Smelt!! Dette er vel kanskje en barnebok. Men jeg tror nå den passer for alle fra sånn seks år. Nydelig historie, nydelige tegninger, nydelig slutt!
Blir som alltid mest fascinert av dagligliv og overtro. Fantastisk med en forfatter med historisk peiling! Men bryr meg også om karakterene, noe som sjelden er en fordel sånn som Maitland behandler dem...
Jepp, ny favorittserie!
Begynner bra, men sklir helt ut. Det blir både usannsynlig (ja, innafor bokas univers også), klisjefylt, for mye av alt og rett og slett litt teit.
God bok om kontroversielt tema og liker den totale mangelen på moralske pekefingre. Men den er avansert! Du skal være rimelig interessert i både mytologi og kunst for å ikke ramle av underveis her...
Litt treig i starten og litt rotete mot slutten, men ble fascinert likevel. Moro med en mytologi jeg ikke kjenner så godt.
I den sosialrealistiske 1800-tallslitteraturen ender det som regel med bryllup eller død. Helst begge deler.
Mekanismer er ikke lover. De er ikke engang regler. De er vesenstrekk ved fortellekunsten som man som forfatter kan velge å a) avvise, b) plagiere, eller c) - som Per Petterson - lære seg å beherske.
Dyktig bruk av fortellingens mekanismer er nesten alltid et spørsmål om variasjon.
Landsbykrim med egen nerve. Liker det (jeg tror) er den canadiske følelsen. Gikk helt andre veier enn jeg trodde og det er alltid en god ting. Skal lese flere av disse.
Litt tung og treg i starten, og nør den tar seg opp, forsvinner egentlig den opprinnelige mordgåten litt. Men helt grei kosekrim.
Nærmest en feministversjin av The Stand. Det som irriterte meg med The Stand, var at bare mennene handlet mens kvinnene var passive moralske alibier. Her handler kvinnene til gangs, men bli fortsatt framstilt som den delen av menneskeheten som har moralen å sin side. Er ikke så sikker på det, jeg altså... Men original og spennende, for all del.
Provoserende, tankevekkende og fascinerende. Liker hvordan leseren kan velge mellom å holde seg på handlingsoverflaten eller å gå dypere ned i symbolikken.
Pluss for oppbygging som holder på spenningen, men minus for ubehjelpelig språk. Vet jo ikke om det er originalen eller oversettelsen, men en såpass overdrevet historie som dette utvikler seg til å bli, er vel ikke lett å formidle i troverdig språkdrakt uansett...
Veldig original historie! Og nydelig fortalt.
Two days ago, in the afternoon, Amanda said to me, "I can't read books anymore. Who has the time?" It was the day after Oliver had left, and we were in this little cafe in the industrial part of the city. "Who can concentrate anymore?" she said, stirring her coffee. "Who reads? Do you read?" (I shook my head.) "Somebody must read, I guess. You see all these books around in store windows, and there are those clubs. Somebody's reading," she said. "Who? I don't know anybody who reads."
Where I'm Calling From er Raymond Carvers beste noveller utvalgt av Raymond Carver. Savnet Viewfinder fra What We Talk About When We Talk About Love. Til tross for det så var det en fantastisk bok. Noe av det beste man kan lese.
She said if this weather didn't improve she was going to kill herself.
She was afraid, and her teeth began to chatter until she tightened her jaws. She saw a big car stop in front of the hospital and someone, a woman in a long coat, get into the car. She wished she were that woman and somebody, anybody, was driving her away to somewhere else, a place where she would find Scotty waiting for her when she stepped out of the car, ready to say Mom and let her gather him in her arms.
"When Harold's grandpa was sixteen years old, he set out to read the encyclopedia from A to Z. He did it, too. He finished when he was twenty. Just before he met my mama."
"Where's he now?" I asked. "What's he do?" I wanted to know what had become of a man who`d set himself a goal like that.
"He's dead."