...Her kommer hun hals over hode inn i en kompakt sammenheng av mennesker som alltid har levd sammen, og som med eierens vane har gått rundt hverandre på en plass som de kjenner og kan og vet alt om, og enhver trussel mot det de er vant til, gjør dem bare enda mer sammensveiset og selvsikre. En øy blir forferdelig for den som nærmer seg utenfra. Alt er ferdig, hver og en har sin bestemte plass, egensindig, rolig og seg selv nok. Innenfor strendene deres fungerer alt etter ritualer som er beinharde av gjentakelse, og samtidig slentrer de gjennom sine dager så lunefullt og tilfeldig som om verden endte i horisonten.
Nok en gjenlesing av denne nydelige boken om farmor og Sofia en sommer i den finske skjærgården.
Helt greit med kjendisnavn som gjenbrukes, synes jeg. Jan Mehlum har for eksempel skrevet en hel serie krimbøker om Svend Foyn, hvor navnebroren riktignok tilhører "kjendisene" fra før forrige århundreskifte, men bøkene blir ikke dårligere av den grunn. (Kurt Stille kjenner jeg bare som skøyteløper. "Der er ingen ting i verden så stille som sne --- unntatt Kurt." var forresten en morsomhet i hans glansdager!)
Denne boka leste jeg for 3 år siden. Jeg ga den terningkast 5, men skrev ikke noen anmeldelse. Det burde jeg kanskje ha gjort. Boka gjorde inntrykk på meg, og i og med at jeg er like gammel som Linn Ullmann, så kjente jeg meg veldig igjen i tidsånden i de periodene hun beskriver.
Nå har boka blitt anmeldt i New York Times, og her er det som forhåpentligvis er en
gratis artikkel med anmeldelsen av denne.
Denne boka hørte jeg som lydbok, lest av Trond Peter Stamsø Munch.
Jeg har lest alt av P.D. James om Adam Dagliesh for mange år siden, og har vært fan.
Hvis det ikke var for at denne boka passer inn i årets leserutfordring i The 52 Book Club, så hadde jeg nok ikke hørt den ferdig.
Boka har samme univers som Jane Austen sin bok Stolthet og fordom, og bygger videre på historien der boka slutter, men med et drap og et mysterie som må løses.
Det var noe stusslig og rart ved å følge historien til briljante Jane Austen videre på denne måten. Hennes karakterer og deres beskrivelser blir liksom utflatet ved å lese seg gjennom denne boken. Jeg vet ikke om det er ment å være humoristisk eller satirisk (mener jeg leste det et sted), men det framstår ikke sånn. Jane Austen sin bok var begge deler.
I tillegg ble jeg irritert over oppleser sin stemme hva det gjaldt de kvinnelige karakterene. De var liksom så søte, litt dumme, uvitende - det ble bare veldig dumt.
Størstedelen av boken var samtaler og personkarakteristikker, og det var mange gjentakelser av Stolthet og fordom. Anbefales ikke.
Jeg oppfatter som deg - også snobberiet og arrogansen i situasjon. Ved å sette likhetstegn mellom hundeselgeren på gata og kapitalisten Rockefeller - brukes satire for å forsterke selvhøytidligheten og kapitalismen i den rådende klassen.
Uansett hvordan du nærmer deg The Great Gatsby - så vil du ha en interessant leseopplevelse! Ved tredje gangs lesing (ca 25 år siden) valgte jeg å legge vekt på de satiriske elementene i boken.
Jeg spurte barnebarnet mitt som nettopp er ferdig med High School om hun hadde lest boken. Joda, The Great Gatsby var pensum, den var lest og analysert - og hun likte boken godt! Da vi snakket om boken dukket episoden med mannen som solgte hundevalper utenfor en togstasjon og hadde et utseende som J.D. Rockefeller opp. Med denne episoden fikk Fitzgerald sagt mye om selvhøytidligheten til den rådende klassen i USA
Så moro! Håper du får en god leseopplevelse :)
Å vere i livet
(Tre vers til mor)
Dette: å vere i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.
Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der for
med alt det dei sjølve er.
Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.
Halldis Moren Vesaas (1907-1995)
Dikt i samling
Aschehoug
Du kan glede deg til flere kapitler! The Great Gatsby er den beste satiriske romanen fra jazzepoken jeg har lest. Den har alt! :)
Det hadde vært moro om mange bokelskere velger å bli med på dette i sommer! Jeg er godt i gang. Jeg har hørt på kapittel 1-3, pluss de to podcastene som leseklubben har lagd fram til nå. Tidligere har jeg sett filmen, og likte den veldig godt. Kommer tilbake med inntrykkene av boka etterhvert.
…..Skjønt levebrød - rik blir en ihvertfall ikke av å skrive lyrikk! For det første opplaget av debutboken - den kom i to opplag - fikk jeg 165 kroner. For den andre, 120.
Jeg vil slå et slag for Tove Jansson sin nydelige bok, Sommerboken. Det er en lun og fin bok om Sophia og farmor en sommer på en øy i den finske skjærgården. Boken er bygd opp av små fortellinger og kan leses et kapittel her, et kapittel der - eller hele boken i en jafs :) Denne prøver jeg å lese hver sommer, da den gir så mye. Nå må det legges til at jeg er veldig fan av Tove Jansson. I tillegg er jeg farmor nå, med en liten pike nesten på alder med Sophia i boken. Det gir en ny dimensjon.
Deilig solskinnsdag, sommerstemning, hvilestol på terrassen, - da passer det bra med en lett underholdningsroman. Tenkte jeg. Men SÅ lett hadde den ikke trengt å være. Gjentakende, langdryg, krampaktig "morsom", forutsigbar inntil det kjedsommelige. Cecelia Ahern får ha meg unnskyldt, men etter dette sludderet går jeg for en real krim!
Det er egentlig bare én ting du kan være helt sikker på, det at du aldri fullt ut kan forstå hvordan andre oppfatter ting, at de sjelden tenker på samme måte som deg. Alle lever i sin egen boble.
Vi kan ikke dø av sorg, vi mennesker, da ville alle som har mistet noen, dødd, og hvem har ikke mistet noen? Så blir håret i stedet slått i hjel av sorg. Det er Gud som sender sorgen ut av oss for at vi skal overleve, og der sorgen stråler ut, blir håret hvitt.
1925
dagen
mor skulle møta Gud
stod Olga og eg att heime
mor låg plankekledd på sleden
raudehesten vrengde augo
og stega skeivt inn i skjækene
iltre ord frå drengen
stogga av harde augnekast
I Jesu namn
på denne dag
Vakkert! Jeg fant frem The Collected Poems of Audre Lorde - og leste diktet.
Til de som ikke har rukket å få med seg lydfilene fra de bøkene leseklubben har lest: i sommer ligger alle lydfilene igjen ute, så her er det bare å sette i gang :)
I DAG GJEKK EG veldig tidleg ut,
fordi eg vakna endå tidlegare
og hadde ikkje lyst til noko…….
Eg visste ikkje kva veg eg skulle gå,
men vinden var sterk,
og eg gjekk den vegen vinden bles meg i ryggen.
Slik har eg gjort det heile livet, og slik vil eg at det alltid skal vere -
At eg går dit vinden ber meg, og ikkje lèt meg sjølv tenkje.
Fernando Pessoa (1888-1935)
Alberto Caeiros Poesi
Gjendikta av Øystein Vidnes
Flamme Forlag