ga fra seg et skrik
og mistet spedbarnet sitt
på foten til Josef.
De tre vise menn ble stående
fastfrosset
i sine fargerike kapper.
Man kunne høre en nål falle
da rotten inspiserte krybben
et øyeblikk,
før den fortsatte til kulissene,
hvor noen slo den,
med inderlig alvor,
en gang, så to til,
med en tung gjenstand
Som når noen
du ikke har lagt merke til før
reiser seg i en tom kinosal
og kaster skyggen sin
blant de eventyrlige rytterne
på lerretet,
og du grøsser
idet du skjønner at det bare er deg
på vei
ut i det blendende sollyset
på gaten.
Til å begynne med syntes jeg dette likna veldig mye annet jeg har lest, men den tok en helt annen vending og ble riktig spennende. Litt i overkant hesblesende mot slutten.
Fantasi og virkelighet veves sammen i denne historien fra 1800tallets Amerika. Svært ubehagelig, veldig, veldig spennende og vakkert på sin måte. Synes historien falt litt sammen mot slutten, men helhetsinntrykket er godt.
Opplysende og lesverdig om en ikke så fjern fortid. Setter stor pris på etterordet hvor forfatteren gjør rede for hva som er historiske fakta og ikke.
Black is back! Har ikke vært så begeistra for en del av det hun har kommet med de siste åra, men dette er hun god på. Det vakre, skumle, lette, mørke og farlige alvelandet. Hovedkarakterene er troverdige og det er ikke noe å si på spenningsnivået, men det glipper litt her og der. Forholdet mellom ungdommer og foreldre, for eksempel, med følelse av fremmedgjøring, manglende kontroll, økt frihet for alle parter osv, er nok ment å være et tema, men det framstår uferdig. Ikke at jeg har tenkt å la det dempe min entusiasme for å dele denne boka med andre!
5% trist, 5% morsom og 90% nydelig! Dette er like mye en detektivhistorie som en fortelling om døden. Og karakterene er skildra med kjærlig humor.
Elsker søttitallsstilen og at det er tegna med tusj. Sånne tusjer som vi hadde da vi var små. Du kan til og med se hvor tusjen har blitt tørr sånn at hun har måttet finne en ny flere steder! Herlig.
Jeg likte denne så godt! Har full sympati med jenta som ikke vil at koselukta skal vaskes ut av puta. Men også med mamma som mener den er for skitten... De voksne i denne boka er kjempeteite og ganske slemme, men det er klart de oppleves sånn at et lite barn som føler seg overkjørt. Flotte illustrasjoner og humor både der og i teksten. I like!
Å, jeg vet ikke helt... Jeg liker jo det Sherlockete med dette, men jeg ble kraftig irritert over både fortelling, dramaturgi og karakterer flere ganger. Ikke sikkert det er dem, det kan være meg.