Hund er vel ikke oppkalt etter dette sultne maskinverktøyet ;) ?

Å gi hjelpende hender iblant til naboer, medboklesere, kamerater,
gamlemødre, likemenn eller litt utkjasede / utslåtte.

Tør vi tillate oss å tenke slik? Ikke fryktelig flaut, det?

Enn å organisere former for roughly gjensidig frivillig hjelp:

Burde være tillatt,det? Vi har hver våre emner og sektorer å
være flinke i, dere er riktige ressursbunter som så lett bare
havner på reservebenkene, i lange lengder.

Noen av dere er til og med ustoppelig hendige med å planlegge,
tenke konstruktivt - utover de bokser og eneceller vi
så uforklarlig lar oss bli 'betryggende isolert' i.

Hvordan få grep på denne materien?
--her lar jeg det stå litt skissemessig så lenge, åpent for
innlegg og bidrag.
Fra konstruktiv galskap til metode, så å si?

.
.
(Edith har endret et uttrykk til litt mindre tvetydig i starten)

Lykkes med andreboka!

Stig Beite Løken (f. 1985) debuterte i 2012 med novellesamlingen "Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd". (Linken fører til min omtale av denne boka.)

I år er forfatteren ute med sin andre bok - denne gangen med romanen "Skogen i tapetet". Rent sjangermessig mener jeg at denne boka må plasseres i grenseland mellom en voksenroman og en ungdomsroman, fordi den har noe å gi til begge målgrupper.

I romanen møter vi Mathilde, som er 17 år. Moren, stefaren og Mathilde har reist ut på landet for å rydde et hus de har arvet av mormoren. Relasjonen mellom disse tre, en død elg i skogen (som forresten er en hjort) og nabogutten Aslak, som ikke er helt som alle andre, er det vi kan kalle den røde tråden gjennom hele romanen.

Mathilde har det ikke greit. Uten at dette sies direkte, aner vi at moren antakelig er narkoman. Hun sover mye, er ikke til stede når hun bør være det, og overlater dermed Mathilde mye godt til den forfyllede stefaren Sverre.

"Terrassen var full av tomflasker. Det dryppet svette fra pannen min. Solen stakk i øynene. Like ved skyvedøren snublet jeg i flaskene. Jeg reiste meg, skjøv opp døren og gikk inn i stuen. Sverre satt i godstolen og glante på tv-en. Ved siden av stolen lå det flere tomflasker.

Kom, sa jeg. Pusten min var så tung at jeg bare så vidt klarte å snakke.

Hva er det, spurte han. Stemmen var snøvlete.

Død elg i skogen, sa jeg og pekte mot skoggrensen.

Han ristet på hodet og mumlet noe jeg ikke hørte." (side 7)

Mathilde har et eget forråd av penger, fordi dette er helt nødvendig. De to voksenpersonene som skulle ha tatt vare på henne, er stadig i beit for penger til mat, strømregninger og andre nødvendighetsartikler. Hun opptrer ikke bare som en reddende engel i det skjulte. De voksne regner med henne når de er blakke. Lønningene hennes som ekstrahjelp på Bunnpris varer imidlertid ikke evig, og en dag gjør Mathilde noe som ville ha gjort de fleste foreldre skrekkslagne dersom de hadde visst det. Mathildes voksenpersoner merker imidlertid ikke en gang at hun er borte.

"Før bestemor skrudde av leselyset sitt og sa at vi måtte sove, pleide hun alltid å fortelle eventyr: Hans og Grete, Gullhår og de tre bjørnene, Rødhette, Tornerose, Askepott. Etterpå turte jeg aldri å skru av mitt eget leselys. Mens jeg ventet på at jeg skulle bli så trøtt at jeg ikke klarte å holde meg våken, ble jeg liggende og kikke på veggtapetet. Det var bilder av fasaner og blomsterkroner på det, områnget av mørke krokete greiner som lignet på lange tynne menneskehender. Jeg måtte alltid holde et øye med greinene for å være helt sikker på at de ikke beveget seg." (side 18-19)

Slik drømmer Mathilde seg tilbake til en barndom som har innholdt lysere sider ved livet enn hva hun er vitne til nå, omgitt som hun er av dysfunksjonelle voksenpersoner. Tittelen "Skogen i tapetet" og bokas nydelige og spesielle omslag henspeiler på akkurat dette: barndomsdrømmene om en skog i tapetet, som når som helst kunne bli levende i et barns fantasi, særlig når natten erstattet dagen.

Samtidig med at livet foregår der ute på landet, hvor ensomheten og et litt for stort ansvar trenger på, får vi innblikk i en verden som det dessverre er mange ungdommer som opplever: mobil- og nettmobbing av styggeste sort, hvor det henspeiles til sex. Vi aner også at Mathilde er forelsket i en venninne, gjennom at hun følger med på alt som skjer på Facebook-siden hennes. Hvordan hun blar forbi "kjedelige feriebilder", og hele tiden jakter på selfies ... Så faller hun i unåde hos vennene på grunn av et feiltrinn, og helvete er for alvor løs.

Stemningen i boka er fortettet og dyster, der den stort sett foregår i dysfunksjonelle omgivelser i skogen, like i nærheten av en død elg, som altså egentlig er en hjort. På dette punktet kjenner jeg en hel del igjen fra novellesamlingen som Løken debuterte med i 2012. Hvor langt må Mathilde gå før de rundt henne skjønner at det er hun som trenger hjelp og omsorg?

Stig Beite Løken har med denne boka evnet å sette meg i en tilstand av tristhet mens jeg leste, og det uten ty verken til melodramatiske triks eller klisjéer. Mathilde går nemlig ikke rundt og oppfører seg som en man bør synes synd på. Hun prøver bare å overleve i en tilværelse hvor hun egentlig ikke vet om noen annen måte å leve på. Samtidig skjønner hun at det er de voksne som må skjerpe seg - ikke først og fremst hun selv. Dysfunksjonaliteten hos henne kommer først og fremst frem når hun forsøker å skaffe mer penger, fordi forrådet hennes er i ferd med å gå tomt. Et forråd som utgjør selve basisen, det trygge i livet hennes. Uten penger risikerer hun å miste grepet over tilværelsen. Dette og små drypp av godhet som tross alt kommer fra omverdenen - også fra stefaren - er redningen for henne ...

"Skogen i tapetet" er en tynn og lettlest bok på 217 sider, men Løken har like fullt klart å skape et troverdig univers innenfor romanens nokså knappe rammer. Han skriver godt, og jeg merker at han har tatt sitt forfatterskap et skritt videre rent kvalitetsmessig. Spesielt Mathilde fremstår som svært sammensatt og med mange sider i sin personlighet, og dette beskriver Løken overbevisende fordi han åpenbart innehar den psykologisk innsikten som må til. Det øvrige persongalleriet er mer perifert, og beskrives kun i den grad deres handlinger og valg griper inn i Mathildes liv - slik det jo som regel er i en jeg-person-roman. Underteksten i romanen gjør at det blir en del igjen til leserens fantasi. Han våger å la det være en hel del uuttalt i relasjonene mellom personene i boka - slik det jo nettopp er også i det virkelige liv. Vi vet ikke alt, men er henvist til å gjette og tolke. Dét liker jeg godt, og akkurat dette skiller ofte det gode fra det middelmådige innenfor litteraturen, slik jeg ser det. Dessuten vil jeg understreke at Løken er god på dialoger. Disse flyter lett og naturlig, og dette medvirker til å gjøre romanen enda mer helstøpt.

Denne romanen kan jeg uten videre anbefale!

Uuøy - dere kommer ikke her og kaster søppel i avfallet !??

(Kommunen)

Den (engang) unge Jan Guillou var opptatt av Le Clézio som forbilde
i skribentfaget:

"När det gäller egna dedicerade exemplar så skulle Jan Guillou gärna ha
en signerad bok av Jean-Paul Sartre i bokhyllan.
Han har faktiskt nobelpristagaren Jean-Marie Le Clézio.

"Det är en kul historia. När han fick priset letade jag upp hans böcker
i bokhyllan hemma och då föll plötsligt ett brev ut.
Det var från Le Clézio som tackade för ett brev jag skrivit till honom.
Det längsta brev han någonsin fått ...
Och jag hade tydligen lovat honom ett ex av mina böcker när de översattes
till franska, berättar Jan Guillou.

Men det här var alltså för en sådär 20-30 år sedan.

And so say all of: Forlaget -- DN.se

Avd. Avslørende stavefeil: 'Brukerhånbok'

en smakebit av ordflyt-lydboken ligger strandet hos
youtube, her - en reklamesnutt blant div. andre.
Kanskje nyttig sted for å velge seg favoritt opplesere
til senere bruk, i alle fall..
Mener ellers å ha en tekstfil av Rikka Gan, lastet ned
for lenge siden (fra en eller annen enebakk-web ?),
må evt. letes opp fra glemmeboken.

R. Jølsen er ellers omtalt under Jens Bjørneboes bitvis
dokumentariske roman Drømmen og hjulet ,

med et lite tidsbilde -

Runeberg-notat

Mystiske omstendigheter

Folk flest finner livet altfor tidkrevende.

(Lec)

Mumitrollet (70) er forlengst blitt pensjonist, og har
funnet seg et smakelig, øde fyrtårn å drømme seg vekk i.
Men Toves niese, Sophia tar imot og viser oss atelierleiligheten,
der småtrollene først dukket opp, og det meste skjedde.

artikkel hos -dn.se-

Sophia Jansson visar runt i Tove Janssons ateljé, ...
Här tecknade hon, målade och skrev. Här kom Mumintrollen till.
Här finns självporträtt, tavlor, anteckningar och böcker, böcker,
böcker. Det är en ljus, nordisk miljö, omisskännligt Tove Janssonsk,
med lekfullhet och allvar i varje detalj.

Tove läste ju så oerhört mycket, mest deckare och böcker om katastrofer.
Hon älskade katastrofer – och fyrar, berättar Sophia.

Tove har tapetserat insidan av toalettdörren med tidningsbilder
på naturkatastrofer, en tromb här och en översvämning där,
och längst ned en dyster bild på en sönderbruten båt
under rubriken ”Ingen bärgar Mumin”

La Staten få overta alle barna, han er jo så flink med dem.

-- mens vi, vi har bare så hendene fulle med å tjene Staten

( Borger Husfliden )

Gode spørsmål gretemor. Tittelen er jeg veldig usikker på, men jeg føler den henspeiler seg på moren i boka. Hun er kontaktsøkende, får bevis på at hun får til ting hun ikke hadde ant (filmen) hun får faktisk også til en god kommunikasjon med Linn. Hun får til noe, hun betyr noe, og det tror jeg hun skjønner selv av det jeg kan huske fra boka.
Bokas omslag, vel, den ser jeg på som noe sort - hvitt i overført betydning. Er det forholdet til sønnen som er enten eller, sort - hvitt, godt - dårlig? Er det en scene fra bryllupet, fra filmen mon tro?

Hørt slik kriminalitetsutvikling - skulle vært forbudt!

En 'tør nevne' en nyhetsmelding med litt unikt hårreisende effekt:

Trykk her hvis du vil vite mer

For å lodde dybdene i det prinsipielle plottet, tør det hende
at Arild Rypdals realpolitiske analyse 'Guds brødre'
plasserer seg nær orkansenteret.
Sitatlenke

'Så vind, og høst storm': Får vi faktisk den kriminaliteten
vi har fortjent? Meningen kan la seg forsvare, evt. med
meteorologisk renteutvikling attåt.

Det er nok ikke altfor tidlig å granske ut problemstillingen

Usikkerhet, er det ordet jeg sitter igjen med etter å ha lest boka, alle er det. og det går utover deres hverdag.
Interessante og samtidig irriterende personer fra begynnelse til slutt. Det var noe spesielt med de alle sammen, de hadde både sympatiske og usympatiske trekk.
Under lesingen ble det for min del kanskje litt vel mye de usympatiske trekkene som fikk dominerende og det fikk meg til tider å bli ergelig på adferden deres.

Moren, litt innelukket, usikker og tafatt i mange situasjoner, samtidig hadde hun mange relevante ønsker og meninger inni seg, men klarte ikke alltid å gjennomføre sine tanker og ønsker. Hele tiden nervøs for at sønnen ikke skulle like det hun sa eller gjorde, hun ble jo helt nervøs og ofte lei seg pga hans verbale stikk.
Hun var den som fikk mest sympati hos meg :)

Sønnen, voksen og egoistisk til tusen, likegyldig spesielt ovenfor moren. Lite moden og ikke ansvarsbevisst, usympatisk og ufin kritisk ovenfor morens valg. (Ikke rart moren ble redd og nervøs for sønnen)Ville gjøre seg bedre enn han var og ta æren fra moren, da tenker jeg på den videoen "han" laget, det var toppen.

Både Irene og Linn hadde virkelig sitt å stri med, og begge hadde store vansker med å snakke åpent om de vanskelighetene de sto ovenfor.
Usikkerheten disse menneskene hadde ble på en måte overført til meg som leser for jeg vet ikke hvor jeg har boka. Ble virkelig engasjert i personene, og gjorde meg opp mine meninger om deres valg.
Kjempebra at forfatteren klarer å få meg som leser engasjert slik at jeg kan se de for meg. Veldig glad for å ha fått lest den.
Jeg har gitt boka en firer, og det er en sterk en.

"Latterligt at dø for en gnidret tegning af en svensk rundkørselshund.."

For mig er terroren ikke længere abstrakt: (Niels Ivar Larsen -> , åstedsvitne, .DK)

Hun fortsætter: »Det handler om ytringsfriheden, men.
Og nøgleordet her er ’men’. Hvorfor siger vi stadig ’men’, når vi…« BANGBANGBANGBANG!

Hvad sker der? fyrværkeri? En syg pratical joke? Alle er som paralyserede

denne barnedatteren din har nok posisjonert seg godt der
for hedersplass i endel "sitater av barnemunn"-samlinger..
en tipper Kjærstad skulle ønsket seg replikken?

Så forutseende av dem å ha installert leselys i klesskapet!