Bokelskere.no

Jo, du gjør jo det hvis du har slettet tråden fordi du ikke likte det som ble postet der. Sensur og diktering. Viser for øvrig til hva Ava, Marit Håverstad og Lillevi har skrevet - de utdyper tanker som jeg også er enig i. Dette var ugreit.

Jeg ligger et stykke bak deg (leser sakte) i min gjenlesing. Jeg er enig i mye av det du skriver, men i motsetning til deg, finner jeg Scarlett O’Hara langt mer fascinerende enn usympatisk. Bak alle hennes usympatiske trekk, ser jeg en kvinne som er både opprørsk og sårbar. En ikke enkel kombinasjon å leve med. At hun er en dårlig menneskekjenner og mangler sosial intelligens er jeg uenig i. Er det ikke nettopp disse egenskapene som gjør henne i stand til å manøvrere som hun gjør, og oppnå resultater? Hun tar plass i mennenes verden, tjener egne penger og bryter normer for kvinnelig oppførsel. (Må ta forbehold om at jeg har i underkant av 1/3 av igjen og har glemt mye.)

Det er for øvrig påfallende hvor tilbakeliggende synet på kvinner var i Amerika. En arv de engelske innvandrerne brakte med seg. Vi er tross alt i 1860-årene. I Norge hadde Camilla Collett (1813–1895) skrevet «Amtmandens Døttre», som tar et oppgjør med datidens underdanige kvinneideal. Scarlett hadde irsk blod i årene.

Du skriver at romanen er altfor omfangsrik. Lettlest er den i hvert fall. Og jeg lurer på om senere utgaver, med sine omkring tusen sider, er noe forkortet. Min utgave fra 1937 (ett år etter originalen) er på 1283 sider, fordelt på tre bind. Ser frem til fortsettelsen!

Jeg har nettopp avslutta reprise-lesing av Tatt av vinden, og er overraska over hvor mye som var gått i glemmeboka etter noen år. Jeg fastholder mitt syn: Romanen er feministisk i den forstand at den utfordrer det tradisjonelle kvinnesynet og lar hovedpersonen handle i strid med alle konvensjoner. Scarlett har sett katastrofen i hvitøyet og sverget at hun aldri mer skal sulte. At hun er en dårlig menneskekjenner og mangler både empati og sosial intelligens, gjør henne til en usympatisk romankarakter.

"trangsynt, ekkel, ensidig og ekstremt rasistisk"? Mitchell skreiv dette i 1936. Hun beskriver samfunnsforhold og holdninger blant befolkninga i Georgia på 1860-tallet. Å antyde at det er sine egne holdninger hun forfekter, synes jeg er urettferdig, både når det gjelder n-ord, redselen for frigitte slaver, klanen - og lengselen tilbake til fortida.

Når det er sagt: Romanen er altfor omfangsrik. Familier, slektninger, naboer, navngitte generaler og beskrivelser av fløyelsgardiner, silkekjoler, golvtepper og selskapelighet kunne med fordel ha vært krympa en god del.

Trass i grundig omtale av borgerkrigen og tida etterpå, er det vel forholdet mellom Scarlett og Rhett som er det mest minneverdige ved denne boka. Når alt kommer til alt, er det kanskje som film-manus den bør berømmes mest?

La ikke hesten
spise opp fiolinen
skrek Chagalls mor

Men han
bare fortsatte
å male

Og ble berømt

Og fortsatte å male
Hest med fiolin i munnen

Og da han endelig var ferdig
svingte han seg opp på hesten
og red bort
mens han viftet med fiolinen

Og med et dypt bukk gav han den
til den første nakne damen han traff

Og ingen strenger
bandt dem

• Lawrence Ferlinghetti (1919-2021)
  Gjendiktet av Kate Næss (1938-1987)

Beat - dikt, tekster og fotografier fra en amerikansk generasjon
Den norske Lyrikklubben - 1994

DER ER EEN SANDHED

Der er en lille blomst
som kalles fred.
De dybe skillevande
gror den ved.
Og den har rødder
på den anden bred.

Og har du fældet dom
om godt og slet
og tvingende bevist,
at du har ret,
så har du taget sagen
lidt for let.

Thi større er
det virkelige spil
end selv din sandhed,
eller om du vil:
der er een sandhed -
og en sandhed til.

PietHein (1905-1996)

GRUK fra alle årene - bind IV
Grøndahl Dreyer

Man kan ikke diktere hva andre skal og ikke skal bidra med i en slik tråd.

"MIN tråd" ? Mener du vi har eiendomsrett til de trådene vi starter? Og dermed har rett til å slette eller refse innlegg som ikke faller i smak? Merkelig sensurpolitikk.

Ok, jeg skjønner, men finner det betenkelig.
Det blir mange gode dikt forbudt i tråden din! Hagerup, Øverland, Nordal Grieg, Jens Bjørneboe må skygge banen med sine mest uttrykksfulle dikt!

Det åpnes mange forskjellige tråder i dette forumet, og ikke alltid tar de den retningen trådstarteren kanskje hadde tenkt seg. At trådstarter skal ha kontroll over alle innleggene i "sin" tråd, oppfatter jeg som noe nytt og etter mitt syn uønsket. Jeg ønsker et åpent forum der det skal være høyt under taket.

Et annet spørsmål er hvordan du vil skille mellom politiske og ikke-politiske innlegg. Vil du for eksempel utelukke biskop Desmond Tutus kloke ord fra "din tråd"?

Hvis du er nøytral i en situasjon med urettferdighet, har du valgt undertrykkerens side.

(PS: siden du selv siterer en tysker, regner jeg med at det er greit at jeg siterer en sørafrikaner i tråden for norske dikt og sitater.)

I dag åpnet du en ny tråd for norske dikt & sitater. Jeg la inn et sitat av Kåre Willoch. En stund etter at sitatet var lagt inn tilføyde du - (ikke politisk) i overskriften. For så å slette hele tråden litt senere. Hvorfor slettet du tråden? Jeg opplever det som sensur.
For ordens skyld - her er sitatet.

De som forsvarer den israelske politikken overfor palestinerne, støtter en politikk som kan føre til hat og katastrofe for Israel.
- Kåre Willoch (1928-2021)
- Aftenposten 14.01.2009

De som forsvarer den israelske politikken overfor palestinerne, støtter en politikk som kan føre til hat og katastrofe for Israel.
-Kåre Willoch (1928-2021)
Aftenposten 14.01.2009

Takk for omtalen, denne settes opp på ønskelista :)

William Heinesen har jeg ikke hørt om, men det er så fint når man finner en bok hvor språket treffer en! Ønsker deg en fin uke.

Det ser ut til at vi er noenlunde i takt, Lillevi. Jeg er midt i kapittel 7 i Bokklubbens tobinds utgave fra 1971, og ergrer meg mye over både Scarlett og en god del andre, men er såvidt blitt presentert for selveste Rhett Butler, et tydelig frampek om noe som kan komme i fortsettelsen. Fin 17. mai ønskes til deg også!

Tusen takk for at du deler tankene dine underveis, Lillevi. Jeg har også fulgt med på diskusjonen omkring lesingen av Tatt av vinden, en roman som jeg leste for lenge, lenge siden. Det blir spennende å høre mer etterhvert som du leser deg gjennom denne boka!

Takket være Åsmund Ådnøy, og påfølgende diskusjon, er jeg i gang med gjenlesning av Tatt av vinden av Margret Mitchell. Jeg har en utgave i tre bind fra 1937 og er godt i gang med bind 1.

Jeg har ingen problemer med å se hvorfor jeg elsket denne boken som ungpike. En ny og fremmed verden åpnet seg for meg (vi er på 1960-tallet). Og jeg morer meg med gjensynet etter omkring seksti år. Ja, boken er rasistisk, og den romantiserer rasismen. «Negerslavene» fremstilles nærmest som velvillige familiemedlemmer. Den egenrådige Scarlett O’Hara fascinerer meg i dag som hun gjorde den gang. Kanskje var jeg rett og slett litt misunnelig på hennes viljestyrke, frittalenhet og mot. Men Scarlett har også sine sårbare sider, og jeg kan ikke unngå å få en slags godhet for denne (ufordragelige?) ungpiken.

Lange partier av boken kommer tilbake til meg mens jeg leser, andre har jeg fullstendig glemt eller husket feil. Tusen takk til deg, Åsmund, som gjennom din ramsalte kritikk provoserte meg til å ta bøkene frem igjen. Kanskje handler det om å lese verket på dets egne premisser? Kommer tilbake med mer når jeg ser hvordan dette utvikler seg.

Jeg ønsker dere alle en fin 17. mai!

Denne helgen bringer med seg nasjonaldagen vår, så det er kanskje ikke alle som har lagt opp det store løpet for å lese? Tradisjonen tro har jeg akkurat fullført en bok i dag, som jeg ofte gjør på fredager av en eller annen merkelig grunn. Siste bok lest er Telle til en, Telle til to, en ny krim av Søren Sveistrup. Den var veldig bra synes jeg. God og spennende historie, drivende fortelling og et godt språk. Den forrige boka hans, Kastanjemannen som kom ut i 2018 var også veldig bra.

Hva leser du, eller tenker du å lese neste gang? Skriv gjerne her i løpet av uka også hvis du vil dele noe om hva du leser da.

Ønsker alle bokvenner her på Bokelskere en riktig fin maihelg!

Du stiller et interessant, men svært omfattende spørsmål som det er krevende å gi et godt svar på. Det er grunnen til at jeg ikke har svart, og det vil jeg tro gjelder flere. Jeg har, som mange her, lest begge bøkene.

Rent generelt vil jeg si at Lev Tolstoj er en forfatter av et helt annet format enn Margret Mitchell.

Jeg kan gå med på at Scarlett O’Hara kan kalles en foregangskvinne. Men hvis du setter likhetstegn mellom foregangskvinne og feminist, er vi uenige. Feminisme er en politisk teori eller bevegelse. Jeg viser til tankesmien Cevitas politiske ordbok:

«Feminisme er teorien om politisk, sosial, økonomisk likhet mellom kjønnene. Det er en ideologisk tankeretning som legger til grunn at menn og kvinner skal ha like rettigheter og bli anerkjente som likeverdige individer.»

Jeg tar mitt eget fagfelt, sykepleien, som et eksempel. Fra gammelt av ble pleie av syke ansett som et simpelt arbeid, overlatt til fattige kvinner uten noen form for utdannelse. Diakonissene i Kaiserswerth (Tyskland), britiske Florence Nightingale og norske Cathinka Guldberg kjempet frem sykepleien til et respektabelt yrke, som krevde en yrkesutdannelse. På veien brøt de mange tabuer og konvensjoner. De utvidet kvinnerollen («kvinners handlingsrom») ved å skape et av de tidligste yrker kvinner kunne inneha. Disse sterke og modige kvinnene var alle foregangskvinner innen sitt felt. Men jeg har ennå til gode å høre dem omtalt som feminister. Hvilket de da heller ikke var.

Helt enig.